Vinteren 2013 fikk Trondhjems Turistforening (TT) en henvendelse fra Trondheim Røde Kors om behov for en turleder til å lede treningsturer. Dette var begynnelsen av det som har vært ett av Trondhjems Turistforenings inkluderingsinitiativer, og et lite lokalt eventyr for oss personlig. En "lærer ved å gjøre"-prosess; fra å være en turgruppe for "å integrere flyktninger", til det "Turgruppa Til Topps" er i dag, et møtested for de som er født et annet sted i verden og har bodd kort eller lang tid i Norge (flyktninger, migranter og immigranter) og de som er født her.
Publisert: 22. september 2023 Skrevet av:
Hanne og Sten Paltiel
DNTs tilbud
En ansatt ved Trondheim Røde Kors, og to frivillige turledere fra TT organiserte og ledet samtlige 12 treningsturer det første året. Rekruttering av turdeltagere og frivillige gikk tregt. Treningsturene startet og sluttet ved Røde Kors huset på Nardo, et kjent og kjært sted for flyktninger, men det bød på få naturopplevelser. Etter hvert torde vi utvide og prøve en tur i Bymarka - nølende og spent, ble den annonsert og dagen kom - flere rakk ikke bussen, noen møtte opp feil plass, andre møtte til feil tidspunkt, tekstmeldinger føk frem og tilbake uten at hverken avsender eller mottaker egentlig forsto den andre.
Slik gikk resten av denne tursesongen, famlende i kommunikasjon, men vi holdt fast på å møte “i naturen”, og forsøkte å forberede oss til topptur til Galdhøpiggen i juni. Etter Galdhøpiggen fra Spiterstulen, fire erfarne turledere fra TT erklærte "aldri igjen", ihvertfall "aldri igjen på denne måten". Å lede en gruppe med 35 personer på høyfjellet med mange hundre andre mer eller mindre erfarne rundt seg, ble en sikkerhetsutfordring som vi ikke ønsket å gjenta.
I løpet av denne første sesongen ble vi kjent med dedikerte lærere fra voksenopplæring (TROVO) som stilte på tur som frivillige, ansatte fra enhet for enslige, mindreårige flyktninger som ble med ungdommer som en del av deres jobb, ansatte ved Løkken Frivilligsentral som stilte som frivillige, og frivillige rekruttert fra Røde Kors Introduksjonsprogram. Samtlige ga innsikt og kunnskap fra sitt ståsted. En kjernegruppe av helt nødvendige samarbeidspartnere krystallisert seg slik at rekruttering ble lettere (f.eks. lærere sikret at informasjon om turene ble synlig på skolen og aktivt prøvd å rekruttere, på Røde kors og Frivilligsentralens språkkafeer ble informasjon om turgruppa brukt som lesetekst), kommunikasjon bedret seg (lærere hjalp med utforming av turinformasjon, og innspill om forenkling av alt muntlig og skriftlig informasjon), Røde Kors rekruttert en Aktivitetsleder som laget og oppdatert en hjemmeside, og administrert alt informasjonsmateriell, utsendinger mm.
Erkjennelse av at det burde helst være en frivillig for hver turdeltager på treningsturer, slik at alle har noen å gå sammen med, og ha mulighet å snakke med, aktualisert at mange flere frivillige måtte rekrutteres. Det var en jevn "sig" av frivillige fra samarbeidspartnere, fra TT, gjennom Facebook siden. Mange kom og gikk, men for hvert år ble det et økende antall som dannet en solid base av aktive, engasjerte frivillige.
Hvem deltar? Flyktninger fra krig og elendighet, og kjærlighetsflyktninger. Arbeidsimmigranter. Høyt utdannete og analfabeter. Unge og voksne, familier og enkeltindivider. Noen har bodd i Norge i uker og måneder, andre i mange år. Så er det nordmenn som er født og oppvokst i Norge. Det er de som har gått til fots mellom kontinenter og de som har utfordringer med å gå. Noen kommer på en enkelt tur for så aldri å komme tilbake, så er det de som kommer på hver eneste tur.
Litt historikk: ET NASJONALT PROSJEKT
"TIL TOPPS" ble lansert i 2007 som et nasjonalt initiativ av Røde Kors, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Den Norske Turistforeningen (DNT) og Kommunesektorens organisasjon (KS). Den ble markedsført som "Norges sprekeste integreringstiltak". Konseptet var å danne lokale turgrupper der flyktninger og frivillige ble invitert å være med på regelmessige treningsturer, og om sommeren på en fjelltur til Galdhøpiggen. Galdhøpiggen-turen ble organisert av Røde Kors, IMDI, DNT og KS for turgrupper fra hele Norge. Ca. et tusen mennesker deltok på tur til Galdhøpiggen. Den årlige Galdhøpiggen-turen ble arrangert for siste gang i 2018.
Fjelltur
Å bli med på en fjelltur til Norges høyeste fjell var en stor motivasjonsfaktor for mange deltagere. Etter våre opplevelser på Galdhøpiggen det første året, satte vi et tak på antall deltakere totalt på fjellturen. I tillegg satte vi krav til både deltagere og frivillige som ønsket å være med på fjellturen; deltagelse på minst 4 treningsturer, kunne påvise turklær som var ednede og prioritet til nye deltagere i det inneværende året. Gjennom flere treningsturer hadde vi mulighet å observere og vurdere både fysisk kapasitet, og generell egnethet å være med en stor gruppe på høyfjellet.
Fra 2013 tom 2018 var Galdhøpiggen samlingssted for mange andre turgrupper fra hele Norge. Dette nasjonalt integreringsprosjekt ble avsluttet i 2018. Da ble det naturlig å speide etter topptur i TTs egne nærfjell. Storsola i Sylan rager 1711 moh, på grensen mellom Norge og Sverige. Dette er en takknemlig fjelltur i et barskt fjellområde, med Nedalshytta som naturlig base. Og slik ble det i juni 2019; en ettermiddag med bål og aktiviteter i litt hustrig vær sammen med to aktive studenter fra DNT UNG. Middag. Og dans organisert av to ivrige kvinner fra Trondheim Internasjonale Folkedansklubb - en hel aften! Åtte personer sov i lavvo, flere for første gang. Fjelltur dagen derpå med spenning og moro, mye vannføring og elvekrysning, vær og vind og samhold.
Å lede en tur med mange som har til dels svært begrenset norsk språk kunnskaper, har svært ulike vær- og beklednings kunnskaper, og er vant til mer autoritært lederskap, gir andre utfordringer enn å lede en alminnelig organisert fellestur for TT!
Å finne vinterruter i naturen i Trondheims “nærområder” som starter og slutter i nærheten av offentlig transport, og i tillegg er egnet for 30-50 personer som går til fots, har krevd en del utforskning.
Å rekruttere “nok” frivillige tok ca. 5 år.
Vær
De fleste turene har hittil vært på vinterhalvåret. Turene avholdes uansett vær og vindforhold. Å få forståelse for "bra nok" bekledning under fuktige og kalde forhold er utfordrende. Men tross dette, er det et kjennetegn for denne turgruppen at INGEN har snakket i negative fortegn om vær. Tross våte sko, gjennomvåte jakker, blåfrosne fingrer, snøbyger som tar ikke slutt mens vi gjemmer oss under noen grantrær for å spise matpakken, er det godt humør. Denne positive stemningen er smittsom og varmer!
Inkludering?
De første årene av "Turgruppa Til Topps", i vår iver etter“å integrere” la vi for mye fokus på å introdusere turdeltagere til den norske turtradisjon; få flest mulig deltagere og å vise og fortelle “så mye som mulig”. Men betydningen av jevnbyrdighet åpenbarte seg etter hvert. Å ha like mange deltagere som frivillige, å lytte fremfor å snakke, å oppleve fremfor å informere. Hvilke ulike måter kan vi danne trygge og tydelige rammer?
Nå får alle nye frivillige et skriv om hva det betyr og hva det forventes av de frivillige. Samtlige oppfordres om å delta på Røde Kors sine Obligatoriske kurs, og gjerne Migrasjonskurs. Disse gir et grunnlag for bedre å møte flyktninger, migranter og immigranter.
Gjennom «Turgruppa Til Topps» har vi forsøkt å gjøre kjent ulike friluftstilbud i TT (“Kom deg ut-dagen”, “Barnas Store Fjæredag”, RETT UT turtilbud). Dette som en del av å “lose” frem til ulike tilbud som er tilgjengelige for alle. S å en naturlig gjennomtrekk i Turgruppa har vært et ønske. Enkelte treningsturer er koblet til deltagelse i andre arrangement for den “generelle befolkning” med andre samarbeidspartnere f.eks. Naturvernforbundet.
Flere fra «Turgruppa Til Topps» har blitt frivillige i TT; klippere på en post i TOPP7, baktropp på TOPP7, brødbaking på Rønningen under Kom deg ut-dagen, hyttedugnad, deltatt på rutemerking i Sylan sammen med ruteansvarlig. Så er det alle de personene som har blitt kjent på kryss og tvers, folk som ellers vil aldri ha blitt kjent, historier de vil aldri ha hørt. Både deltagere og frivillige forteller om møter med “kjentfolk” på bussen og i byen. Noen forteller om hyttetur. Noen forteller om kaffebesøk, og noen om middagsbesøk. Noen forteller om hjelp med CV og jobb. Andre forteller om at nå forstår de at det er ikke bare nordmenn som har et forhold til natur. Mange forteller om snille folk som vil dem vel og gir av sin tid, sin kunnskap og av seg selv, og som viser dem tillit.
Så, definitivt, «Turgruppa Til Topps» har gjennom sitt 8-årige liv vist seg å være en god inkluderingsarena.
Suksessfaktorer
Samarbeid og tydelig rollefordeling!
Trondhjems Turistforening: turplanlegging og turledelse.
Røde Kors Trondheim: økonomi (det er et mål at turdeltagelse og fjellturen er gratis for deltagere), aktivitetsleder (administrasjon) og rekruttering.
Løkkan Frivilligsentral: rekruttering og motivering.
TROVO: rekruttering, motivering og faglig hjelp til formidling.
OPAL: rekruttering og motivering.
Bak fra venstre: Tove Kristin Strømsvåg (Trondhjems Turistforening og Løkkan Frivilligsentral), Hilde Skaret (Løkkan Frivilligsentral), Kari Hustad (TROVO, Trondheim voksenopplæringssenter) og Carlos Ayala (OPAL, oppfølging og kvalifisering i omsorgsenheten i Trondheim kommune). Foran fra venstre: Maria Knutsdotter Langås (Trondheim Røde Kors) og Hanne Paltiel (Trondhjems Turistforening)
Vi er stolte av å ha jobbet frem en slank, bærekraftig modell som er uavhengig av enkeltpersoner. Dette har vært mulig takket være godt samarbeid med de “riktige” samarbeidspartnere; det er nå kun tre personer i arbeidsgruppe (en fra Røde Kors, en fra Løkkan Frivilligsentral og en frivillig fra TT). Arbeidsgruppen har to fysiske møter pr år; ett på høsten for å evaluere vintersesong og fjellturen, og å legge en plan for hele det kommende året. Og ett møte på vårparten for å planlegge fjellturen. På høstmøtet er en person fra TROVO og Opal invitert. Resten tar arbeidsgruppa pr epost og telefon. Frivillig Aktivitetsleder i Røde Kors administrerer Facebook siden, sender ut alle informasjonsskriv om turene, tar bilder fra turene, og holder en oppdatert kontaktliste av årets deltagere og frivillige.
Veien videre
"Turgruppa Til Topps" i Trondheim har vært aktiv siden 2013. Mye har skjedd i disse årene, men målet om inkludering står ved. Skillet mellom deltakere og frivillige er mindre tydelig. Flere tidligere deltagere kommer på “gjestebesøk”eller blir frivillige ressurser. Demografien i Trondheim endrer seg, antall flyktninger, migranter og immigranter som kommer til Trondheim endrer seg. Så det kan tenkes at andre TT-tilbud kan dekke dette behovet. Men vi erfarer at denne Turgruppa også dekker et behov for ulike grupper i samfunnet. Mange opplever at dette en trygg plass å være, og kan fremstå som en viktig ressurs i denne settingen. Vår holdning er at en ærlig årlig evaluering vil kunne vise veien videre.
