Mange ruter og hytter ligger i områder der sau, geit, storfe eller tamrein beiter gjennom sommeren. Derfor har vi i samarbeid med Norsk Sau og Geit laget et budskapskort som skal være til hjelp for å forebygge konflikter mellom turgåere og beitedyr i utmark.
Publisert: 17. juni 2026
Skrevet av:
Louise Brunborg-Næss, Rådgiver DNT Sentralt
Nyheter
Budskapskortet samler enkle råd som kan deles med medlemmer, frivillige og andre turfolk. Blant rådene er å respektere båndtvangen, holde avstand til beitedyr, lukke grinder, unngå å mate dyra og melde fra dersom man ser syke, skadde eller døde dyr.
Beitedyra er en viktig del av utmarka, og bidrar til å vedlikeholde kulturlandskapet, økt biologisk mangfold og levende bygder. Mange turgåere ikke alltid kjenner til hvordan de best tar hensyn når de møter dyr på tur, og i fjor var det flere uheldige hendelser mellom hunder og beitedyr
Vi håper dere vil bruke budskapskortet aktivt og videreformidle rådene i egne kanaler: i sosiale medier, informasjon til frivillige og der det ellers er naturlig.
God informasjon og lokal dialog med beitebrukere er viktige bidrag til trygg ferdsel, god dyrevelferd og færre konflikter i utmarka.

Budskapskort beitedyr i utmark til DNTs foreninger og lokallag
Bruk av utmarksbeite i Norge
Det aller meste av friluftslivets foregår i utmark, og utmarka er også en del av den naturen som
Norges er verdenskjent for. Men utmarka er ikke skapt slik av seg selv, landskapet har blitt til
blant annet gjennom tusenvis 5000 år med beiting fra både ville dyr og husdyr. Utmarka er
livsnerven til bønder med beitende husdyr: Beitedyra er avhengig av ressursene for å få mat, og
bøndene er avhengig av de økonomiske verdiene utmarka gir. Utmarka eies av ulike eiere -
private, selskap, kommunale eller staten. Men på tvers av rettslig eier har bønder i hundrevis av
år hatt ordninger med beiterett, selv om de ikke eier grunnen selv. Beitedyr er i dag med på å
opprettholde det landskapet vi også driver friluftsliv i: både høyt til fjells, i ravinedalene, på
vestlandsøyene og i sjøkanten er det beitedyr. Dyra er på mange måter med på å ivareta
kulturlandskap, kulturhistorie, biologisk mangfold og levende distrikter.
Aktuelle lovverk for ferdsel i utmark (?)
Allmennheten har rett til ferdsel i utmark gjennom Friluftsloven, men pålegges ansvar og plikter
for å ta hensyn til blant annet dyreliv, bygningsmasse og ødeleggelser.
Naturmangfoldloven regulerer bruk og beskyttelse av naturen. Den omfatter all natur i sin
helhet, og gjelder for alle som tar beslutninger som har konsekvenser for naturmangfoldet.
Beitebruken av utmarken i Norge er regulert gjennom ulike regelverk hvor den mest sentrale er
beiteloven. Viktige punkt for forståelse av beitebruken er beiteretten:
“En beiterett for husdyr i utmark er den retten en bonde har over for å kunne slippe
husdyr på beite, selv om det ikke er hens egen private grunn.”
Beiteloven definerer også ansvaret for å holde husdyra trygge og innenfor de områder som
gjelder for vedkommende.
For dem som ferdes og bruker utmarka, er det også regler for bruk hund via Hundeloven. For
ferdsel i utmarka er båndtvang det viktigste hensynet å ta ovenfor husdyr.
Kommunene kan i tillegg ha egne forskrifter for bla beitetid, utvidet båndtvang, bruk og ferdsel i
utmark osv. Reglene som gjelder, kan være ulike fra kommune til kommune, og det er derfor
viktig med god dialog mellom de ulike aktørene i utmarka.
Beitedyr i den norske utmarka
- Sau: Det finnes flere ulike raser med stor variasjon i utseende (m/u horn, farge,
flokkstruktur og kroppsstørrelse). Samlebetegnelse med geit kalt småfe. Sauen
merkes med øremerker og halsbånd. Flere bønder har også i tillegg GPS-merking på
dyrene. Beiteslipp på utmarksbeite er normalt i juni. Det vil være regionale
forskjeller basert på snøforhold, temperatur, mikroklima osv. Generelt er det
beitedyr i utmarka i hele juli og august over hele landet og det slippes over 2
millioner sau og lam på beite i Norge hvert år. Sanking skjer mellom september og
oktober, alt avhengig av vær, vind og rovviltsituasjonen.
- Geit: Det finnes flere ulike raser og store variasjoner i utseende (m/u horn, farge,
pelstype og kroppsstørrelse). Deles normalt i ammegeit og melkegeit, og brukes i
kulturlandskapspleie, melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Virtuelle gjerder er ofte
vanlig på geit da de er vanskelig å gjerde inn. Geitene er flokkdyr og der det er
geitemelksproduksjon går dyra i store flokker. Flere geitemelksprodusenter er på
seter/støl sommerstid og dyrene beveger seg da fritt i utmarka mellom melkingene.
- Ku/storfe: Deles inn i ammeku og melkeku. Finnes flere ulike raser (m/u horn, ulik
farge, kroppsstørrelse og pelslengde. Melkekyr er ofte inngjerdet og går tett på fjøset
grunnet jevnlig melking. Men enkelte bønder har melkekyrne på seter/støl og da vil
dyrene oftest bevege seg fritt i utmarka mellom melkingene. Ammeku derimot går i
større flokker, med voksne og ungdyr, og beveger seg fritt hele beitesesongen, om
det ikke brukes virtuelle gjerder eller fysiske gjerder. Kyr går i en flokk og beveger seg
i utmarka etter mattilgangen, værforholdene og insekter. Beiteslipp og sanking av
storfe er likt som for småfe, med beitetid i hele juli og august.
- Tamrein. I Norge finnes både villrein og tamrein. Tamreindrift har vi primært fra
Oppland og nordover til Finnmark – med flere flokker som drives på tvers av
landegrenser i Sverige og Finland. Dette er primært samisk reindrift, i tillegg finnes
noen ikke-samiske tamreinlag i Midt-Norge. Tamreinen er ganske distinkt i utseende
og atferd, men kan ha noen ulike fargesjatteringer fra helt svarte til helt hvite
individer. All tamrein er øremerket. Tamreinen går i store flokker som eies av ulike
reindriftere. Dyrene beveger seg fritt, men drives fra et avtalt område til nytt område
fordelt etter vårbeite med kalving, høstbeite, vinterbeite og sommerbeite. Dyrene
samles jevnlig i inngjerdinger for å skille ut enkeltdyr til slakt, medisinering og
merking.
Tilrettelegging for ferdsel i områder med beitedyr
Medlemsforeninger og lokallag bør ha egen dialog med beitebrukerne i sitt område:
beiterett kan innehas av andre enn grunneiere. Konferere med beitebrukerne ved
oppsett av gjerder, grinder, etc.
Alle sti- og hyttetilsyn og andre frivillige som ferdes mye i områder med beitedyr, bør
ha kontaktinformasjon til beitelagsleder/dyreeier. Det er viktig å melde fra ved funn
av døde, skadde, utsatte eller syke beitedyr.
Kilden kartfunksjon (https://kilden.nibio.no/) gir oversikt over beitelag og
kontaktinformasjon over hele Norge
Alle brukere bør informeres om følgende huskeregler for ferdsel i områder med
beitedyr:
1. Båndtvangsperioden må overholdes, og hunder skal være under
kontroll hele året
2. Har du hund i bånd, hold avstand til beitedyr
3. Ikke etterlat matavfall og annet søppel i beiteområder
4. Ikke mat beitedyr
5. Lukk grinder/porter
6. Unngå å aktivt oppsøke beitedyr, gå heller en omvei
7. Om beitedyr er truende eller oppsøkende, trekk rolig bort og hold
god avstand
8. Ikke skrem beitedyr med høye lyder og mye bevegelser
9. Ikke gå imellom mor-dyr og avkom
10. Meld fra ved observasjon av døde eller syke dyr (til beitebruker,
grunneier og/eller turlaget om kontaktinformasjon ikke er
tilgjengelig)
1. Konfliktminimering i beiteområder
Det viktigste er å sikre god dialog med beitebrukere ved planlegging av
tilretteleggingstiltak. Bruk Kilden og lokalkjente for å finne ut hvem som har beiterett i et
gitt område. Ved konflikter i områder med beite som ikke lar seg løse i direkte dialog
med grunneier, ta gjerne kontakt med Norsk Sau og Geit.
2. Kilder til mer informasjon
o Norsk Sau og Geit sin sider om utmarksbeiting
o NIBIO fakta utmarksbeiting
o Mattilsynet om beitedyr
o Kilden kartfunksjon – beitelagene i Norge
Oslo, juni 2026