Onsdagsgruppas sesongavslutning på Karmel 13.11.24
Så var sommerens onsdagsturer kommet til en ende – den 25. i rekken. Slik kunne Hans Martin raskt oppsummere at dette året feiret vi 25-års jubileum, som ble markert på årets fjelltur, med bløtkake og «bobler» gitt av Turid Langmoen. Ennå kan vi nyte godt av denne gaven, gitt etter hennes bisettelse, for å kunne sette ekstra «spiss» på felles samvær. Og det passet godt for dagens samling også, med delvis dekning av flotte smørbrød og kringle som vi ble servert. Dette fører tankene tilbake til vår flotte og ivrige turvenninne, som gikk bort i mai i år, nærmere 101 år gammel!
Publisert: 21. november 2024 Skrevet av:
Eva Jønsrud
Inspirasjon
Vi mintes også flere turvenner med ett minutts stillhet: vår «hoffdikter», Hans P Narbuvold, som gikk bort 1. oktober, Kirsten Lundby, 26. oktober og HHTs Kristen Bartnes, 04.oktober.
Alle foto: Eva Jønsrud.
Tradisjonen tro må det en sang til før vi kommer ordentlig i gang. Og det måtte også bli en Hans’s sang: «Året rundt» som på en følelsesgod måte beskriver hver årstid med sitt særpreg og innhold, og avslutter med: «Je trur det er best det går som det går med sommer og høst og vinter og vår. Vi tar imot alle der hvor vi står, så takk for dom alle fire.»
Kjøkkenkomiteen var kjappe med å gjøre klar matserveringen som gikk greit unna. Folk koste seg tydelig med både smørbrød og kringle. Imens gikk det rundt ei liste for å melde seg som bollebaker til skisesongen. Det manglet visst noen bakere til 3 onsdager. Det vil det sikkert bli ei råd med utover vinteren.
Hans Martin orienterte om ny tid for høstturen i august. Den har pleid å være i uke 34. Nå skulle den flyttes fram til uke 33. Noen mente at uke 35 kunne vært bedre.
Men uke 33 var bestemt. Stedsvalget forble hemmelig til utpå vinteren!
Mot avslutningen leste Solvår «Prolog til Onsdagsgruppas 10-års jubileum». Den er fortsatt like aktuell i vårt 25. år.
Da vil jeg her benytte muligheten til å fortelle at jeg fikk en telefon fra Hans P. en torsdagskveld. Han fortalte at formen var dårlig, men hadde besøk av den ene dattera med familie fra Sverige. Hun hadde hjulpet Hans med å finne telefonnummeret til Onsdagsgruppa – og kom til meg. Det siste han ba meg om, var at jeg måtte
HILSE ALLE I ONSDAGSGRUPPA SÅ MYE FRA HAM.
Veldig rørende, særlig når den samme dattera fortalte at dette var den siste telefonsamtalen han hadde. Og Hans vil vi huske så lenge vi synger hans sanger – noe vi alltid gjør på samlingene våre – og sikkert ennå lenger. For en sangskatt han har gitt oss!
Og vi avrundet også dagens Avslutning med «Onsdagssangen», som konkluderte med «Og så er timen slutt takk jente vel som gutt. Mot stress og mas er dette beste kuren. Nå er det høgsdags blitt og hver drar hjem til sitt. Til alle sammen: tusen takk for turen.»
Og det samme sier vi til komiteen som har ordnet med alt i dag. Hjertelig takk!
Det var i alt 51 godt fornøyde som så kunne gå ut i en kjølig høstdag på Karmel. Neste treff blir kanskje med ski i sekken! Vel møtt da.
