Så fikk vi snø da – endelig. Det var som «himlen hadde åpnet seg» der det lavet ned.
Publisert: 15. januar 2026 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Alle foto: Eva Jønsrud.
Men så meldte et nytt problem seg: attsnødde veger. Sjøl om veien opp til Vollkoia var brøytet i dag tidlig, så ble det ganske snart ugreit å kjøre. Heldigvis møtte vi ingen på turen opp.
I dag ble ikke Blåmyrskoia varmet opp. Vi skulle holde til på Vollkoia og gå turer derfra. Og vi lot ikke vente med å spenne på oss skia, for så å gli ut i «eventyrskogen» der alle løypene nå var kjørt opp. Det er en spesiell følelse når du for første gong prøver sklien på skiene. Herlig!
Så kunne Harald ønske oss velkommen inn i ei varm koie. Vi ble 12 i dag, som fikk servert boller av Hildegunn, som smakte god etter skiturent! Sjøl om vi var færre enn vanlig, så hadde Hans Martin ei historie av Odd Børresen å dele med oss. Hovedpersonen i historien var nok på vår alder, for vi kunne nikke gjenkjennende til mye i fortellinga – bortsett fra at gutten trodde at det var gørr kjedelig å bli voksen!
Og sangen vår ble sunget av full hals – jeg tror jammen det vart flerstemt også!!
Så kunne vi gå ut i vinteren. Heldigvis hadde det sluttet å snø. Og da det hadde kjørt mange biler nedover att, føltes det tryggere å kjøre nå.
Neste onsdag blir det fyrt opp på Blåmyrskoia. Og vi håper at vi får beholde vinteren slik vi har den nå! Stor takk til fyrbøter Harald.
