Vi må nesten si oss fornøyd med den vinteren vi har hatt – så langt. Nils Jørgens værrapport med lett snødryss og nykjørte løyper var nettopp det vi ønsket oss, om -11 C kunne være i kaldeste laget for noen. Men alle som trillet ut av bilene som parkerte, spente på seg skiene og borte ble de inne i skogen.
Publisert: 06. februar 2026 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Alle foto: Eva Jønsrud.
Et mildere klima de siste åra har sikkert skjemt oss bort for streng kulde. Men vi tar likevel utfordringen når kulda slår til, om det itte behøver å være -28C. Så Anne gjorde samme turen i dag også i «bare» -11C, om hun nå var blitt 15 år eldre siden den gang.. Mens Marit, som snart er 94 år, holdt base ved Vollkoia, blid og ivrig på sine runder.
Føret, med stadig påfyll av florlett snø, ga oss ypperlige forhold i løypa. Og granskogen var så kledd inn i snødyner som den ikke har hatt før i vinter. Vakkert! Så i dag tok vi oss god tid i sporet, stoppet innimellom for virkelig å nyte synet.
På Blåmyrskoia var det samlet 18 som koste seg med Sissels boller, mens sangen til Hans også priste bakerne. Solvår leste videre om eneboeren Josef, og praten måtte også få litt tid før nedfarten. Vollkoia og Harald tok inn 11 til boller, niste og mye prat. Til sist ble Halvards dagspoesi lest høyt om «Gapestokk», som vi hører og ser eksempler på nå hver dag! Brutalt og trist! Da kan vi prise oss lykkelig, der vi kan gå ut, spenne på oss skia og gli av sted i vinterlandet. Jeg fristes til å ta med siste verset til Hans om «De hvite vinger», der snøfjonene faller ned som i dag:
«Slik ender ferden for de lydløse krystaller, forunderlige skapninger for øyet å se. De ble til mektige vinterhaller, som vi kan glede og fryde oss ved. Så stille de kommer fra skyenes sfære og dekker vår verden til naturens ære. Velkommen du hvite sne.»
Stor takk til fyrbøterne, løypekjører og bollebaker. Vel møtt att neste onsdag!
