Nytt budskapskort om ferdsel i områder med beitedyr

Budskapskortet samler enkle råd som kan deles med medlemmer, frivillige og andre turfolk. Blant rådene er å respektere båndtvangen, holde avstand til beitedyr, lukke grinder, unngå å mate dyra og melde fra dersom man ser syke, skadde eller døde dyr.

Beitedyra er en viktig del av utmarka, og bidrar til å vedlikeholde kulturlandskapet, økt biologisk mangfold og levende bygder. Mange turgåere ikke alltid kjenner til hvordan de best tar hensyn når de møter dyr på tur, og i fjor var det flere uheldige hendelser mellom hunder og beitedyr

Vi håper dere vil bruke budskapskortet aktivt og videreformidle rådene i egne kanaler: i sosiale medier, informasjon til frivillige og der det ellers er naturlig. 

God informasjon og lokal dialog med beitebrukere er viktige bidrag til trygg ferdsel, god dyrevelferd og færre konflikter i utmarka.

Budskapskort beitedyr i utmark til DNTs foreninger og lokallag 
Bruk av utmarksbeite i Norge 
Det aller meste av friluftslivets foregår i utmark, og utmarka er også en del av den naturen som 
Norges er verdenskjent for. Men utmarka er ikke skapt slik av seg selv, landskapet har blitt til 
blant annet gjennom tusenvis 5000 år med beiting fra både ville dyr og husdyr. Utmarka er 
livsnerven til bønder med beitende husdyr: Beitedyra er avhengig av ressursene for å få mat, og 
bøndene er avhengig av de økonomiske verdiene utmarka gir. Utmarka eies av ulike eiere - 
private, selskap, kommunale eller staten. Men på tvers av rettslig eier har bønder i hundrevis av 
år hatt ordninger med beiterett, selv om de ikke eier grunnen selv. Beitedyr er i dag med på å 
opprettholde det landskapet vi også driver friluftsliv i: både høyt til fjells, i ravinedalene, på 
vestlandsøyene og i sjøkanten er det beitedyr. Dyra er på mange måter med på å ivareta 
kulturlandskap, kulturhistorie, biologisk mangfold og levende distrikter. 
Aktuelle lovverk for ferdsel i utmark (?) 
Allmennheten har rett til ferdsel i utmark gjennom Friluftsloven, men pålegges ansvar og plikter 
for å ta hensyn til blant annet dyreliv, bygningsmasse og ødeleggelser. 
Naturmangfoldloven regulerer bruk og beskyttelse av naturen. Den omfatter all natur i sin 
helhet, og gjelder for alle som tar beslutninger som har konsekvenser for naturmangfoldet.
Beitebruken av utmarken i Norge er regulert gjennom ulike regelverk hvor den mest sentrale er 
beiteloven. Viktige punkt for forståelse av beitebruken er beiteretten:
“En beiterett for husdyr i utmark er den retten en bonde har over for å kunne slippe 
husdyr på beite, selv om det ikke er hens egen private grunn.”
Beiteloven definerer også ansvaret for å holde husdyra trygge og innenfor de områder som 
gjelder for vedkommende. 
For dem som ferdes og bruker utmarka, er det også regler for bruk hund via Hundeloven. For 
ferdsel i utmarka er båndtvang det viktigste hensynet å ta ovenfor husdyr.
Kommunene kan i tillegg ha egne forskrifter for bla beitetid, utvidet båndtvang, bruk og ferdsel i 
utmark osv. Reglene som gjelder, kan være ulike fra kommune til kommune, og det er derfor 
viktig med god dialog mellom de ulike aktørene i utmarka. 
Beitedyr i den norske utmarka 
- Sau: Det finnes flere ulike raser med stor variasjon i utseende (m/u horn, farge, 
flokkstruktur og kroppsstørrelse). Samlebetegnelse med geit kalt småfe. Sauen 
merkes med øremerker og halsbånd. Flere bønder har også i tillegg GPS-merking på 
dyrene. Beiteslipp på utmarksbeite er normalt i juni. Det vil være regionale 
forskjeller basert på snøforhold, temperatur, mikroklima osv. Generelt er det 
beitedyr i utmarka i hele juli og august over hele landet og det slippes over 2 
millioner sau og lam på beite i Norge hvert år. Sanking skjer mellom september og 
oktober, alt avhengig av vær, vind og rovviltsituasjonen. 
- Geit: Det finnes flere ulike raser og store variasjoner i utseende (m/u horn, farge, 
pelstype og kroppsstørrelse). Deles normalt i ammegeit og melkegeit, og brukes i 
kulturlandskapspleie, melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Virtuelle gjerder er ofte 
vanlig på geit da de er vanskelig å gjerde inn. Geitene er flokkdyr og der det er 
geitemelksproduksjon går dyra i store flokker. Flere geitemelksprodusenter er på 
seter/støl sommerstid og dyrene beveger seg da fritt i utmarka mellom melkingene.
- Ku/storfe: Deles inn i ammeku og melkeku. Finnes flere ulike raser (m/u horn, ulik 
farge, kroppsstørrelse og pelslengde. Melkekyr er ofte inngjerdet og går tett på fjøset 
grunnet jevnlig melking. Men enkelte bønder har melkekyrne på seter/støl og da vil 
dyrene oftest bevege seg fritt i utmarka mellom melkingene. Ammeku derimot går i 
større flokker, med voksne og ungdyr, og beveger seg fritt hele beitesesongen, om 
det ikke brukes virtuelle gjerder eller fysiske gjerder. Kyr går i en flokk og beveger seg 
i utmarka etter mattilgangen, værforholdene og insekter. Beiteslipp og sanking av 
storfe er likt som for småfe, med beitetid i hele juli og august. 
- Tamrein. I Norge finnes både villrein og tamrein. Tamreindrift har vi primært fra 
Oppland og nordover til Finnmark – med flere flokker som drives på tvers av 
landegrenser i Sverige og Finland. Dette er primært samisk reindrift, i tillegg finnes 
noen ikke-samiske tamreinlag i Midt-Norge. Tamreinen er ganske distinkt i utseende 
og atferd, men kan ha noen ulike fargesjatteringer fra helt svarte til helt hvite 
individer. All tamrein er øremerket. Tamreinen går i store flokker som eies av ulike 
reindriftere. Dyrene beveger seg fritt, men drives fra et avtalt område til nytt område 
fordelt etter vårbeite med kalving, høstbeite, vinterbeite og sommerbeite. Dyrene 
samles jevnlig i inngjerdinger for å skille ut enkeltdyr til slakt, medisinering og 
merking. 
Tilrettelegging for ferdsel i områder med beitedyr
 Medlemsforeninger og lokallag bør ha egen dialog med beitebrukerne i sitt område: 
beiterett kan innehas av andre enn grunneiere. Konferere med beitebrukerne ved 
oppsett av gjerder, grinder, etc. 
 Alle sti- og hyttetilsyn og andre frivillige som ferdes mye i områder med beitedyr, bør 
ha kontaktinformasjon til beitelagsleder/dyreeier. Det er viktig å melde fra ved funn 
av døde, skadde, utsatte eller syke beitedyr. 
 Kilden kartfunksjon (https://kilden.nibio.no/) gir oversikt over beitelag og 
kontaktinformasjon over hele Norge 
 Alle brukere bør informeres om følgende huskeregler for ferdsel i områder med 
beitedyr: 
1. Båndtvangsperioden må overholdes, og hunder skal være under 
kontroll hele året 
2. Har du hund i bånd, hold avstand til beitedyr 
3. Ikke etterlat matavfall og annet søppel i beiteområder 
4. Ikke mat beitedyr 
5. Lukk grinder/porter 
6. Unngå å aktivt oppsøke beitedyr, gå heller en omvei 
7. Om beitedyr er truende eller oppsøkende, trekk rolig bort og hold 
god avstand 
8. Ikke skrem beitedyr med høye lyder og mye bevegelser 
9. Ikke gå imellom mor-dyr og avkom 
10. Meld fra ved observasjon av døde eller syke dyr (til beitebruker, 
grunneier og/eller turlaget om kontaktinformasjon ikke er 
tilgjengelig) 
1. Konfliktminimering i beiteområder 
Det viktigste er å sikre god dialog med beitebrukere ved planlegging av 
tilretteleggingstiltak. Bruk Kilden og lokalkjente for å finne ut hvem som har beiterett i et 
gitt område. Ved konflikter i områder med beite som ikke lar seg løse i direkte dialog 
med grunneier, ta gjerne kontakt med Norsk Sau og Geit. 
2. Kilder til mer informasjon 
o Norsk Sau og Geit sin sider om utmarksbeiting
o NIBIO fakta utmarksbeiting 
o Mattilsynet om beitedyr 
o Kilden kartfunksjon – beitelagene i Norge

Oslo, juni 2026