Dagens onsdagstur gikk i noen av Hamars viktigste nærturområder i Klukhagan og Frøbersberget og har et stort nettverk av stier, turveier og sitteplasser tilpasset alle aldersgrupper.
Publisert: 17. september 2026 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Alle foto: Eva Jønsrud.
Fra barnehagen ved starten av turen vår, med mange lekemuligheter og plutselig en spennende hønsegård med mange fargerike høns som gikk fritt rundt omkring.
Så en gapahuk med sitteplasser både med og uten tak, kvilesteder med utsikt utover Mjøsa og et godt kupert – og til dels utfordrende - terreng for de som ønsker å holde kroppen i best mulig form. Hele tiden var vi omgitt av eldre skog, mest furutrær, noe gran og bjørk, rogn og mye buskvekster. Men høsten hadde alt satt sitt preg på naturen: mye var visnet, mens andre lyste opp i vakre høstfarger.
Et sted var det plantet mye eik som sto inne i plastbeholdere, beskyttet for rådyr og elg. Visstnok finnes det eldre eiketrær her, som utgjør en sjelden og verdifull edel-løvskog så langt nord, men disse så ikke vi på turen. Hele området ga oss følelse av ro og nærhet til en urørt natur – kvaliteter som gir god rekreasjon til turgåere.
Parkeringsplassen ble raskt fylt opp av biler – og 1 sykkel. Sidsel hadde alt trimmet flere km på sykkel, mens alle vi andre trillet ut av bilene våre! Så det vart en stor flokk som Solvår fikk samlet rundt seg – for å bli fordelt i passende grupper: Gruppe 1 og 2 skulle gå en runde på 7,1 km, men i ulik fart. De var 18 på hver gruppe. Mens 3. gruppe ble på 7 deltakere. De skulle gå ca. 5-6 km, motsatt vei av de 2 første gruppene, og ikke opp på Frøbersberget, da siste biten opp dit var utfordrende bratt. Men med god planlegging ble den bratteste stien utforbakke for gr. 3! Det var lurt og sparte oss for slitsom klatring.
Planen for nistespising var beregnet til gapahuken. Men da gruppe 3 kom dit, var allerede gruppe 1 der. Så da fant vi det lurest å fortsette - til Speiderhuset. Der er Sidsel godt kjent, som den gamle speider hun er! På veien dit møtte vi også den andre gruppa. Men vi ble veldig fornøyde med leirplassen på Speiderhuset. Her kunne vi også ha fyrt opp bål, men fyrstikker var det ingen som hadde med seg. Så vi koste oss i sola på benkene rundt. Over oss var et grasgrodd tak med busker som tydelig trivdes der.
Veien tilbake til parkeringa vart litt forlenget, også med tiden, slik at alle gruppene kom tilbake noenlunde samtidig. Og turen, som startet i litt duskregn, ble avsluttet i fin sol og akkurat passe temperatur. Tusen takk til alle turlederne.
I morgen, torsdag, blir onsdagsgruppens eldste, Marit Kristensen, 94,5 år, «stedt til hvile» ved Furnes kirke kl 11.00. De som har anledning i onsdagsgruppa, kan møte da.
Vi vil minnes Marit med sin lune, vennlige væremåte som aldri ga opp, men stilte opp på turene våre sommer som vinter. Vi lyser fred over gode Marits minne. Hun vil bli savnet.
