Fangstanlegg for villrein ved Vetåbua
I nærheten av selvbetjeningshytta Vetåbua på Fåvangfjellet er det rester av et fangstanlegg for villrein. Flere fangstgroper ligger nær den T-merkede Rondanestien ca en kilometer nord for Vetåbua. Når vi går her, kan vi forsøke å forestille oss den enormt store innsatsen forfedrene våre la ned for å utnytte ressursene som villreinen representerte.
Skrevet av: Ragnvald Jevne
Skal du besøke Vetåbua? Da kan du gjøre deg kjent med deler av et gammelt fangstanlegg.
Fangstanlegg for villrein ved Vetåa, Trolldalen og Samdalen
Gjennom Samdalen og Trolldalen mellom Søre Imssjøen til vest for Vetåa strekker det seg et stort fangstanlegg med over 300 registrerte fangstgroper. Strekningen er over 13 km lang. Fangstgropene er plassert med jevne mellomrom, med opphold over myrer og der det har vært for bratt for reinen. Noen steder ligger det fangstgroper i rekker på tvers av dalen, og ett parti har to parallelle rekker.
Fakta
- Edgar Enge, tidligere fjelloppsyn i Ringebu, var den som først registrerte fangstgropene.
- Informasjonen om fangstgropene er gjennomgått av arkeologene i kulturarvenheten i Innlandet fylkeskommune.
- Kjennskap til kulturhistorien beriker turopplevelsen!
Fangstanlegget hadde stor betydning
Villreinen var en viktig ressurs i tidligere tider. Tiden det må ha tatt å bygge og vedlikeholde slike store fangstanlegg er tydelig bevis på villreinfangstens betydning. Mange mennesker må ha samarbeidet og deltatt i de ulike oppgavene med organisering av fangsten, behandling av viltet, transport og distribusjon av utbyttet.
Om det har vært spesialiserte fangstfolk, en lokal høvding med bygdefolk i arbeid, eller sentralmakta ved konge eller kirke som organiserte fangsten og tok hånd om utbyttet, kan vi ikke si ut fra den begrensa kunnskapen vi har om Samdalsanlegget.
Fangsten gav grunnlag for handel i mange hundre år
Produktene fra reinfangsten hadde verdi som gaver og handelsvarer for markeder og byer i Norge og ellers i Skandinavia. Etterspørselen var stor etter skinn og gevir, trolig også tørka kjøtt. Gevir ble blant annet brukt til å lage kammer. Skinnet lagde man klær og sko av.
Ut fra arkeologiske undersøkelser av fangstgroper andre steder i Gudbrandsdalen kan vi regne med at fangsten i fangstgropsystemet i Samdalen-Trolldalen foregikk i jernalder og middelalder, trolig over mange hundre år, fram til 1300-tallet. Deler av anlegget kan ha vært brukt til ulike tider, og også opp i nyere tid.
Se også
