Nils Jørgens værmelding fra Vollkoia med -14 C, kunne hatt en medvirkende årsak til at frammøtet var noe mindre enn vanlig i dag. For noen var nok dette i kaldeste laget, sjøl om det slett itte er uvanlig midt i januar måned. Kan vi ha blitt litt mere «frøsne» etter mange milde vintrer?
Publisert: 30. januar 2026 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Jeg husker ennå godt 6. januar i 2010. Med -28 C var vi 7 som var samlet på Vollkoia. 2 fortsatte helt opp til Blåmyrskoia: Anne Nilsen, som også var møtt i dag, og ei til hadde skrevet seg inn på Blåmyrskoia før de returnerte til Vollkoia!! Også undertegnede kom helt opp til Blåmyra, men var engstelig for at de som ventet på Vollkoia, skulle bli redde for at noe kunne ha skjedd da jeg itte returnerte så raskt som jeg hadde lovet! Så jeg snudde der. Dette var før vi hadde mobil! Hva skulle vi ha gjort uten den i dag??
Men i dag var det bare halvparten så kaldt som for 16 år sia.
Men – VI var også 16 år yngre da!
Alle foto: Eva Jønsrud.
Med nykjørte løyper og en forsiktig fallende puddersnø som kledde naturen, kunne 18 samles på Blåmyrskoia, mens 8 holdt til på Vollkoia. Føret var nydelig og turen gjennom skogen var eventyrlig i dag! Og inne på begge koiene ventet varme boller, høytlesning – og en allsang på Blåmyrskoia.. Noen kom også innom på tilbaketuren og hilste på når de passerte Vollkoia. Det er alltid koselig å treffes ,nytt skal utveksles og smørning diskuteres!
Fyrbøter Dag Erik hadde et sjølforskyldt uhell på tilbakeveien. Den ene staven stoppet den venstre skia med den følge at han gikk på hodet. Litt blodig og forslått kom han ruslende tilbake på ei ski, der Grethe tålmodig sto og ventet som hun hadde lovet, da Dag Erik gikk helt alene. Og det er en regel vi alltid har hatt i Onsdagsgruppa: gå aldri alene. Og hvis du likevel gjør det, så si ifra til noen som da venter til du er trygt framme.
Stor takk til løypekjører, fyrbøterne, bollebaker – og hverandre for følge og samvær.
Vel møtt neste onsdag – på ski eller på beina med staver!
