For at vi som samfunn skal lykkes med inkludering er det viktig med møteplasser hvor mennesker møtes på tvers av kultur- og landbakgrunn. På tur med Turgruppa til topps kan man knytte nye vennskapsbånd samtidig som man blir bedre kjent med nærmarka og andre kulturer. Trondheim Røde Kors og TT har i mange år hatt et tett og godt samarbeid om gruppen, og vi ønsker alltid nye deltakere velkomment til å bli med på tur!
Løkkan frivilligsentral
Hilde G Skaret og Tove Kristin Strømsvåg
Dette trekantsamarbeidet er vinn-vinn for frivilligsentralen og de fleste som er med på turene.
Her opplever vi naturlige og gode møter mellom mennesker, gjensidighet, dialog, inspirasjon og mye glede. I 8 år har vi motivert og rekruttert nye turgåere på vår ukentlige språkkafe og andre arena vi treffer nykommere. At folk kan ta med familie og venner og treffes på flere felles arena resulterer i bedre integrering, deltagelse, folkehelse og livskvalitet. Flere som en gang var nye selv har gjennom turene holdt kontakten og ikke minst vært viktige og gode erfaringsspredere og ressurspersoner for både nye og norske. Frivilligsentralens to ansatte har med glede vært med som frivillige i Til topps i 6 og 8 år. I tillegg til å komme oss ut i naturen og bli bedre kjent i vårt nærmiljø sammen med nye innbyggere har vi fått viktige relasjoner og nettverk til glede og nytte for frivillighet, deltagelse og aktivitet på mange områder. Busstur, konsert, overnatting og å bestige Galdhøpiggen er en unik opplevelse og et minne for livet, mens de regelmessige lokale turene er et viktig bidrag til integrering, inkludering og deltagelse. Opplevelsen av et positivt og trygt fellesskap er gull verdt. Noen flyktninger forteller deler av sin dramatiske historie for første gang her. Erfarne innvandrere får delt sine kunnskaper, vi helnorske kan dele og lære noe på hver tur og nye kan stille spørsmål. F eks den ivrige afrikaneren fra et krigsherjet land som spurte “Hvorfor har dere så mange postkasser her i skogen?” Både han og vi lo godt da det ble klart at det var fuglekasser. Turene er uformelle, usedvanlig sosiale, stemningen er god selv i “drittvær”, og mat, historier, sanger og erfaringer deles. Både for gamle og nye trondhjemmere er turene en flott åte å møtes på og har bidratt til varige personlige relasjoner, viktig nettverk som har gitt jobb, øvelseskjøring, skiturer og selvfølgelig mange kjente å hilse på på gata.
Lærer
Mange elever klager over at på skolen er det altfor mye bok og skriving, for lite snakking. Turgruppa gir mulighet for å snakke!
Som lærer ser vi nye sider hos våre elever. De snakker norsk på en utvungen måte. Her gjelder ikke “Hvem er best” eller “Hvem scorer flest poeng på prøven.” De forteller gjerne om egne turer i eget land og hvordan de har tidligere brukt naturen; de har gjetet dyrene, vært på jakt, bodd i fjellene, vært geriljakrigere, de har vandret over landegrenser for å komme i sikkerhet fra krig.
Ved å være i naturen sammen med trygge nordmenn kan de komme mer til seg selv, oppleve naturen som rekreasjon, et sted de hviler i og får krefter. De kommer i kontakt med mange andre, fra mange nasjoner. Her får de en felles opplevelse og felles historie med andre.
Jeg har opplevd elever med ingen eller svært liten skolegang fra hjemlandet, som i turgruppa fremstår sterk, sikker og i stand til å uttrykke seg. De blir friere og gladere både av å være i friske luft, bruke kreftene og være sammen med så mange forskjellige folk.
Det er en episode der vi gikk sent på våren og vi oppdaget noen planter som hadde fått blomster. Noen damer fra Afghanistan ble helt over seg, de gjenkjente planten og snakket i vei om hvordan den ble brukt i hjemlandet. For en glede, noe kjent og kjært var der i den trønderske skogen!
“Walk and Talk” er glimrende norskundervisning!"
Opal, oppfølging og kvalifisering i omsorgsenheten i Trondheim kommune.
Toppturen til Norges høyeste fjell var et lokkemiddel, men underveis opplever flere andre sider som fellesskap, naturopplevelser og fysisk aktivitet som positivt.
Ansatte ser turgruppa som positivt for ungdommene, et sted å bli kjent med andre, få nye opplevelser, få et mer aktivt forhold til naturen i Norge og man tenker at det å være aktiv i naturen gjør alle mennesker godt.
Turleder
Gunnar Kleiven (72) Født i Vågå, og bodd i Norge hele sitt liv. Vokst opp på gård og natur har også vært et friluftsarena hele livet.
Turgruppa: - Oppleve hvordan andre har hatt det, ikke alle som har hatt det så godt som oss. Litt annet forhold til livet.
Mer ansvar som turleder.
Frivillig
Torsto Tengelsen (68) Født i Sverige, vokst opp i Jevnaker og bodd i Trøndelag siden 1974.
Som barn, lekte ute bestandig. Var i skogen. På ski, akte på kjelke, laget snømenn. Flere somre var jeg sammen med bestefar på Valdres på fiske. Der fikk jeg forberede båten, fikk ro, satte garn, steke og røyke fisk, forberede hytta.
Turgruppa: -Det sosiale er viktig. Jeg treffer mennesker fra mange verdens land, og får trimme. Det er interessant å høre hvordan de som er ikke født i Norge ser på Norge som land.
Deltager
Rozina Mahari Zgta (51) Bodd i Norge i 9 år. Født i en liten by i Eritrea. 12 år gammel flytet til en by i Sudan. Jobbet i Hellas.
Der jeg vokste opp var det ørkenlandskap med varme og tørke. Damer gikk ut bare for å handle, og de fleste brukte buss eller drosje, men jeg gikk, og måtte alltid være sammen med familie eller venner. Jeg var ikke som de andre, jeg liker å gå! Men var aldri i natur. Når jeg kom til Norge var det annerledes. Her kan jeg gå tur. Min situasjon var vanskelig, jeg kunne ikke norsk. 4 måneder etter jeg kom til Trondheim var jeg på toppen av Galdhøpiggen!
Da jeg kom til Norge, jeg hadde mye bekymringer, dårlige følelser, trist. Det var vanskelig på skolen; det var vanskelig både å huske og lære norsk. Jeg fikk råd om å gå tur. Det var viktig for meg sosialt, å være sammen med andre mennesker. Det var første gangen jeg hørte Trøndersk, og hørte andre dialekter. Så er det frisk luft, og jeg sover godt.
Jeg har hatt vondt i rygg og knær og min lege sa ikke gå vanlig tur, du må gå der det er ujevnt, i natur. Og det hjelper meg, jeg ikke fikk medisin, bare å gå tur. Knær og rygg er bedre. Jeg klarer ikke å gå alene, så gruppen er viktig for meg.
Deltager
Seyda Husseini (18) Bodd 3 år i Norge.
Født i Afghanistan, flyktet til Pakistan. Bodde i en storby. Var bare i byen, ingen trær, ingen kontakt med natur. For å komme til natur måtte du reise 3 timer eller mer.
Jeg er med i Turgruppa fordi jeg liker å være ute i frisk luft. Jeg liker å være kjent med alle disse menneskene. Man kan snakke norsk med dem og bli bedre til å snakke norsk. Det er så koselig. Jeg føler meg fri når jeg er ute i naturen.
Deltager
Sabira Sarini (18) "Har bodd her 1 år og tre måneder æ".
Født i Afghanistan, men vokste opp i Pakistan. Bodde i en stor by der det var ikke natur som her. I Pakistan finnes det store fjell som var fine, men ikke så grønn som her. I byen gikk vi tur til gravlunden. Det var det eneste stedet du kunne gå på tur.
Er med på tur fordi jeg blir kjent med nordmenn, og andre personer. Du kan øve norsk. Og bli kjent med andres kultur, tradisjon, religion, hvordan de bor, hvor kommer de fra. Jeg elsker å være i natur. Jeg liker å ta bilder. Jeg føler at når man er trist og har masse depresjon så kan man gå tur i naturen og blir rolig. Og kan kjenne hvordan det går med ditt liv.
Deltager
Ibsa Kedir Mohammad (20) Født i Etiopia, flyktet til Egypt da han var 15. Kom til Norge i 2018.
Naturen var en del av mitt hverdagsliv i Etiopia. Jeg følte meg trygg i naturen, men det var viktig å være hjemme når det var mørkt fordi det var farlige dyr. I Egypt var det ingen kontakt med natur i det hele tatt. Det var bare bygninger. Turgruppa er et sted hvor du kan bli kjent med nye folk og du kan bli kjent i mange nye områder i og rundt Trondheim, men også andre deler av landet. Det er sosialt.
Folk i Norge er veldig interessert i naturen. Jeg har lært i Norge at jeg må passe på naturen - før hadde jeg ikke peiling at hvis du ikke passer på vil det bli ødelagt. Jeg har lyst å prøve å sove i telt og gjøre forskjellige aktivteter knyttet til naturen.
