
Onsdagsstur 5. mars
Det ble den mest strevsomme turen denne vinteren. Og det på grunn av harde løyper og isete spor.
Skrevet av: Hans Martin Nissen og Eva Jønsrud
Jeg tok av skiene og gikk på bena opp den bratteste bakken. På flatmark gikk det veldig fort med en dravillig hund foran meg. Så vi kom oss opp til Blåmyrkoia og fyr i ovnen fikk vi. Mens koia ble varmet opp gikk vi den vanlige ekstra runden. Det gikk fort i de isete sporene. 9 andre ivrige skigåere kom seg også opp til Blåmyrkoia. Så det ble både koselig prat, sang, og lest fortelling ved siden av gode boller. Når vi skulle dra ned igjen hadde sola bak et tynt skydekke tint snøen såpass at vi fikk en fin tur ned til Vollkoia. Der hadde det vært 13 deltakere til stede.
Hans Martin
Turrapport fra oss som var på Vollkoia

Dagens værrapport fra Hans Martin ble nok mottatt med stor skepsis. Harde løyper var skummelt for oss, sjøl om «sløret» sol og mange varmegrader normalt ville lokke. Derfor ble vi først 11, som valgte Vollkoia som fast base i dag. Seinere kom 2 til som hadde gått en lengre runde først. Ute i løypa var det også flere enn oss. Det var flyktninger fra Ukraina som prøvde ski for første gang. Forholdene i den harde løypa var derfor ekstra utfordrende for disse, men de var både ivrige og blide og greide alt fiskebein oppover, og forsiktig utoverbakke! Og diagonalgang bortover! Godt å være trygge her i Norge og langt vekk fra krig og redsel!
Og jommen var Dag Erik ute i løypa – med krykker og 5 uker gammel hofte! Så flott at det fortsatt er deler å få for veteraner!! Og formen var betraktelig bedre i dag enn for 2 uker siden. Så det hjelper godt for helingen å bevege og bruke kroppen mest mulig!
Etter mange runder og hyggelige samtaler i forbifarten, fant vi veien inn til Harald i godt oppvarmet koie. Liflig duft av gjærbakst fra ovnen gjorde det ekstra koselig, der vi benket oss rundt bordet – som akkurat hadde plass til alle. Harald hadde funnet fram noen gamle Aukrustfortellinger, som fikk fram glad latter av forfatterens fantasifulle beskrivelser av personer og handlinger. Vi måtte – uten blygsel – innrømme at beskrivelsene kjente vi igjen fra vår tidlige barndom! Sjøl om den posisjonen som handelsbetjenten hadde i Alvdal, var ganske ulik de som sto bak disken i våre butikker!
Så begynte de første å komme ned igjen fra Blåmyra. Sjøl om varmegradene hadde myket opp sporene, hadde alle tatt av seg skiene i brattbakken. Så alle kom seg velberget ned att, heldigvis.
Vi takker fyrbøterne for jobben som var gjort, bakeren for boller - og for samværet.
Det lå mye bekymring i tanken på åssen forholdene ville være neste onsdag.
Men - onsdagstur blir det… sikkert!! Vel møtt!
Og uka deretter er vi alle, tradisjonen tro, invitert opp til den store Blåmyrskoia, av Olav, som også tilbyr kjøring av de som itte kommer så langt på ski lenger. Og serveringen blir som alltid: nystekte vafler, kaffe og saft mm. Bare å glede seg. Vi satser på full deltagelse!
Onsdagsgruppa de neste ukene
Se også

