Ca 35 personer møtte opp på Lavlia, langt inne på Hedmarksvidda. Fra meg ble det 32km som er i lengste laget for å gå på tur. Men været var fint og naturen er også fin. Vi gikk i ganske mye vått terreng og måtte krysse en bekk, men det gikk fint for alle.
Publisert: 16. juni 2025 Skrevet av:
Sidsel Gotaas
Inspirasjon
Alle foto: Sidsel Gotaas.
Oppover gikk det, og da ble det nødvendig med noen pustepauser. Vi er ikke 20 år lengre! Vi går også på tur for å skravle litt med hverandre og å ha det hyggelig. Da går det ikke så fort, men vi kommer da frem og observerte en myrullsti og lengre oppe var det en del eldgamle furuer som kan «leve» lenge etter at de er døde. Kanskje mange hundre år om ikke mennesket kommer med sagen! De gamle trærne blir overlatt til nedbrytere som sopp, lav og insekter. Disse igjen kan gi mat og bo for fugler. Ja, la oss lære våre etterkommere å ta vare på alt som lever! Det er viktig å beholde den uberørte naturen og ikke bygge den ned.
Også denne gangen ble vi delt inn i tre grupper. Energruppen gikk langt og fort over åsen og videre et godt stykke på Rondanestien og tilbake til Lavlia. (Tur nr 47 i turboka).
Toergruppen gikk opp til toppen og ned igjen i et litt langsommere tempo som nok kunne vært litt langsommere. Kanskje vi burde delt denne gruppen også? Treergruppen gikk en kortere og enklere veg og var reist hjem da vi andre kom ned igjen.
Neste onsdag blir siste tur før sommeren 18. juni. Den går til Kvitberget i Romedal allmenning med fremmøte ved Kumyrholen ved Harasjøvegen kl 1030. Tur nr 17 i turboka.
