Onsdagstur på ski 13.03.24

Harald hadde fått -3 både ute og inne til å bli +9 rundt bordet, der han alt hadde fått besøk av Marit, som også stilte med ski i dag! Og om litt kom sannelig Astri med Oddmund som både sjåfør og stødig følge rundt tjernet. Og da Erik også sluttet seg til – med ski på beina, vart det trafikk i sporet.  Ryktet om Onsdagsturen har til og med nådd helt opp til Harstad.  Så i dag ankom 2 nieser av Harald til Vollkoia!  Uten ski riktignok.  Men de tok beina fatt og kom seg helt opp til Blåmyrskoia.  Det må vi si var freske jinter.  Og sluttsummen på besøket på Vollkoia, vart 8 til sammen!

Mens vi andre var mer «sugne» på en lengre skitur.   Og i dag gikk det vekselvis med staking og litt klatring i hardeste «mota»! De som itte hadde felleski, hadde god hjelp med Blå ekstra, som ga litt feste ved harde nedtråkk, og god glid bortover! 

Litt overraskende var det å konstatere færre skipar utafor Blåmyrskoia.  Men til sist tellet vi 21, som Hans Martin ønsket velkommen innadørs.  Han minte oss om påmelding til Karmel 17. april.  Likeså hadde Nils Jørgen etterspurt raskere påmelding til fjellturen, for å sikre plass.  Det vil være lettere å melde seg av igjen, hvis det skulle bli nødvendig.

For de som hadde rukket å svelge bollen,  som Sissel rundhåndet serverte, så var tiden inne til allsangen, her vi synger om oss sjølve og hva dette gir oss.  Dermed ble ordet gitt til Solvår med sin fortsettelse av «Mjøsa rundt med mor.»  I dag var det godlynt fortelling om hvor mange 3- og 4-menninger familien hadde i bygda!  Faren var en god slektsforsker og ga gutten grei innføring i slektsforholdet både til mor og far.  Da nyheten om et væpnet overfall på posthuset i Byflaten, som lå rett ved siden av skolen der elevene var samtidig, var skremmende og stort. Dette hadde aldri skjedd i Byflaten i nyere tid!  Og da nyheten om hvem raneren var, så kunne itte Bjørn holde på kjennskapen,  annet enn han stolt forkynte i klassa dagen etter, at:  «han er tremenningen min!» 

Men da det så viste se at en annen gutt i klassa også var 3-menning, men på andre sida, så bleknet liksom nyheten!

Så har vi fått invitasjon fra tidligere løypekjører Olav, om at vi, tradisjonen tro, er invitert på kaffe og nystekte vafler mm på Ole/Leif-koia neste onsdag!  Dette var en koselig nyhet. Dette samler de fleste i gruppa på koia, som alltid vil være det store målet for oss i skisesongen!  Og de som itte greier skituren opp, får da skyss av Olav. Begge veier! Anna vil sende nærmere orientering til oss om dette.

Dermed var stønna over – for de raskeste.  Vi var 3 som hadde litt bedre tid, og som valgte å gå sammen – om Bokkåsen og Stormyra tilbake til Vollkoia. En flott tur i dag med noen stopper og prat.  Men med et visst vemod i seg også, da dette blir den siste organiserte skituren denni sesongen – bortsett fra neste onsdag da.  Men den blir litt annerledes.

Og for å sitere slutten på sangen i dag: «Hemmatt går det i unnabakke. Helst så vil vi nå ha dom slakke.  Og så kan vi for turen takke.  Ser deg att, det kan vi si.  Det hele vil i vårt minne bli.  For hele dagen ska vi ta med hemmatt, og ta fram minnene ved stund og tid.»  

Hjertelig takk til fyrbøterne, bollebakerne og løypekjører!