Dagen før Kristi Himmelfartsdag var det mange som møttes ved Stange kirke for å dra videre mot Gjøvika i færre biler på grunn av små parkeringsplasser. Hadde flere brukt sykkelen, ville problemet vært mindre!
Publisert: 18. mai 2026 Skrevet av:
Sidsel Gotaas
Inspirasjon
Foto: Helene Landheim
Som vanlig fordelte vi oss i tre grupper. Gruppe en travet i vei og jeg vet ikke hvor mye de fikk sett av naturen og alt som finnes i den av små og større ting, men de gikk så fort at de gikk seg litt bort.
Vi andre kunne ta det litt mere med ro og fant ut at det var hinderløype vi hadde begitt oss ut på. Ved det første hinderet så vi små granblomster på et nedfallent tre. I mine skolebøker for svært lenge siden, sto det at granen blomstret hvert syvende år. Senere har man vært nødt til å finne en annen forklaring og den er at hvis temperaturen i sommermånedene året før overstiger en hvis temperatur, vil blomsterknopper dannes og dermed blomstre året etter.
Ved neste hinder fikk vi høre at bøndene nå hadde begynt å dyrke trærne horisontalt!
Turen gikk i et fint terreng( bortsett fra hinderløypa) og vi var nær Mjøsa og rullestensstrender og kom etterhvert til et gammelt festningsanlegg fra eldre jernalder og folkevandringstiden. Her ligger det en lang mur som bukter seg som et forsvar mot eventuelle fiender fra vest og syd. Et sted var det også vann innenfor murene. Senere ble det bygget i allefall tre gravhauger. Dette området er fredet.
Noen av oss gikk opp på Sotenberget der vi fant en fin furustokk og så ut over Mjøsa og Totenlandet der vi så både Skreikampen, Balkehøyden, Kapp og Gjøvik. På vår vei videre var det mange nedfalne furutrær med store rotvelter. Ellers når furuer faller i stormen, brekker de fordi de får pelerot som avløser knipperoten når de blir større. Her hadde ikke dette skjedd da jordsmonnet er svært tynt og trærne hadde ikke funnet nok sprekker å sette røttene ned i. Vi så en skogsmaskin da vi startet på turen, så det blir nok ryddet etter hvert.
På toppen av Sotenberget så vi både knollerteknapp og skogfioler som lyste opp. Og videre på turen kom vi over mange plastrør. Disse måtte undersøkes, men vi fant ikke noe av interesse nede i rørene. Antagelig var det plantet noen trær her som ikke hadde overlevd.
I Hammerstadmarka er det også en del eldre husmannsplasser. Vi gikk forbi en av dem. På de store gårdene i Stange var det bruk for mange folk i arbeide. De fikk tildelt et jordstykke som de kunne dyrke til eget bruk og ha noen husdyr. I dagens jordbruk har maskinene overtatt og selv om åkrene er store, må den ene bonden ha arbeid utenfor for å få en lønn å leve av. På min sykkeltur hjemover, tok jeg en annen rute og fikk se alle de store, flotte jordene der spirene nå er kommet opp. Jeg gleder meg over at det nå er kommet et fint sildrende regn i noen dager. Det gjør naturen godt!
Ha en fin 17. mai alle sammen!
Neste onsdagstur 20.mai starter fra Idrettsplassen på Ilseng kl 1030
PS. Jeg har nå pensjonert meg fra denne jobben som jeg stertet med i 2008. Da gikk jeg på alle turene og hadde med et stort fotoapparat og tok mange bilder. Nå er det på tide at yngre pensjonister tar over denne oppgaven fra de neste turene. Hvem tar utfordringen?
