Onsdagstur fra Brumunddalssætra til Brumundsjøen 4. juni 2025

Men alle bilene som møttes på Kvilheim, måtte reduseres og deltagerne fordelt i færre biler pga liten parkeringsplass på Brumundsætra.  Dette gikk raskt og greit unna og spesielt praktisk da Hans Martin foreslo at de som skulle gå i samme gruppe, også kjørte sammen.  Raskt fordelte vi oss slik at vi ble 10, 11 og 5 i gruppene 1,2 og 3. Vi rakk også å gratulere Hans Martin, som hadde valgt å feire 80-årsdagen sin sammen med sin Kari, hunden sin – og Onsdagsgruppa på turen denne dagen! Flott gjort, sjøl om bløtkaka manglet!

Gruppe 1 var raskt avgårde, mens gruppe 2 hadde en roligere start på samme strekning. Veien gikk forbi sætra,  men gikk snart over på en sti. Her var det mye røtter og steiner – og etter hvert våte myrstrøk som utfordret balansen til det ytterste!  De som hadde staver hadde stor nytte av disse i dag.  Turen gjennom skogen viste oss et vedvarende teppe av blåbærlyng. Her vil det bli mulighet for mye bær om en måneds tid!? Og plutselig tittet multeblomsten fram – enkeltvis - og flere samlet etter hvert. Men var det både hunn- og hannblomster samlet, slik at det blir multebær seinere? Der stoppet kunnskapen vår. Vi må nok heller ta en høsttur hit!

Så gikk vi gjennom områder dekket med myrull. Vakkert!! Og innimellom fant vi også litt kvitlyng på noen tørrere tuver. En klokkelignende klase med rosa blomster. Men snur vi bladene rundt, er disse kvite – derav navnet, forklarte Grete, vår kyndige naturkjenner.  

Noen ble nok bløte der kloppene sank nedi myra. Mens ei bru førte oss tørt over Brumundelva, som har sitt utspring fra sjøen. (Sannsynligvis også den som forklarer navnet på både sjøen og Brumunddal: Dalen der elva bruser, skvulper – avledning av brim=brenning)

Så plutselig var vi framme: ei stor hytte tilhørende Furnes jakt og fiske. Og området rundt var gjort trivelig for å sitte og kose seg.  Gruppe 1 hadde alt spist nista si og overlot å sitte til oss. 

Nå kunne vi ta sjøen i øyesyn: En liten robåt lå og skvulpet i vannkanten. Mens sjøen lå speilblank og stor, men med tydelig sumpområder rundt.  Den ble demmet opp omkring 1750 for å skaffe vatn til industrien i Brumunddal. I 1910 ble den demmet opp ved et finurlig kammersystem, slik at de fikk en bedre kontroll på vatnet, som også fikk en større omkrets. Sjøen er også et attraktivt hekkeområde for våtmarksfugl.  Men disse så vi itte i dag. Sjøen rommer mye ørret, og har gitt nødvendig matauk i tidligere tider.  Dette vitnet ei tavle om, der to ble minnet da de druknet under fiske i 1836.

Også lokale Guttorm P. Haugen hadde gitt ei artig tegning på do-døra av «Trollfisk». Så her har det nok vøri livat!!

Området ble fredet som naturreservat 18. desember 1981.

Turen tilbake gikk raskere enn oppover.  Vi traff på noen sauer nærmere sætra, som nok var sluppet på fjellbeite de siste dagene.  Vi får håpe de får en fin og fredelig sommer.  Også med tanke på at vi skal bli mer sjølforsynt med mat! Det er også blitt noe vi må forberede oss på.

Tusen takk for godt turfølge – på en tur som vi følte ga oss mye av både syn og kunnskap - og koselig prat. Et rolig tempo der fortroppen ventet på de aller bakerste!

Neste onsdag går turen til Lavlia og Brennsæteråsen – nr. 47 i Turboka.  

Vel møtt att da!