Vinterbading

Jeg oppdaget selv vinterbading i forbindelse med at jeg begynte å gå i utendørs vedfyrt badstue. I starten var det utenkelig for meg å bade blant isflakene, men felleskapet i badstua gjorde at jeg også måtte prøve når de andre gjorde det! Og nå har jeg tilvendt meg det kalde vannet på en slik måte at nå gleder jeg meg til møtet med Mjøsa - hele året. To isbadekurs med en fabelaktig god kursleder, nederlandske Douwe van den Berg, har også gitt meg gode verktøy for å kunne bli en glad vinterbader. Noen tips og råd jeg fikk fra disse kursene vil jeg gjerne dele her. En annen inspirasjonskilde er danske Dr. Susanna Søberg som har forsket på vinterbading og badstue. Hun har online-kurs det går an å følge og har skrevet flere bøker om emnet.

Noen praktiske tips i forbindelse med vinterbading

Måten du puster på er nøkkelen til å beherske vinterbading og å få en god opplevelse. Å endre pust påvirker din tilstand, å bade i kaldt vann er en fin måte å øve på å få kontroll på pusten på. Et godt og enkelt tips er å trekke pusten dypt to-tre ganger før du går ut i det kalde vannet, og når du går ut i vannet så gjør du det på et langt utpust. Da er det lettere å få kontroll på pusten og å komme over hyperventileringen som gjerne starter med det første møtet med vannet. Det gjelder å puste seg over det første sjokket, da opplever de fleste at kroppen roer seg. Pust naturlig i vannet, ikke gjør spesielle pusteøvelser når du er ute i det kalde. Der handler det kun om å roe ned pust på en naturlig måte. Pust gjerne gjennom nesen, dette bidrar til å roe deg ned. Pusteøvelsene som blant andre nederlandske Wim Hof anbefaler, er øvelser du gjør for å bli bevisst pusten din som en forberedelse til å puste i det kalde vannet. Det er ikke øvelser som gjøres i selve vannet. Et morsomt tips er å synge litt på noen lange toner når du er i vannet, da får du kontroll på pusten!

Andre gode praktiske tips er å holde hendene over vannet, og å ha på raggsokker inne i badeskoa. Hender og føtter blir fort kalde, og noen kan ha forfrysninger fra tidligere som gjør hender og føtter ekstra følsomme for det kalde vannet. De som praktiserer vinterbading jevnlig går gjerne til anskaffelse av neoprenhansker og -sko som er spesiallaget for formålet. Det kan være en god investering for noen. Hvis du skal isbade uten badstue er det lurt å ha en badekåpe som gjør det raskt å skifte etter badet, ha på deg løse og varme klær som er lette å få på igjen. Et liggeunderlag er godt å stå på når du kommer opp av vannet. Beveg deg gjerne litt etter isbadet, det gjør at kroppen får varmen tilbake.

Hvordan starte med vinterbading?  

Hvis du har lyst til å begynne med vinterbading er det klokt å starte forsiktig. Et bad i uka kan være en god start, og ikke for lenge av gangen. Noen synes det er fint å starte med å vende seg til det kalde ved å ta jevnlige kalde dusjer. Ikke sammenlign deg med andre, kjenn etter på hva som er riktig for deg. Vi kan si at vinterbading er en individuell reise sammen med andre. Målet er å utfordre seg selv i eget tempo og dytter du grensene litt vil belønningen ligge å vente i andre enden.

Ifølge isbade-instruktør Douwe van den Berg, er toer-regelen et godt utgangspunkt for nybegynnere:

·       Ikke bad lenger enn 2 minutter.

·       Ikke oftere enn 2 ganger i uka.

·       Vær alltid minst 2 sammen når dere bader.

Det er viktig å starte pent når du skal vende kroppen til vinterbading, det handler om å bygge forsiktig opp en toleranse for det kalde. Det er også et viktig poeng at jo mer er ikke bedre, slik som mange tror. Det er motsatt, sier Susanna Søberg. Det er faktisk slik at etter to minutter i vannet har du oppnådd de fleste helsefordelene som nevnes i forbindelse med vinterbading. Bader du for ofte og for lenge står du i fare for at kroppen blir stresset av påkjenningen og badingen virker mot sin hensikt. Men her må hver og en kjenne på egne grenser.

Du oppnår mest ved å ta det med ro rundt badet, at du tenker at det er en slags seremoni, en aktivitet som har preg av mindfulness. En måte å tenke på som jeg selv synes var et fint tips fra Douwe sitt isbadekurs var at isbadet er ikke bare den tiden du oppholder deg i vannet, men det starter når du har bestemt deg for å bade og ender når du er vel oppe og har fått klærne på igjen, eller har gått inn i badstua. Det ga meg en ro rundt selve badet og på en måte gjorde det mindre hektisk. Da blir det lettere å ta inn hvordan badet påvirker deg fysisk og mentalt. Ikke «skyndt» deg før og etter badet, pust og ta det med ro. Hele badet kan oppsummeres slik:

·       Gå ut i vannet – ha en intensjon - vær avslappet.

·       Vær i vannet  – vær avslappet.

·       Gå ut av vannet – fortsett å være avslappet.

Gå opp av vannet når du føler deg vel, ikke press deg slik at du føler deg uvel eller at det begynner å gjøre vondt. Ikke gå over grensen og bygg gradvis opp en toleranse for det kalde vannet. Det er ved den rolige pusten og i den myke tilnærmingen du oppnår mest. Lekenhet, nysgjerrighet og gradvis tilnærming til vannet er det som gir resultater. Du må selv kjenne etter hva som er riktig for deg og hvor dine grenser går. Det kan ha sammenheng med dagsform, allmenntilstand og stedet du er i livet. Dette er det bare du som kjenner og det er utgangspunktet for aktiviteten, det samme gjelder i badstua. Det er ingen konkurranse! Vinterbading er en fin måte å være sammen med andre på, men målestokken for aktiviteten er deg selv. Noen dager er det slik og andre dager føles det slik, lytt til deg selv. Samtidig er det en støtte å utfordre seg selv sammen med andre, da flytter vi grenser på en positiv måte og vi kan inspirere hverandre til å ta et steg til som vi kanskje ikke hadde gjort alene. Du skal utfordre deg selv, men ikke overdrive. Det spennende med isbading er at det speiler ens personlighet og hvordan vi har en tendens til å møte utfordringer generelt på. Noen kaster seg i det på godt og vondt og andre går forsiktigere fram. Vinterbading er en måte å bli kjent med seg selv og å reflektere over sin måte å være på i det daglige.  En bonus er det også å oppleve hvordan vi lærer å roe ned kroppen i en stresset situasjon med pusten, noe som er overførbart og nyttig i andre stressede situasjoner i livet.

Det er faktisk slik at kroppen tilpasser seg det kalde vannet overraskende fort. Forskning viser at allerede etter det tredje badet er det fysisk og mentalt merkbart lettere. Dette ser jeg i praksis i badstua, folk vitner ofte om at det første badet er verst, og så blir det enklere for hvert bad, bare i løpet av en badstuøkt. Alt er trening og tilvenning, det gjelder også varmen i badstua. Min erfaring med folk som kommer i badstua og som ønsker å prøve seg på bad i vinterkalde Mjøsa, uten særlig erfaring fra før, er at de ofte kommer med stor skepsis, men drar hjem igjen med store smil om munnen. En vedfyrt badstuopplevelse i det fri, er en helt egen måte å oppleve badstue på, som også kan velte badstuskeptikeren når hen får oppleve det. Og utebadstue og vinterbad er en uslåelig kombinasjon som alle burde unne seg å prøve.

HELSEFORDELER – SIKKERHET

Det er gode helseeffekter fysisk og mentalt av både badstue og kalde bad. En liten dose i uka har effekt. Et bad i uka gjør cellene sterkere ifølge Dr. Susanna Søberg.

Helsefordeler ved vinterbading:

Fysisk:

·       Aktivere brunt fett.

·       Økt insulinsensitivitet.

·       Antiinflammatorisk.

·       Øke metabolismen, økt forbrenning.

·       Bedre immunforsvaret.

Mentalt:

·       Produksjon av humørkjemikaliene dopamin og serotonin.

·       Føle seg bedre.

·       Senke stress, skape mental balanse.

·       Gir energi.

·       Mindre angst og depresjon.

Helsefordeler ved badstue:

·       Sosialt samvær, samtalene i badstua er gode og vi ser ikke på mobilen..

·       Avstressende og gir god søvnkvalitet.

·       Forebyggende mot hjerte- og karsykdommer.

·       Styrker hjertet, en tur i badstua er som en liten treningsøkt.

·       Styrker immunforsvaret.

·       Reduserer muskelspenninger og gjør leddene smidigere.

·       Forebyggende mot alzheimer og demens.

·       Gir vakker og myk hud.

Sikkerhet – hva du skal passe på

Etter et langt kaldt bad eller ved sterk nedkjøling bør du ikke gå rett i badstue. Da er det viktig å varme seg opp gradvis, og å bevege seg rolig. Dette er på grunn av det som skjer i kroppen når vi er lenge ute i vannet, blodet går til kjernen av kroppen for å holde indre organer varme. Hvis du går raskt i varm badstue vil det kalde blodet fortsette å gå til kjernen av kroppen, og du vil bli kaldere. Dette kalles afterdrop. Du kan bli svimmel og uvel og dette kan potensielt være farlig i helt spesielle situasjoner. Et godt generelt råd er å la kroppen få en liten overgang mellom det helt kalde og det veldig varme, stå litt ute i lufta før du går inn i badstua igjen etter et kaldt bad, og motsatt når du kommer ut av badstua.

Vinterbading er for alle, men sjekk med legen din hvis du er syk, har høyt blodtrykk, hjertetilstander, kuldeallergi, Reynauds syndrom, åpne sår, er gravid eller av forskjellige grunner har en svak konstitusjon.

Ikke bad alene, vær minst to sammen.

KILDER: 

Podcast: Leger om livet med Dr. Anette Dragland i samtale med forsker Dr. Susanna Søberg. Episode 110. Isbading, kalddusj, sauna, hormetisk stress og bedre helse. Publisert 23. mai 2023.

Bok: Winterswimming: The Nordic Way Towards a Healthier and Happier Life, Dr. Susanna Søberg, 2022.