vindkraft truer urørt natur

Store deler av Norge trues av massiv vindkraftutbygging. Det haster å stanse tapet av natur. DNT ønsker en naturvennlig fornybarsatsing.

Massive wind power developments threaten pristine nature. Read more on our English page

DNT mener: 

  • DNT vil ta vare på naturen for generasjonene som kommer etter oss, slik at også de kan få naturopplevelser for livet. 
  • DNT er ikke imot all vindkraft. Fornybar energi er viktig for å redusere klimautslippene, men det må skje på naturens premisser. Vi må ha to tanker i hodet på en gang, og klare å ta vare på både klima og natur. Myndighetene bør derfor satse på effektive klimatiltak med minst mulig tap av natur.
  • For hvert år blir det mindre natur i Norge. Vindkraftutbygging er den faktoren som nå kan gi det største tapet av naturarealer fremover. Vindkraft innebærer store naturinngrep, og DNT er bekymret for omfanget av videre utbygging.
  • Det finnes mange muligheter for å satse fornybart uten å ødelegge verdifull natur. Innsatsen for energieffektivisering og -sparing må trappes opp. Dessuten må det satses på andre fornybare energiformer, som opprustning av eksisterende vannkraftverk, solenergi og vindkraft til havs. Utbyggingen av vindkraft på land bør styres i retning av allerede utbygde og industrialiserte områder.
  • Nasjonal ramme for vindkraft er et skritt i riktig retning, fordi den gir mulighet for en mer helhetlig planlegging. DNT har spilt inn at rammen må brukes til å skjerme de viktigste natur og friluftslivsområdene fra vindkraftutbygging. Skal det være mulig må kunnskapsgrunnlaget være godt, og befolkningen må involveres skikkelig før rammen skal konkluderes.
  • DNT har krevd at inngrepsfri natur og mye brukte friluftslivsområder ekskluderes som aktuelle vindkraftområder i nasjonal ramme for vindkraft.
  • DNT mener konsesjonssystemet må gjennomgås, med sikte på at det skal legges mer vekt på natur- og friluftslivshensyn når nye prosjekter skal godkjennes.
  • For å unngå å miste de mest verdifulle natur- og friluftslivsområdene i Norge, må vi vite hvor de ligger. Derfor bør innsatsen for å kartlegge norske natur- og friluftslivsområder økes kraftig.
  • Nasjonal ramme skapte mye debatt og regjeringen mottok over 5000 høringssvar. DNT har krevd at Nasjonal ramme følges opp med en stortingsmelding om vindkraft. Vi mener at hovedproblemet er at vi har et konsesjonssystem som ikke klarer å veie hensynet mellom energiutbygging og ivaretakelse av natur på en god måte. For å få til det må regjeringen ta signalene fra høringen på alvor, ikke bare gjøre raske, mindre endringer i det eksisterende systemet.
For hver vindturbin bygges det om lag 800 meter gruset anleggsvei gjennom landskapet.
For hver vindturbin bygges det om lag 800 meter gruset anleggsvei gjennom landskapet. Foto: Marius Dalseg Sætre

Fakta om natur og vindkraft

Konsekvensene av vindkraftanlegg er ikke bare at du vil se noen vindturbiner i horisonten når du er på tur. Norges bratte landskap gjør at vindkraftutbygging ofte krever større terrenginngrep enn i mange andre land. Her er noen fakta om naturinngrepene ved vindkraftanlegg: 

  • Vindkraftanlegg i kupert terreng krever ofte store terrengendringer, med sprengning, store skjæringer og andre steder fyllinger. Grunnen til dette er blant annet for at det skal være mulig å transportere de lange turbinvingene - (som kan være på opptil 90 meter) til hver enkelt oppstillingsplass. 

  • For hver vindturbin bygges det om lag 800 meter gruset anleggsvei gjennom landskapet. 

  • Ved foten av hver turbin kreves en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. 

  • De største vindturbinene kan bli opptil 250 meter høye og sees fra minst 5 mils avstand. 

  • Vindturbinene produserer plagsom støy som ved kilden kan ligge på over 100 desibel (Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Miljødirektoratet, 2014).   

  • Hvert år forsvinner verdifulle naturområder i Norge, som brukes til bilveier, kraftlinjer, hyttefelt, kraftverk eller andre formål.   I løpet av de fire årene 2008-2012 gikk det tapt i underkant av 900 km2 inngrepsfri natur (tilsvarende det dobbelte av Oslo kommunes areal)

  • Den aller mest urørte naturen i Norge kalles villmark, og defineres ved at den ligger 5 km eller mer fra nærmeste tekniske inngrep. Rundt år 1900 var om lag halvparten av Norges areal dekket av villmark. Nå er det kun 12 prosent villmarkspreget natur igjen i Norge (Miljostatus.no).

  • Det er i dag bygget 36 vindkraftverk, med en produksjon på rundt 5 terrawatttime (TWh). Flere vindkraftverk er under bygging, og det er til sammen gitt konsesjoner for vindkraftanlegg som vil kunne produsere rundt 23 TWh, altså fem ganger så mye som det som er bygget pr nå. Hvis alt dette bygges ut, vil vindkraftanleggene beslaglegge om lag 1000 km2 areal. Myndighetene og bransjen ser for seg en omfattende utbygging på toppen av dette. 

  • En TWh tilsvarer omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år. I Norge ble brukt totalt cirka 130 TWh i 2015.

Inngrepene i forbindelse med vindkraftanlegg er svært store. Her fra Egersund Vindkraftverk.
Inngrepene i forbindelse med vindkraftanlegg er svært store. Her fra Egersund Vindkraftverk. Foto: Marius Dalseg Sætre

Spørsmål og svar

Hva mener DNT om vindkraft?

DNT jobber for å legge til rette for at flere skal få gode naturopplevelser. Vi er opptatt av å ta vare på den norske naturen, som er grunnlaget for å kunne drive med friluftsliv. Vindkraftanlegg gir store sår i naturen og forandrer landskapet for alltid. Derfor vil vi ha strengere begrensninger for hvor det kan bygges vindkraftanlegg. DNT er ikke imot all vindkraft, men mener at det må legges større vekt på natur- og friluftslivsverdier når det planlegges hvor mange vindkraftanlegg som skal bygges og hvor de skal plasseres. Vi må klare å ta vare på verdifull norsk natur gjennom det grønne skiftet.   

Hva er alternativet til å bygge ut vindkraft, hvis vi skal redusere klimautslippene? 
Vi ønsker en større satsing på energieffektivisering og -sparing. Det er den mest effektive måten å kutte utslipp uten å ødelegge natur. Men vi trenger også mer produksjon av fornybar energi. Vindkraft er bare en av flere fornybare energikilder. Vi må velge de mest miljø- og naturvennlige fornybarteknologiene, som gir mest effekt med minst mulig naturødeleggelser. 

Er DNT imot vindkraft? 

Nei. DNT støtter omleggingen fra fossil til fornybar energi. Vi sier ikke nei til vindkraft. Men siden vindkraftanlegg lager mye støy, krever store inngrep i naturen og er synlige på lang avstand, mener vi hensynet til natur og friluftsliv må tillegges større vekt når myndighetene vurderer hvor mange vindkraftanlegg som skal bygges og hvor de skal plasseres.  

DNT sier at dere er for en bærekraftig utvikling og kutt i klimautslipp. Hvordan kan dere samtidig si nei til utbygging av fornybare energikilder? 

DNT tar miljøansvar og jobber både med å redusere egne utslipp og være en pådriver for en grønn omstilling i samfunnet. For å redusere utslipp fra fossile energikilder ønsker vi en større politisk satsing på energieffektivisering og sparing. I tillegg trengs det mer fornybar energi. Men denne må bygges ut på en måte som tar mer hensyn til natur og friluftsliv enn i dag. Vi må klare å ta vare på verdifull norsk natur gjennom det grønne skiftet. 

Er det noen deler av Norge der dere er åpne for at det bygges ut vindkraft?   

Det er mange vindkraftprosjekter vi ikke går imot. Det som er viktig for oss er at hensynet til natur og friluftsliv tillegges større vekt, slik at ikke de mest verdifulle naturområdene våre går tapt som konsekvens av kraftutbyggingen. 

Hvorfor skal jeg bry meg om intakt natur?  

Store sammenhengende naturområder er verdifulle for alle som liker å gå på tur. Natur- og landskapsopplevelser, fravær av tekniske inngrep og menneskeskapt støy er høyt verdsatt blant de som ferdes i naturen. Men det handler også om å ta vare på naturmangfoldet fordi det er grunnlaget for vår eksistens. Naturen gir oss drikkevann, frisk luft og næringsgrunnlag. Vi kan ikke ta sjansen på å ødelegge de økosystemene vi selv er helt avhengige av!  

Veiene som bygges i forbindelse med vindkraft er tilgjengelige for både rullestolbrukere og barnevogner og dermed en bra måte å få folk ut på tur. Hvorfor skal DNT definere hva som er “riktig” friluftsliv?  

Ingenting er bedre enn at folk går på tur, men det er ikke mangel på veier i Norge som er problemet. I noen områder er det en god ide å ha tilrettelagte turveier der man også kan ferdes på hjul, men vi trenger ikke bygge ned store verdifulle naturområder med vindkraftanlegg for å få til det. I disse områdene må vi ta vare på den urørte naturen, med de kvalitetene den har.   

Dere vil ha vindkraft til havs, mener dere at det er helt uproblematisk for fiske og havfugl?

Vi har tatt til orde for at vi trenger en bred inngang til hvordan vi kan dekke framtidens energibehov. Havvind er spennende, men det er også store muligheter innen oppgradering av eksisterende vannkraft og energieffektivisering. All energiutbygging krever inngrep i naturen. Det handler om å finne de formene som gjør at vi får til en fornybarsatsing som er så naturvennlig som mulig.

Nasjonal ramme

Dere påstår at kartet med 13 utpekte områder er mangelfullt fordi kunnskapsgrunnlaget er for dårlig. Hva slags kunnskap mangler?

Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for de utpekte områdene er for svakt. Miljødirektoratet har selv understreket at rammen mangler kunnskap om sammenhengende naturområder med urørt preg. I tillegg kommer kunnskap om friluftsliv, reindrift, dyre- og fugleliv. Grunnleggende kunnskap om områdene er en åpenbar mangel ved Nasjonal ramme, og alene en viktig nok grunn til at kartet ikke kan brukes.

Det er også gjennomgående i mange av høringsinnspillene som har kommet inn: Kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner spiller inn at kartleggingen av deres områder har store mangler.  

DNT har vært svært kritiske til Nasjonal ramme for vindkraft, hvorfor? 

Fordi rammen regjeringen har foreslått bare er en del av problemet. Hovedproblemet er at vi har et konsesjonssystem som ikke klarer å veie hensynet mellom energiutbygging og ivaretakelse av natur på en god måte. For å få til det må regjeringen sette i gang en ordentlig prosess, ikke bare flikke på det eksisterende systemet.

Vi trenger en ny politikk for vindkraft som i mye større grad klarer å veie helt avgjørende hensyn mot hverandre. Mange av de vindkraftprosjektene som er bygd ut de siste årene har gitt oss grønn energi til en konkurransedyktig pris. Samtidig er det ikke tvil om at en god del av dem er svært ødeleggende for naturmangfoldet. Vi har et akutt behov for en ny og gjennomtenkt nasjonal politikk som avveier hensynene mellom utbygging av energi og ivaretakelse av natur på en langt bedre måte. Vi er nødt til å ta konklusjonene både fra FNs klimapanel og FNs naturpanel på alvor. Den oppgaven må regjeringen nå ta.

De aller fleste er enige om at vi trenger mer grønn energi. Men de aller fleste – også de som er positive til utbygging – mener jo samtidig at vi verken kan eller skal bygge ut over alt – vi er nødt til å ta bedre vare på urørt natur. Vi har bak oss en høringsrunde med 5000 svar – nesten samtlige kommuner som har svart ønsker ikke utbygging – og mange argumenterer for at de ikke vil ofre natur. Det er et tydelig tegn på at dagens konsesjonssystem ikke har tilstrekkelig legitimitet i befolkningen. Folk stoler rett og slett ikke på at man klarer å balansere disse to hensynene på en god måte.   

Hvorfor ber dere nå om en Stortingsmelding i stedet?

Fordi vi mener at regjeringen er nødt til å ta signalene fra høringen på alvor. Det voldsomme engasjementet krever en ordentlig oppfølging. Da er en stortingsmelding naturlig.

Og fordi regjeringen allerede har sagt at det skal gjøres endringer i konsesjonssystemet, men har ikke signalisert at de vil gjøre noe med det som har vært hovedkritikken: At det tas for lite hensyn til natur. Kritikken vil ikke stilne før folk opplever at hensynet til naturen ivaretas på en langt bedre måte enn i dag Stortingsmeldingen må derfor sette rammer for hvordan eventuell videre vindkraftutbygging i Norge kan foregå uten alvorlige naturinngrep. 

    Da DNT ble stiftet for 150 år siden var over halvparten av Norges arealer villmarkspreget natur. I dag er andelen under 12 prosent. Nå må regjeringen sørge for at vi tar vare på den norske naturen, slik at også nye generasjoner kan glede seg over gode friluftsopplevelser.
    Vindkraftverk skaper varige sår i naturen og beslaglegger svært store naturområder.
    Vindkraftverk skaper varige sår i naturen og beslaglegger svært store naturområder. Foto: Oddvind Lund
    Bilder fra vindkraftverket på Lista.
    Bilder fra vindkraftverket på Lista. Foto: Oddvin Lund

    Presse

    Spørsmål? Ta kontakt med DNTs pressetelefon på tel. 48450526.

    DNT i Media

    Toppbilder: Fra vindkraftbefaring i Egersund Vindkraftverk. Foto: Marius Dalseg. 

    Vindkraftbefaring i Egersund Vindkraftverk.
    Vindkraftbefaring i Egersund Vindkraftverk. Foto: Marius Dalseg Sætre

    Annonse