Onsdagsgruppas vintersesongsåpning 10.12.25

Men hos de 24 som var møtt opp på Vollkoia, så ikke ut til å miste humøret av den grunn.  Ganske raskt var den første flokken avgårde – uten ski, men vasset fram i løssnø og innover i skogen mens munter prat hørtes. Flere flokker fulgte etter i lågere tempo.  Mens noen ruslet rundt tjernet.  Inne på den store Vollkoia holdt Oddmund varme i ovnen med godt følge av Astrid og Marit, våres 92- og 93-åringer!!  Sprekingene våre!

Da klokka slo 12, var vi alle samlet i Vollkoia, der Hans Martin ønsket velkommen og delte ut sangen med «Musevisa». Snart ljomet det – mangestemt og lystig – om hvordan musenes julekveld kunne arte seg. Det virket som vi nesten gledet øss med musefamilien, der de kunne feire julekvelden på sin enkle måte.  Og da vi først var kommet i julemodus, måtte vi også ta Julekveldsvisa.  Den har vi nok sunget såpass mange gonger, at der trengtes itte sanghefte.

Imens ble nista spist, og noen hadde også bakt julekaker, som ble sendt rundhåndet rundt.  Og sjokolade hører også til ved slike anledninger.  Så vi vart både gode og mette etter hvert.

Solvår hadde også ei historie forfattet av broren om en ensom bæssfar, som satt alene og tenkte på at «Det var ænnsless før!».  Og det stemte nok – helt tæl minstebæssfargutten Peder, banket på for å takke for lua han hadde fått. Der vart de 2 sammen i koselig prat, før Peder måtte hemmatt. Så sovnet han, lykkelig uvitende om at han hadde gitt bestefaren sin årets beste julegave…en eneste time ta en travel hverdag.»

Sjøl om noen fortsatt hadde mye upratet, var stønna over.  Men vi vart minnet på at første skidag i nytt år, er onsdag 7. januar.  Med ønske om ei god jul og vel møtt att, forsvant alle inn i sine biler, mens noen var igjen for å rydde opp og på plass.  Takk til dekk som har lagt alt til rette for en koselig start på vintersesongen.