Rapport fra «Blåtur» og avslutning for Unge Naturtalenter 8.-9. juni 2024

Eksamenstid og opptrekk i enten skriftlig eller muntlig lå der som en hindring for noen i å kunne delta, konfirmasjon og allerede russeforberedelser til neste år for andre.  
Hva med – rett og slett – å legge opp til en Blåtur i nærmiljøet? Med innlagte aktiviteter underveis, og hele tiden en mulighet for at noen som ikke kunne delta på hele helgen kunne være med på noe?  
Det ble Blåtur.  

Gjengen fikk kort pakkeliste. Ruste seg til å være ute, tannbørste og klatresko. Dette siste ble jo et frempek på en av aktivitetene, men alle har ikke klatresko, og vi hadde gode erfaringer med at de kunne låne seg klatresko på Bua i Stange. Det kunne jo også være en finte……. 
Det var oppmøte på Naturens hus kl. 09.00 på lørdags morgen. Vi tok den siste innsjekken. Alle gledet seg til tur, men det var også litt utfordrende det at man ikke helt visste hva man gikk til. Vi satte oss i minibussen og tok første vei til venstre.  

Opprinnelig hadde jeg avtalt med Thomas at vi skulle klatre på Ring klatrefelt i Moelv. Vi hadde imidlertid valgt plan B på fredag kveld, siden det var spådd mye regn og ganske så kaldt. Da er ikke uteklatring så gøy, og vi skulle jo gjøre andre aktiviteter ute den dagen også. Plan B var at jeg tok med gjengen til Tyrili klatresenter på Lillehammer. Her buldret og klatret vi helt til vi syntes det var nok.

Litt lunsj fra medbrakt niste og så på nytt ut i det blå. Neste stopp var Kiwi`n på Røyslimoen. Samme oppgave her som på turen i april: Dere må planlegge og gjennomføre innkjøp av mat og drikke for resten av turen. Jeg stilte meg i kassa og var klar for dra kortet. Det tok ikke lang tid før de hadde blitt enige om ei handeliste, og på veien til kassa sa jeg at de godt kunne ta med seg en is.  
Så bar det videre mot Sjusjøen. Mange trodde vi skulle på hytte der, men plutselig tok minibussen av til høyre. Hva, mot Hamar igjen, allerede? Neida, vi stoppet ved en stall i Åsmarka. Jeg hadde gjort avtale med Åsli ridesenter og en to timers ridetur. Dette var ment som en liten «avstikker» og en sånn morsom greie å gjøre siden det med å kunne gjøre noe med dyr har vært etterspurt.  
For noen var det dette som toppet hele opplegget!  

Først red vi litt på bane for å lære det helt grunnleggende, og så var det ut langs ridesti i skog. En kjempefin tur og ingen brydde seg om at det regnet. Tilbake på Åsli salet vi av, og jammen meg hadde ikke vertskapet lagd deilige vafler til oss.  
Vi skrudde på varmeapparatet i minibussen og kjørte tilbake – mot Sjusjøen. Vi stoppet ikke der, men fulgte Birkebeinervegen videre mot Åstdalen. Vi parkerte ved Skolla leirsted, og her skulle vi være for natten. Vår kjære lavvo var med på turen, men ingen spurte etter den når det var valgfritt å ligge i den eller inne på hytta.  

Og så litt om denne gjengen: Jeg sa ikke så mye. Jeg tilbød meg å hente vann. Noen fyrte straks opp i ovnen, gass og solcelleanlegg ble klargjort, og maten ble ryddet ut av poser og satt i kjøleskap og skuff. Da jeg kom tilbake fra vannhentingen, var det nærmest klart for taco-aften. Sånn er det å være med unge turledere på tur! 

Det var god lunk i hytta, alle var mette og kvelden ble avsluttet med spillet «Kortskalle» og lørdagsgodt.  

Mange lurte på hva siste aktivitet på søndag skulle være. De hadde skjønt at det var noe ingen av dem hadde gjort før. Da gikk jo tankene fort til både fallskjerm – og strikkhopping. Så spektakulært ble det nok ikke…. 
Uvitende om aktiviteten som ventet stod gjengen opp uten at jeg gjorde noen vekkeforsøk. Vi hadde snakket om at det kunne vært greit å være klare for videre tur kl. 10.30. Etter frokost ble hytta ryddet og fremstod renere og ryddigere enn da vi kom, og alle var klare for tur 10.25.  
Minibussen fulgte strømmen fra Åstaelva og vi kunne mimre over turer vi hadde gjort tidligere. Kano grunnkurs var planlagt i Åstaelva og Åkersetertjernet, men p.g.a. is og snøforhold ble jo den holdt i Mjøsa i stedet. Vi tok av vegen mot Gåsbu og kunne etter hvert passere Kveådammen. Der hadde vi vår første tur med oppstartshelga i september. Så ble St. Olav passert og her møtte vi Tore Leirvik i februar og skitur / vinterovernatting i telt.  
Minibussen endte til slutt opp i Hamar og ved roklubben på Tjuvholmen. Her hadde vi dag 1 på kano grunnkurs i oktober. Hva skulle vi nå? Vel, det var kun fem av guttene som hadde vært på Breivoll og gjennomført grunnkurs kajakk. I dag skulle alle få prøve seg i kajakk. Kajakkpolo faktisk.

Hamar ro – og kajakklubb har dette året fått låne et komplett sett med kajakker, årer, hjelm og vester til kajakkpolo fra Norges padleforbund, og dette skulle vi teste ut. Alle måtte erfare det å hvelve fra kajakken, og etter det, var det klart for spill. De rosa mot de grønne. Spillet var fort unnagjort for snart hadde alle hvelvet og karret seg inn til brygga. Vi tok en rask dusj, og reiste opp til Naturens hus for en litt mer høytidelig avslutning på dette turåret.  
På Naturens hus ventet foresatte og noen av deltakerne som ikke hadde fått blitt med på selve Blåturen. Sjefen sjøl var også til stede, og Margrete disket opp med is, seigmenn og drikke.  

Vi var samlet rundt et felles bord og jeg fikk tatt en liten oppsummering turene vi har gjennomført dette skoleåret med Unge Naturtalenter. Alle ble takket av med turlederbevis og en fin t-skjorte fra DNT. Etter sommeren vil vi ta kontakt med gjengen og be de med på en ny tur. Noen har reist på folkehøyskole, andre i militæret, men kanskje de som er igjen fortsatt tenker at det er noen turer ugjort, og at man fortsatt kan tenke seg å være en del av en turgjeng? Vi får se!😊 
Takk for turene, alle sammen!