For en flott dag som møtte oss i dag: rund sol og noen få kuldegrader som endelig hadde fått slutt på flere dager med mange varmegrader som tærte på snøen! Men åssen var skiløypene nå? Isete og harde?? Litt bekymret ankom vi parkeringa, som var nokså full av ubrøytet og isete snø. Men – ALLE løypene var nykjørte – i løpet av en sein gårskveld og natt! Tusen takk, løypekjører! Dette ga oss kjempefine forhold!
Publisert: 08. mars 2024 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Og på Vollkoia sto Sissel og Øyvind og tok imot oss. De var på ei ukes besøk fra Trondheim, og da var Onsdagsturen et av hovedmålene for «våre» 2 trofaste veteraner! Vi måtte ta oss tid til en prat og takk for sist! Og flere veteraner ankom også Vollkoia i tur og orden: Marit, Astrid, Oddmund og noen til, så de ble 8 som hadde base her i dag.
Alle foto: Eva Jønsrud.
Mens vi andre «suste» avgårde til Blåmyrskoia. Det var en ufattelig flott glid i dag! Og vel oppe, så viste 38 par ski langs veggen at her var det fullt innadørs! Og lyden av prat hørtes godt ute før vi gikk inn gjennom døra!
Hans Martin ønsket vel møtt og forklarte at det ble en liten endring i vår faste timeplan i dag! Vi skulle starte med burdagssangen da vi hadde en jubilant blant oss: Sissel «rundet» år, og ble hedret: først med sang og så fikk hun servert bollen i en fin trekopp med en ildsprutende rakett på toppen! Vel fortjent til en tidligere leder!
Og da Sissel først hadde ordet, benyttet hun sjansen til å vise sine felleski, som hun følte seg veldig trygg med. I tillegg til feller, var det også stålkanter, som gjorde det var lett å bremse eller stoppe hvis farten og forholdene ble for vanskelige. Og bindingene kunne også flyttes fram og tilbake, alt ettersom hvilken virkning vi ønsket at skiene skulle ha: i bratte motbakker eller utover! Virkelig noe som passet oss med litt dårlig balanse og andre skavanker.
Deretter fulgte vårt faste program med Hans’ sang, bolle og Solvårs lesning om Bjørn. I dag hørte vi hvordan hans oppfatning av seg sjøl i oppveksten hadde vært. Han så ikke for seg at det ville bli et normalt liv, ja, ingen kunne bli glad i en som han med hans utseende og vedvarende fysiske defekter. Inntil han møtte Peder, som SÅ mennesket Bjørn INNE i kroppen. Et partnerskap i nærmere 20 år, har gitt Bjørn et helt nytt liv: full utdanning og jobbing, der han får vist hva han evner.
Vi fulgte rørt med i livshistoria – spesielt glade er vi som kjenner til eller har møtt Bjørn «på hjemmebane» i diskusjoner eller foredrag. For et flott menneske!
Så begynte de mest unaue å røre på seg, mens flere hadde mere å prate om. Til sist kunne Sissel og Øyvind, slik de pleide, ta med seg de siste på en lengre hjemtur. Skjønt itte så lang som det vi hadde i «gamle dager» da vi gikk om Tjernsmyra, Haugsetra, Tørrbustilen, Høienhall og Stormyra! I dag ble det Bokkåsen og Stormyra. Det var langt nok. Åra har gjort noe med oss! Men gleden over å gå på ski med de naturopplevelser og fellesskap det gir, er like sterk nå som da! Tusen takk for turen vi fikk sammen i dag.
Og som en naturlig avslutning på dagen, var flere av oss samlet på årsmøtet i HHT på Hamar. Og der fikk Onsdagsgruppa mye oppmerksomhet som den gruppa med flest turer og deltakere gjennom året. Vi fikk beskjed om å reise oss – og ble hedret med klapping fra de øvrige deltakerne! Tusen takk!
