Onsdagsgruppas siste tur før ferien møtte oss på en værmessig sympatisk måte: sol fra blå himmel og en temperatur som lokket oss til korte arm- og beinklær. Sjøl vinden hadde lagt seg til ro. Så til St. Olav rant den ene bilen etter den andre, og slapp ut blide fjes og ivrige gåere, som ble orientert av Solvår om hvordan de 4 gruppene skulle gå i dag.
Publisert: 19. juni 2026 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Gruppe 1 skulle gå via Bokkhølkoia til Nybusjøen, mens gruppe 2 nesten like langt, men i roligere tempo. Gruppe 3 går til Bukkhølkoia, og en rolig runde så langt de ønsket før retur til Haugsætra. Gruppe 4 skulle rusle opp til Haugsætra og så langt som ønskelig og formen var.
Når alle hadde gjort seg opp en mening om dagens gruppe, var det praktisk at de i samme gruppe, skulle bile sammen videre til Haugsætra. Slik fordelte ca. 37 seg og ferden kunne fortsette til Haugsætra, der vi fikk tildelt leder både foran og bak. Så la vi i vei. Da vi på forhånd var advart om våtere myrpartier, hadde nok alle fjellsko som kunne tåle at vatnet stedvis gikk over kloppene. Og hvis noen var så uheldige å bomme på kloppene og sank ned i gjørma, fikk de testet fjellskoenes lovnad på tetthet for vatn: det som hadde kommet inn i skoen, ville forbli der – inntil den ble tømt!
Stien var lett å gå: rett bortover. Men derimot utfordret stein og røtter såpass, at blikket måtte stadig være fokusert på hvor vi satte foten. Likevel kunne vi raskt legge merke til alle fuglekassene som var satt opp – men var det rugende fugl i de?? Med litt oppmerksomhet var det sjelden å høre eller se fugl også. Bekymringsfullt!! Skogen var også stedvis hogget, men overalt var det blåbærlyng, litt tyttebærlyng – delvis i blomst nå, multeblomster (hannblomst for det meste, så ingen grunn til å komme igjen om noen uker!!), nydelig gule bekkeblom, kvite skogstjerner, noen hvitlyng dukket også opp – og plutselig noen få tettegras, som er karakteristisk med sin vakre blå blomst over noen blad i rosett trykket mot marken, som jeg hadde lært ble brukt til å syrne mjølk med. Mange klopper ledet oss over blaute myrstrøk. Med god balanse og staver greide vi dette uten noe uhell – kanskje ei, som måtte tømme skoene på Bokkhølkoia.
Foto: Eva Jønsrud.
Kommet hit ble det ei god pause rundt leirbålet, som itte var fyrt opp i dag. Her vi kunne se Osvald Røhrs samling i 2 koier, av alt slags utstyr som tømmermenn hadde benyttet for noen mannsaldrer siden. For oss i dag vitner det om et hardt liv – også når vi visste at vintrene den gang var mye mer snørike enn nå!
Herfra gikk turen raskt – helt til Nybusjøen for de raskeste, og litt tidligere for gruppe 2. Etter en god rast, ble det ble samme veien tilbake, delvis langs Flagstadelva, som har sin opprinnelse fra myrene her og renner ut i Åkersvika.
Tilbake til Haugssætra, som nå lå stille, men ventet på sau og kanskje kuer, har historier om et aktivt og godt liv, slik ei historie vi kunne lese om på Bokkhølkoia: Aletta Rosenberg (1903 – 2008) var datter på Blystad gård, som hadde seter på Haugsetra (Høksetra). Moren, Agnes Blystad ble tidlig enke, og Oletta ble tidlig budeie for henne. Først hadde hun sine yngre søsken med som gjetere, seinere egne barn (i alt 5). Det var ingen kjørevei til setra, bare en sti forbi Bokkhølkoia. Så alt måtte bæres eller kløves med hest. Men Oletta feiret sin 102 årsdag her på setra (1. aug. 2005), og ble 105år! Så det må ha vært et sundt liv – tross alt!
Dette var siste felles onsdagstur før sommerferien. Da ønsker vi hverandre
EN GOD SOMMER – med mange fine turer – til vi møtes til nye turer 5. august.
