Rabothytta har ei tomt man bare kan drømme om. Blant annet derfor bestemte vi i lille Hemnes Turistforening oss for å gjøre noe ekstra. Gi tilbake til samfunnet, sette pris på at vi fikk denne muligheten. Og vi ville også sette opp et bygg som hører til. Ikke et standard ferdighytteprodukt. Så vi leide inn noe av det beste Norge – og verden – kan by på av arkitekter, Jarmund/Vigsnæs Arkitekter (www.jva.no). De er mellom annet kjente for Sysselmannsgården og Forskningsparken i Longyearbyen og Turtagrø på Sognefjellet.
Når hytta nå står der er vi overbeviste om at vi har gjort gode valg. Og at arkitektene vi valgte var de som passet oss og prosjektet best.
Funksjon Hemnes Turistforening ønsker med Rabothytta å gi et attraktivt tilbud til hele skoleklasser og samtidig til paret eller familien. Området er et fantastisk laboratorium for alle typer naturfag, idretts- og friluftsfag og for undervisning innenfor klima. Derfor er hytta planlagt for å gi sengeplass til 30 personer. Med seks soverom og et soveloft/hems er det plass til alle.
Et annet vesentlig krav var opplevelsen av hytta som et naturlig element i naturen. Ikke bare skal hytta passe inn, men når den besøkende kommer inn skal hytta yte omgivelsene rettferdighet med generøse vindusflater og med en god farge- og materialbruk.
Materialvalg Vi ønsket å bygge med kortreiste høykvalitets materialer der vi kan. Trenor Vinduer på Hemnesberget var tidlig ute med å tilby vinduer. For å tåle det særs krevende klimaet på 1200 moh.ved Okstindbreen har vi fått vinduer med sikkerhetsglass og aluminiumskledning. Fra skogeiere i bygdene i nærheten har Hemnes Turistforening fått tettvokst gran som vi har produsert ytterkledning og innvendig panel/gulv av. Utvendig er treverket behamdlet med jernvitrol, vedlikeholdet skal dermed bli minimalt.
Sammen med arkitektene har vi arbeidet mye med kontakten med naturen også når man er inne. De generøse vindusflatene gir en utsikt som rett og slett tar pusten fra folk. Fargene fra ytterveggene (grå) går igjen inne i fellesarealene, og omramminger rundt vindu og dører er i stil innvendig de samme som utvendig.
Sikringshytta ble prefabrikert i bygda vinteren/våren 2018 og Sommeren 2019 var Klemetstua ferdig.
Om Klemetstua Klemetstua er oppkalt etter samen Klemet Persson som i store deler av livet sitt bodde sammen med familien under en hellar nederst i Leirbotnet. Han var en populær fjellfører for de som kom til området for å forske og oppdage, som Adolf Hoel og Charles Rabot. Etter at Klemethellarn ble restaurert og var en populær turistattraksjon i mange år, ble den til slutt sprengt i fillebiter. Gjerningsperson og motiv er fremdeles ukjent. Nå får Klemetstua tjene som minne om de som hadde ei sterk dragning mot fjellene her, og som åpna opp for oss andre.
Konstruksjon Ulikt hovedhytta som er bygd som et “vanlig” bindingsverkshus er Klemetstua bygd av massivtre. Det betyr at grunnkonstruksjonen er 10 cm tykke treplater i alle vegger, og 14 cm i golv og tak. Treplatene er prefabrikkerte med ei vekt på opptil 1000 kg, og de ble montert med helikopter. Utenpå massivtreet er det 15 cm isolasjon i vegger/golv, og 20 cm på taket. Fotavtrykket mot bakken er knappe 70 kvm, og det er “en lek med kvadratet”. Selve hytta er kvadratisk, og allrommet er også kvadratisk. Og alle vindu. I hovedhytta er det rektangelet og trekanten som er i fokus.
