Blåmerket sti fyller 100 år

Hvorfor ble stiene blå?

På 1920-tallet begynte frivillige i Friluftsklubben å merke stier i Østmarka, slik at flere skulle finne veien inn i skogen. Blått ga god kontrast mot den mørke skogen og var lett synlig også i skumringen. Etter at Friluftsklubben innledet samarbeid med Oslo og Omegn Turistforening, forløperen til dagens DNT Oslo og Omegn, var også rødt lansert som merkefarge, men valget falt på blått i 1926. Rødt ble fargen for skiløypene, og slik er det fortsatt.

I dag er det rundt 2800 km blåmerka stier i Oslo og Akershus. De holdes ved like av rundt 400 frivillige i DNT Oslo og Omegn og turlagene.

Den første stien: Passerud til Langvann

Den aller første blåmerka stien gikk fra Passerud ved Skullerudstua og inn til Langvann i Østmarka. Den kan du fortsatt gå, forbi Den første varde, Østmarkskapellet og Smalvann. Turen er 5 km én vei og går i lett terreng.

Pent antrukne herrer med slips, og damer i skjørt

Få kjenner Østmarkas historie bedre enn kjentmann og forfatter Even Saugstad, som blant annet står bak boka, Østmarka fra A til Å. Han forteller at skogen var et annet sted da Friluftsklubben startet merkearbeidet.
-På 1920-tallet var den gryende friluftsbølgen i ferd med å ta tak i folk, i alle fall de som hadde tid og overskudd etter en lang og ofte hard arbeidsdag. I utgangspunktet var det for det meste de som hadde noe å gjøre i skogen som ferdes der: jegere, fiskere, skogsarbeidere og fastboende på småbrukene, sier Saugstad.

Turfolket holdt seg den gangen mest i områdene nær gårdene i det som nå er randsona til marka, som Oppsal, Bøler, Skullerud og Klemetsrud. Men ildsjelene i Friluftsklubben ville ha folk lenger inn i skogen.
-De var opptatt av helse, sunnhet og det som da ble kalt kroppskultur, og de satte pris på å formidle turglede fra deler av marka som ikke var så kjent. Mange var herrer i kontorjobber som gjerne ville ut etter en arbeidsuke, men det var også flere kvinner med. Friluftsklubben hadde tidlig en kvinnelig formann! På bilder fra den gangen ser vi pent antrukne herrer med slips og dressjakke på tur, og damer i skjørt, selvfølgelig.

En tur gjennom markahistorien

Spør du Saugstad om hva som gjør den første stien verdt å gå i dag, kommer svaret kjapt.
-Stien fra Passerud til Langvann gir et gjennomsnitt av Østmarka: Her får vi både lette furuåser og tung granskog, flere typiske Østmarka-tjern og bratte stier, slik Østmarka-turer fra vest til øst gjerne er. Og gamle ferdselsårer, ikke bare den første blåstien. I samme område gikk også Østmarkas første lysløype og flyktningeruta. Muligheten for en rast på Østmarkskapellet eller Skullerudstua hever jo også turen, sier han.

Underveis passerer du spor etter pionerene selv: I den bratte kneika nær Smalvann anla Friluftsklubben trappetrinn i grov stein som fortsatt ligger der. Og like ved ligger Smalvannhula, som Milorg brukte under krigen.
-Her er det bare å glede seg til en spennende tur på alle fire for den som tør!

Hva ville pionerene sagt?

Hundre år etter at de første blå merkene kom opp, tror Saugstad at ildsjelene ville nikket fornøyd.
-Jeg er ganske sikker på at de hadde vært fornøyd med at stiene deres fortsatt blir brukt og at arbeidet deres fortsatt blir husket. Og de hadde sikkert vært fornøyde med at skogen nå har fått nasjonalparkvern, sier han, og legger til at de nok hadde blitt overrasket over hvor nær marka utbyggingen på Skullerud har kommet. Hva håper han selv jubileumshøsten fører til? 
-Jeg håper folk får lyst til å bruke marka enda mer, og bli nysgjerrige på tidligere tiders aktivitet.

-Hele Oslos felles friluftsområde

Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, er ikke i tvil om hva marka betyr for byen.
-Oslomarka er hele Oslos felles friluftsområde, samtidig som det er hjemmet til et fantastisk mangfold av dyr, planter, fugler og kryp. Det fantastiske med marka er at det er helt gratis å være der. Du kan bade, plukke bær, sanke sopp og nyte ski- og fotturer uten å betale en krone, og det er bare en kort buss- eller T-banetur unna, sier Vea.

For mange er nærheten til marka noe av grunnen til at de vil bo i Oslo, tror byråden. De kan leve et urbant liv i byen og samtidig oppsøke pusterommet skogen gir i hverdagen.

At det i år er 100 år siden frivillige valgte den lyseblå merkefargen, møter hun med takknemlighet.
-Blåmerkingen, sammen med arbeidet med å tilrettelegge stier, er det som gjør skogen, naturen og friluftslivet tilgjengelig for folk. Jeg tror knapt det er mulig å overvurdere hvor viktig den frivillige innsatsen, fra blant annet DNT, er for friluftslivet i Norge.

Uten blåmerkingen tror Vea mange hadde holdt seg unna stiene.
-Trygge, merkede stier åpner opp skogen, også for de mer uerfarne turgåerne. Vi vet at for å få flere ut i naturen, så er denne enkle tilretteleggingen ekstremt viktig.

Byrådens favorittur

Selv har byråden en fast tur hun gjerne tar med de to små barna sine.
-Vi pleier å gå inn til Oslos geografiske midtpunkt ved Nedre Blanksjø. Der er det mulig å både bade, klatre i berget og overnatte i telt. Vi pleier å velge stien fra Grinda, i stedet for den litt travlere ruta fra Sognsvann, sier Vea.

-Takknemlig og imponert

Også på Akershus-siden av marka settes den frivillige innsatsen høyt. Lars Gustav Monsen, fylkesråd for kultur, tannhelse og frivillighet i Akershus, har ansvar for friluftsliv i fylket. Hans inntrykk er at innbyggerne både er glade i og stolte av nærheten til marka, som brukes av mange til rekreasjon, naturopplevelser, jakt og fiske.
-Jeg er både takknemlig og imponert over den tiden og innsatsen frivillige har brukt på å merke og vedlikeholde stiene gjennom hundre år. Frivilligheten sikrer at marka er tilgjengelig, og at man kan ferdes der trygt, uten å være kyndig på kart og kompass. Det betyr utrolig mye for den enkelte og samfunnet i stort, sier Monsen.

For folkehelsa mener fylkesråden at den lave terskelen er avgjørende.
-Det å komme ut i naturen er åpenbart bra for både kropp og sjel. Man holder seg fysisk aktiv, enten man går, sykler eller padler. Samtidig er det lett å finne fred og ro. Selv om mange bruker marka, er det fortsatt svært god plass.

Fylkesrådens favorittur går til fiskevannene

Selv er Monsen en ivrig fisker som tester ulike vann i Romeriksåsen, gjerne flere ganger i uka i fiskesesongen.
-I sommer har jeg særlig ofte besøkt Ulvedalstjerna i Gjerdrum og Mastutjern mellom Nittedal og Gjerdrum. Fisken biter bra, men jeg setter ut igjen det aller meste, sier han, og legger til at timene ved vannet gir ny energi.

Dette skjer i jubileumshøsten

•     Kom deg ut-dagen, søndag 6. september: Aktiviteter for hele familien og egen jubileums-natursti! [LENKE og stedsinfo]

•     Jubileumskveld på Kobberhaughytta, tirsdag 6. oktober kl. 18.30: foredrag om de første stiene ved Even Saugstad. [LENKE: påmelding]

•     Guidet tur langs den første stien, onsdag 21. oktober og søndag 25. oktober: gå fra Passerud til Langvann med Even Saugstad som guide. 

Gå den første stien selv

Du trenger ikke vente på et arrangement. Ta T-banen til Skullerud, finn de blå merkene ved Skullerudstua og gå i sporene til pionerene.