Dagens værmelding var spådd uten sol. Men regnværet skulle komme kl 1500! Temperaturen kunne nå over 20 gr. Det ville gi en perfekt dag for fjelltur rett og slett.
På møteplassen ved Brumundbommen, rant bilene inn i stort antall, og ble raskt fordelt til et mindre antall biler, som så fortsatte 3 mil til. Ved den store parkeringsplassen på Skvaldra, startet så gruppe 1 og 2 på en rundtur opp til Kotofjellet, mens gruppe 3 fortsatte opp til snuplassen høyere oppe, der de skulle gå en kortere runde, alt etter form og antall.
Publisert: 16. august 2024 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Alle foto: Eva Jønsrud.
Da Kotua (977 moh) var snumålet for de 2 første gruppene, var det en viss høydeforskjell som vi la inn i forventningen om mere oppoverbakke den ene veien, mens tilbaketuren ville gi oss lettere nedoverterreng. Likevel var turstien vekslende, fra ganske steinete utfordringer, som ga de med staver et tryggere fortrinn. Det er itte å fornekte at alderen gjør noe med balansen vår, Og den lekenheten vi tidligere kunne føle, der vi hoppet fra stein til stein, kunne vi lande tørrskodd lenger borte, var nå helt fraværende! Men vi kom oss videre uten uhell. Og innimellom kunne stien være koselig attgrodd med gras og andre vekster – og noen våtere myrpartier. Helt typisk Ringsakfjellterreng! Typisk var det også da vi prøvde å orientere oss: Hele horisonten rundt besto av bølgende, runde topper i samme høyde. Pent nok, men uten sola å skille nord fra sør, hadde mange vanskeligheter med å finne hvor Tua lå og alle de andre «fjellene» vi visste vi lå i syningom. Så det føltes godt da det dukket opp skilter som viste både retning og avstand.
Varme og fornøyde med å ha gjenfunnet formen på turen opp, smakte det godt med matpause på Kotua. Likevel måtte vi finne en lunere plass på «baksida» av toppen. Her smakte nista ekstra godt nå. Og vi fikk høre historien om Kotokjørkja, som ble skapt av Thor Solbakken, til å samle ihuga fjellvandrere på den tida, til alvor og skjemt – og sang itte minst. Sangene var skrevet av Guttorm P. Haugen, mens vervene på Kotokjørkja gikk litt på rundgang – med Thor sjøl som «klokker». Bl.a. ble Guttorm og Ludden raskt fratatt sine verv, da lageret av altervin forsvant! «Åpningssamla»: «Kom nå venner, kom åt Kotokjørkja, det er høgtidsmesse her i kveld..» skapte akkurat den rette høgtiden og gir deg noe å tenke på – bl.a. travelheten. Men denne «menigheten», som deltakerne ble kalt, var ofte samlet ellers også, i lystig lag fylt av sang og musikk, oftest på hytta til Esther og Ragnar Bakken.
Da Grethe litt seinere sluttet seg til gruppe 2, fikk vi høre flere historier, som ga forklaring på navn på steder rundt om, bl.a. Gjertrudfjellet, Bunkerud osv. Artig å høre på! Takk til Grethe, som også har flere historier på lager! Dette gir ekstra krydder på turen!
Sommeren var tydelig på hell nå. Høstfargene hadde begynt å fargelegge landskapet på nytt, fra vårens og sommerens grønnfarger til tydeligere og kontrastfull skala med vakker kvitkrull sammen med lilla, røde og brune blad og blomster. Høsten er vakker!
Siste etappe gikk radig unna. På parkeringa ventet noen av gruppe 1 på flere passasjerer. Kanskje ville dette løses ved at de på samme gruppe kunne kjøre sammen? Særlig når gruppe 1 og 2 går samme turen, men i ulikt tempo. Da unngår vi stresset på slutten for gr 2 og lang venting for gr 1.
Vi var i alt 28 deltagere i dag.
Da var onsdagsturen over – uten en eneste regndråpe! Men akkurat hjemkommet, strømmet regnet ned – i dag tidlig måltes det 25 mm!
