Blåmerket sti fyller 100 år

Hvorfor ble stiene blå?

På 1920-tallet begynte frivillige i det som den gang het Friluftsklubben, en forening av friluftsentusiaster, å merke stier i Østmarka, slik at flere skulle finne veien inn i skogen. Blått ga god kontrast mot den mørke skogen og var lett synlig også i skumringen. Etter at Friluftsklubben innledet samarbeid med Oslo og Omegn Turistforening, forløperen til dagens DNT Oslo og Omegn, var også rødt lansert som merkefarge, men valget falt på blått i 1926. Rødt ble fargen for skiløypene, og slik er det fortsatt i lavlandet.

Dette skjer i jubileumshøsten

💙 Kom deg ut-dagen, søndag 6. september: Aktiviteter for hele familien og egen jubileums-natursti for barna i anledning 100 år med blåmerket sti.
Les mer om det som skjer på Kom deg ut-dagen

🍕Jubileumskveld på Kobberhaughytta, tirsdag 6. oktober kl. 18.30: Det blir blant annet foredrag om de første stiene ved Even Saugstad og pizzaservering. 
Finn ut mer og bli med på markering 👇

🥾 Guidet tur langs den første stien, onsdag 21. oktober og søndag 25. oktober: gå fra Passerud til Langvann med Even Saugstad som guide.
Meld deg på 👇

Den første stien: Skullerud til Langvann

Den aller første blåmerka stien gikk fra Passerud ved Skullerudstua og inn til Langvann i Østmarka. Den kan du fortsatt gå, forbi Den første varde, Østmarkskapellet og Smalvann. Turen er 5 km én vei og går i lett terreng.

En tur gjennom markahistorien

Spør du Saugstad om hva som gjør den første stien verdt å gå i dag, kommer svaret kjapt.
-Stien fra Skullerud til Langvann gir et gjennomsnitt av Østmarka: Her får vi både lette furuåser og tung granskog, flere typiske Østmarka-tjern og bratte stier. Og gamle ferdselsårer, ikke bare den første blåstien. I samme område gikk også Østmarkas første lysløype og flyktningeruta, sier han.

Underveis passerer du spor etter pionerene selv: I den bratte kneika nær Smalvann anla Friluftsklubben trappetrinn i grov stein som fortsatt ligger der. Og like ved ligger Smalvannhula, som Milorg brukte under krigen.
-Her er det bare å glede seg til en spennende tur på alle fire for den som tør!

Pent antrukne herrer med slips, og damer i skjørt

Få kjenner Østmarkas historie bedre enn kjentmann og forfatter Even Saugstad, som blant annet står bak boka «Østmarka fra A til Å». Han forteller at skogen var annerledes da Friluftsklubben startet merkearbeidet.
-På 1920-tallet var den gryende friluftsbølgen i ferd med å ta tak i folk, i alle fall de som hadde tid og overskudd etter en lang og ofte hard arbeidsdag. I utgangspunktet var det for det meste de som hadde noe å gjøre i skogen som ferdes der: jegere, fiskere, skogsarbeidere og fastboende på småbrukene, sier Saugstad.

Ildsjelene i Friluftsklubben ville ha folk lenger inn i skogen.
-De var opptatt av helse, sunnhet og det som da ble kalt kroppskultur. Mange var herrer i kontorjobber som gjerne ville ut etter en arbeidsuke, men det var også flere kvinner med. Friluftsklubben hadde tidlig en kvinnelig formann! På bilder fra den gangen ser vi pent antrukne herrer med slips og dressjakke på tur, og damer i skjørt, selvfølgelig.

Vi fører arven videre

I dag er det rundt 2800 km blåmerka stier i Oslo og Akershus, som holdes ved like av rundt 400 frivillige i DNT Oslo og Omegn og turlagene. Dag Olav Brækkan, ruteansvarlig for marka og naturforvalter i DNT Oslo og Omegn, forteller at selve jobben har endret seg forbausende lite på hundre år.

-Stiene må ryddes for trær og kvist, det gjøres tilrettelegginger der det er for vått, merkene på trærne må gås over, og noen ganger må vi ha nye skilt. Alt er håndarbeid og må gjøres der ute, sier Brækkan.
-For alle oss som holder på med stiarbeidet er det en stolthet i å holde stiene godt ved like, slik at det er best mulig å gå på for turfolket. Så det er jo stas at det vi holder på med har en hundreårig historie. Vi fører arven videre. Og det bidrar til at de som kommer etter oss også kan få oppleve skauen.

Hele Oslos felles friluftsområde

Også politikerne hyller den frivillige innsatsen. Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, kaller Oslomarka for hele Oslos felles friluftsområde.

At det i år er 100 år siden frivillige valgte den lyseblå merkefargen, møter hun med takknemlighet.
-Blåmerkingen, sammen med arbeidet med å tilrettelegge stier, er det som gjør skogen, naturen og friluftslivet tilgjengelig for folk. Jeg tror knapt det er mulig å overvurdere hvor viktig den frivillige innsatsen, fra blant annet DNT, er for friluftslivet i Norge, sier Vea. 

Byråden har for øvrig sin egen favoritt blant stiene: turen inn til Oslos geografiske midtpunkt ved Nedre Blanksjø, som hun gjerne går med de to små barna sine, langs den litt roligere stien fra Grinda i stedet for ruta fra Sognsvann.

For mange er nærheten til marka noe av grunnen til at de vil bo i Oslo, tror byråden. De kan leve et urbant liv i byen og samtidig oppsøke pusterommet skogen gir i hverdagen.

Mange av de blåmerka stiene ligger i Akershus, der lokale turlag står for vedlikeholdet. Lars Gustav Monsen, fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet i Akershus, opplever at innbyggerne både er glade i og stolte av nærheten til marka, som brukes til rekreasjon, naturopplevelser, jakt og fiske.
-Jeg er både takknemlig og imponert over den tiden og innsatsen frivillige har brukt på å merke og vedlikeholde stiene gjennom hundre år. Frivilligheten sikrer at marka er tilgjengelig, og at man kan ferdes der trygt, uten å være kyndig på kart og kompass, sier Monsen.

Selv kjenner fylkesråden stiene i Akershus-delen av marka godt. Som ivrig fisker er han mye ute og tester ulike vann i Romeriksåsen, gjerne flere ganger i uka i fiskesesongen.
-I sommer har jeg særlig ofte besøkt Ulvedalstjerna i Gjerdrum og Mastutjern mellom Nittedal og Gjerdrum. Fisken biter bra, men jeg setter ut igjen det aller meste, sier han.

Gå den første stien selv

Du trenger ikke vente på et arrangement. Ta T-banen til Skullerud, finn de blå merkene ved Skullerudstua og gå i sporene til pionerene. 

Hva ville pionerene sagt?

Hundre år etter at de første blå merkene kom opp, tror Saugstad at ildsjelene ville nikket fornøyd.
-Jeg er ganske sikker på at de hadde vært fornøyd med at stiene deres fortsatt blir brukt og at arbeidet deres fortsatt blir husket. Og de hadde sikkert vært fornøyde med at skogen nå har fått nasjonalparkvern, sier han, og legger til at de nok hadde blitt overrasket over hvor nær marka utbyggingen på Skullerud har kommet.

Hva håper han selv jubileumshøsten fører til? 
-Jeg håper folk får lyst til å bruke marka enda mer, og bli nysgjerrige på tidligere tiders aktivitet.

Slik merkes stiene i Oslomarka

Det står et blått merke på en furu over Bjørnsjøen. Det er der fordi noen tok seg gjennom kratt og kvist med sag og kvistsaks i mai for at du skal finne fram i juli. Slik har Oslomarkas 2800 kilometer med blåmerka sti vært holdt åpne, sammenhengende, siden slutten av 1920-tallet

Les mer og se video

Les mer og se video