Lnett planlegger oppgradering av strømnettet på Rennesøy, Finnøy og Fogn. Prosjektet skal sikre nok kapasitet og stabil strømforsyning til næringsliv og innbyggere. I disse dager vurderes ulike alternativer for kabeltraséer. Det store spørsmålet er om disse skal gå i luftspenn over dette sårbare øylandskap, med de store negative konsekvensene dette vil ha for natur og friluftsliv, eller om kablene skal graves ned i bakken. DNT Stavanger og omegn mener at vi ikke kan fortsette å ofre naturen hver gang et nytt behov oppstår. Vi må finne oss i at de beste løsningene har en pris.
Publisert: 22. mai 2026
Nyhet
Kartillustrasjon med alternative kabeltraseer.Foto: Ståle Ådland
Naturen som forsvinner
Konflikten mellom store strømmaster og natur- og friluftsinteresser er velkjent i Norge. I disse sakene står vi i en vanskelig avveining mellom behovet for sikker strømforsyning, kostnader og hensynet til landskap, natur- og kulturverdier.
De store stridstemaene handler om landskapsinngrep, tap og oppdeling av natur, negativ påvirkning på fugleliv og reduserte opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Lnett sitt prosjekt på Ryfylkeøyene er et tydelig eksempel på disse konfliktene, og på hvordan natur stadig må vike når nye behov skal løses.
Natur behandles som vår felles arealbank og inngrep er blitt normalisert, også i områder med store natur- og friluftsverdier.
Et sårbart øylandskap
Store høyspentmaster og kraftlinjer er svært synlige inngrep i landskapet. Kraftgater og ryddebelter, der ledningene skal være sikret mot fallende trær, skaper brede, åpne sår i terrenget. Dette påvirker både naturopplevelsen og de kulturhistoriske sporene. Når skogen ryddes, blir også leveområder og økosystemer delt opp. Det gir dårligere kår for arter som lever der i dag.
På Finnøy, Rennesøy og Fogn blir nye landskapsinngrep ekstra synlige fordi øyene har småkuperte og åpne landskap med lite skjerming. Trasevalgene er få, kraftmastene er vanskelige å gjemme bort og vil bli svært synlige over store områder. For fastboende og besøkende vil derfor nye master og luftspenn oppleves som dominerende elementer i landskapet. Øyene er bynære og brukes mye til turgåing, sykling og kystopplevelser. Nye inngrep vil derfor påvirke manges folks muligheter til friluftsliv direkte.
Rikt fugleliv
Kystnaturen og fuglelivet på Ryfylkeøyene er spesielt rikt og sårbart. Øyene er viktige leveområder for trekkfugl, sjøfugl og rovfugl. Dette er naturverdier som er særlig sårbare for nye inngrep.
Kraftledninger i luftspenn utgjør en betydelig kollisjonsfare. Særlig i mørke, tåke og ved dårlig sikt øker risikoen for at fugler kolliderer med ledningene og skades eller dør. Kraftledninger fører også til elektrokusjon, at fugler skades eller dør som følge av strømstøt. Store arter som svaner, gjess og rovfugl er spesielt utsatt. Nattaktive arter som hubro kan også rammes hardt.
Arven vi gir videre
Naturen på Ryfylkeøyene er knapp og sårbar. Det er disse verdiene vi har ansvar for å ta vare på og gi videre til kommende generasjoner. Derfor handler ikke dette prosjektet kun om sikker strømforsyning, men også om hvordan de unike naturverdiene i dette øylandskapet skal tas best mulig vare på.
For oss peker løsningen i én retning: kablene må legges i jord. Samtidig bør prosjektet kombineres med bygging av gang- og sykkelvei fra Judaberg mot vest. En slik løsning vil gi bedre strømforsyning, samtidig som naturinngrepene og belastningen på landskapet blir mindre. Det vil også gi bedre trafikksikkerhet og positive gevinster for folkehelsen. I områder med så store natur- og friluftsverdier må vi være villige til å betale det bedre og mer skånsomme løsninger faktisk koster.
