Onsdagstur på ski 21.02.24 Vollkoia-Blåmyrskoia

På Vollkoia hadde Harald fått full fyr på ovnen, så vi. Der satt sannelig Oddmund i sola – hans første besøk her i vinter.  Veldig koselig å se ham – frisk og blid.  Og Marit sto klar til sine runder rundt tjernet, men tok seg tid til å hilse og prate med kjente. Mens Harald gjorde klart innadørs til å ta imot de som ønsket å holde til her nede i dag.  I alt var de 7 personer, som innimellom skiturene, kom innom for å spise niste, få servert bolle og artige og «sanne» historier – og hjalp Harald med kryssord.  Men itte minst: den gode praten er så viktig!

Men de fleste hadde Blåmyrskoia som destinasjon og forsvant derfor raskt videre opp gjennom skogen.  Og for en gli det var i dag!  Det var en fryd å få fart med bare noen stavtak. Noen blir racere med skia på, og har full fart helt fram.  Mens andre koser seg med å se etter spor av dyr og fugler, finne artige formasjoner i trær og busker, eller rett og slett nyte sola og lyset over snøen. Noen få haraspor og en enslig elg hadde krysset løypa der vi gikk.  Ellers var det stille, bare lyden av stavtak og noen som pratet, hørtes.  Naturens stillhet. Rene medisinen!

Det var mange skipar som alt sto oppstilt framme ved Blåmyrskoia.  Og innadørs var lyden av prat ganske høylydt, mens Helene gikk rundt og sørget for at alle som ville ha bolle, fikk det.  Hans Martin ønsket så vel møtt til  alle 32 som var samlet.  Han fortalte at vintersesongslutt på Karmel, måtte flyttes fra 10. til 17. april pga konfirmantsamling der.  Det går jo greit for oss.  Så stemte «blandetkoret» vårt i med en Hans P-produksjon, der vi sang om oss sjølve og alt vi kunne oppleve på en onsdagstur.

Nils-Jørgen hadde nå klart alt for årets fjelltur 19. – 23. august formet i et skriv som vi fikk utdelt.  Det blir Thon Hotel Skeikampen der vi også var i fjor. Det er et fint turområde med mange muligheter. Turkomiteen gjør en flott jobb for oss, og gir oss gode og trygge valg, alt etter form og lyst.  

Det ble anbefalt å være tidlig ute med påmelding og heller trekke seg hvis det var nødvendig. Tidligere erfaring har vist at disse turene var svært populære.  Så grensen på ca. 50 blir raskt oppfylt.  Ellers var alle nødvendige opplysninger gitt i brevet vi fikk.

Deretter slapp Solvår til med mere lesing fra Bjørns bok, som griper oss… Nå fortalte han om en far som bar ham mye – og alltid til sengs, før han ble for stor gutt.  Det var fortelling om en varm og omsorgsfull familie for en sønn som trengte ekstra mye hjelp og tilrettelegging pga klumpfot og «løse» hofter. Ukjente problemer for alle oss som itte har vært borti tilsvarende.  Det var beundringsverdig hvordan Bjørn har taklet alle disse «handikapene», som helt tydelig ga ham en utfordrende start på livet videre, og ble den han er blitt! Fantastisk - og vitner om en sterk og positiv livsvilje!

Da stønna var over og de første startet ut til skiene, møtte vi en gjeng ungdom som hadde gravd fram bålpanna og krakker å sitte på, tent opp grillen og hadde  alt pølser klare til å spise utenfor koia.  Det er 1. vinterferieuke nå, så disse var helt klart i den pulja.  De bodde på ei sæter på Kjeltåsen, ei koselig sætergrend. som vi tidligere alltid var bortom før vi fortsatte Haugseterrunden på hjemvei. Vi var nok litt sprekere da – men så var vi også 10 – 15 år yngre!

Med et så glitrende føre og vær, lot vi oss friste til å legge hjemturen via Bokkåsen og over Stormyra til Vollkoia.  Aldeles herlig.  Og på Stormyra fant vi spor etter orrhanaleik.  Ikke så mye som det pleier å være, men sporene dannet et fint «perlemønster» bortover snøen.  Så kunne vi i fantasien se for oss hvordan kampen hadde vært i grålysninga en kald vintermorgen. Veldig intens og nærmest elektrisk spenning i lufta der de store orrene kjempet om orrhønas gunst.  Og kampen var uten nåde.  Den kunne gå på livet løs.  Men den eldre og større er oftest den sterkeste!

Tusen takk til bollebaker og begge fyrbøterne som fyrer opp og gjør at vi får ei trivelig stønn – den som betyr mest for det  fine samholdet vi har.

Vel møtt til ny tur neste onsdag! Og for å minnes «vår» Sigrid, som nettopp er gått bort, som minte oss på: «Hold sammen. Ta godt vare på hverandre!»