Med hodet fylt av inntrykk fra Ingunns vinterorkans herjinger langs kysten, så lød Hans Martins melding om «Stille vær, bra løyper og -10C..» trygt og forlokkende foran dagens onsdagstur. Og resultatet så vi alt på parkeringsplassen, der bilene rullet inn og ut rullet kjente turkamerater med sekk på ryggen og skia i handa.
Publisert: 02. februar 2024 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Inne på Vollkoia satt Harald alt klar med varm hytte og bøker med gode historier. Marit var alt på plass som første besøk. Dette var også hennes første vintertur, og derfor uten ski – så langt. Men kanskje kommer skiene med seinere…
I flokk og følge forsvant alle, noen oppover mot «brattbakken», mens andre valgte en slakere stigning om Bjørsetra. Skogen har fortsatt beholdt vinterkåpa på, og naturen rundt lå jomfruelig og kvit. Et vakkert syn som vi tok inn i både hode og hjerte! Og tillot oss å være glade for å bo her vi gjør!
Alle foto: Eva Jønsrud.
Det er lite å se av dyretråkk nå, bare et par haraspor, en rev og noen «perlebånd» av tråkk etter orrer og andre vi itte helt kunne bestemme hvem som var markøren. Men tydelig at de var på leit etter noe spiselig. Det er alltid koselig å se at det fortsatt er liv i skogen, sjøl om vi aldri greier å få øye på disse – enten de befinner seg i tretoppen eller nede på bakken. Det er blitt mye så mindre av alt – spesielt elg og rådyr pleide alltid å ha krysset løypa på flere steder. Disse var helt fraværende nå. Veldig trist egentlig. Men skiføret var ypperlig og løypene fine.
Blåmyrskoia var ganske full i dag. Karis boller lå alt over en varm ovn og ble «nybakt» att, mens praten gikk lystig i gleden over å møtes. Vi var 30 som fikk boller å spise før Hans Martin ønsket oss vel møtt og ga oss sangen vi skulle synge. Solvår leste et par kapitler til fra boka til Bjørn, der han beskriver hvordan han hadde det som ungdom med sin legning tidlig på 80-tallet. Heldigvis har det skjedd en stor utvikling i hvordan samfunnet aksepterer homofili i dag.
Så begynner de ivrigste å ruste seg til å gå videre. Og snart er 27-28 skipar borte fra veggen, mens et par etternølere fortsatt sitter og prater. Til sist er disse også på gli nedover bakkene, forbi Bjørsetra, stopper ved skiltet som forteller om rester etter flere setrer som har vært her. I dag går turen helt rundt Stormyra og Lekmyrskoia tilbake til Vollkoia. Her har det vært 4 på besøk.
Og så en glad takk for følget, stor takk til Kari bollebaker, fyrbøterne og turleder.
