DNTs merkede stier og ruter

Rutene i fjellet er oftest merket med små varder. For at du skal vite at du er på en DNT-sti, er noen av vardene merket med en rød T. Den røde fargen er synlig også i tåke og gråvær. Fordelen med å bruke varder, er at vardene kan fjernes hvis stien skal legges om eller ned. I skogsområder og langs kysten er ofte vardene erstattet av en malt blå stripe på trær eller oppsatte stolper.

I fjellet er DNT-rutene merket med varder, systematisk oppstablete steiner. Mange av vardene er forsynt med en mindre rød T som en signatur, men det er selve varden som skal lede deg på rett vei og ikke T-ene. De fleste T-ene er malt på løse stein og ikke rett på fjellet, selv om det kan forekomme. Enkelte steder kan det være merket med røde ringer på trestammer eller staur.

Annonse:

Noen steder er det store malte T-er som en erstatning for varder, for eksempel der det ikke fins stein til vardebygging og der snøsig og skred om vinteren kan rive med seg vardene. Slike steder vil en også kunne finne permanente staker, ofte med rød ring rundt eller rød topp. Staker kan du også finne over myrpartier. Også i fjellskogen brukes det varder, men her er det mer vanlig med røde ringer eller røde T-er malt på trær.

På enkelte ruter har man brukt røde streker eller flekker i stedet for T-er. Enkelte steder der det er permanentstakete skiløyper, kan sommerruta følge samme trasé. Rutene som er merket med rødt blir av og til kalt T-merkete stier, T-stier, DNT-stier eller DNT-ruter. Som regel vil det bli en sti eller et tråkk som gjør det enkelt å finne fram der ruta går, men vær oppmerksom på at nymerkete og lite brukte ruter ofte ikke har noe tråkk. Gamle stier og dyretråkk kan være tydeligere enn den beskrevne ruta. Derfor er det viktig å følge med på merkingen for å vite at man er på rett vei.

Som oftest er det merket så tett at man kan se fra merke til merke, men der stien er tydelig kan avstanden mellom merkene være atskillig større.

Blåmerking

I sammenhengende skogsområder, som Oslomarka og Finnskogen, er sommerstiene vanligvis merket med blått. Enten med blå ringer rundt mindre trær, blå streker på større trær eller malt på stein.

Områdene der sommerrutene er blåmerket, er skiløypene gjerne rødmerkete. Men skiløypene er aldri merket med røde T-er, de går ofte rett over myrer og vann og er sjelden gode traséer for den som ferdes til fots.

Ulik kvalitet

Merkingen er ikke like god overalt. Det kan være lenge siden ruta er merket og ikke all merking er like tett eller nøyaktig. Det fins også T-merking og annen merking som ikke er gjort av DNT. Den kan ha en annen kvalitet.

Uansett merking vil man ha behov for kart og kompass, både der man er kjent og der man aldri tidligere har gått. Spesielt i dårlig sikt er det viktig å kunne orientere for å klare å finne fram etter rutene.

Les også mer om merking i Merkehåndboka - Håndbok for tilrettelegging og merking av turruter i fjellet, skogen og langs kysten som er utgitt av Den Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN og Friluftsrådenes Landsforbund.

Kvisteruter om vinteren

Vinterstid blir de mest brukte traseene kvistet rundt påsketider, samt noen traseer allerede i februar. Kvistene er plassert med slik avstand at du skal kunne se neste kvist selv i tett snøvær. På vinteren blir det kvistet omtrent 4300 km løyper over hele landet. 

Kvistekartet viser oversikt over hvilke ruter som er merket i påsken. Før og etter påske er det færre åpne hytter og ruter som er merket. Rutene som er merket i et lengre tidsrom finner du i oversikten over merkeperiode.

Sjekk også våre føremeldinger for oppdatert informasjon om forholdene i utvalgte tur- og fjellområder.

Les mer om vintermerking og kvisting

Gangtider

De oppgitte tidene på rutene på UT.no angir gangtiden for en voksen person i vanlig god form. Anslaget gjelder for normale vær- og føreforhold uten snø eller uventete vadinger. Hvis det er spesielt vått eller ruta er helt eller delvis dekket av snø, kan gangtiden bli mye lenger enn angitt. Tidene er rene gangtider.

I tillegg kommer tid for hvil og rast. Hvor ofte og hvor lenge man vil raste, er opp til den enkelte. Vårt råd er at man i alle fall regner med en time ekstra på turer med gangtid på opptil 4-5 timer og mer på lengre turer. Den tiden man er ute på tur vil derfor alltid være lengre enn gangtiden. Oftest er det ikke noe poeng i å komme tidlig fram til hytta, men å bruke dagen ute på tur.

Vårt skjønn stemmer nødvendigvis ikke med din ganghastighet. Etter noen turer vil du få et grunnlag for å anslå din individuelle tid i forhold til den vi oppgir. Noen går lettere i bratt terreng enn andre, noen er raske i myr mens andre går fort på lange flater eller de liker ikke å gå fort i det hele tatt.

Med barn bør du beregne deg mye bedre tid enn oppgitt, særlig hvis barna ikke er vant til å gå lengre turer. Et utgangspunkt kan være at gangtiden må dobles for barn under ti år og at den bør forlenges med femti prosent for større barn.

Les mer om tidsbruk: Hvor lang tid tar turen egentlig?

Snø og breer

Der snøen ligger lenge utover sommeren kan den skjule vardene. Store snøfonner som ligger hele sommeren kan gjøre det umulig å merke så tett at det er enkelt å se fra varde til varde. I dårlig sikt og tåke kan det uansett være umulig. 

Nysnø kan dekke både sti og varder. Der hvor det er stor nok trafikk blir det etter hvert tydelige tråkk over snøfonnene. Da er det lett å finne fram om det ikke kommer nysnø. Der trafikken er liten blir det ingen spor man kan følge. Tråkket kan gå rett over snøbruer som skjuler dype sprekker, der kan man falle gjennom selv om brua har båret andre like før.

Over breer kan det også bli tydelig tråkk, men det må man ikke følge uten tau, utstyr og brekunnskap.

Bruer

De fleste bruer er nevnt i rutebeskrivelsene på UT.no. De er enten permanente helårsbruer eller sommerbruer. Der vi ikke vet hvilken type bru det er, står det bare bru. Sommerbruene demonteres om høsten og settes først opp igjen når snøen har smeltet utpå sommeren året etter.

Vanligvis skjer dette når de betjente hyttene i området åpner. Snø som skjuler brufestene kan forsinke utleggingen enkelte år. Sommerbruene tas gjerne ned når de betjente hyttene stenger på høsten. De må ikke monteres opp igjen.

Når bruene ikke er på plass kan det bety at det blir umulig å følge rutene i området fordi elvene ikke lar seg passere. På nyere turkart er som oftest sommer- og helårsbruene vist med hvert sitt tegn, men bruene langs stiene er ikke alltid inntegnet. 

Brutegnet på hovedkartserien Norge 1:50 000 betyr helårsbru. Her er ikke sommerbruene inntegnet. Også på disse kartene kan det være bruer som mangler og inntegnete bruer som er forsvunnet. DNTs medlemsforeninger med hytter i området kan ofte svare på hvilke bruer som tas inn om høsten. Statusen for bruene kan endre seg over tid.