Finnskogen er navnet på området på begge sider av den norske-svenske riksgrensa i Hedmark/Värmland – Fra Eidskog i sør til Trysil i nord, og fra Glommadalføret i vest til Klarälvdalen i øst. Landskapet er spennende å vandre i; småkupert med bølgende, skogkledde åser, oppbrutt av myrstrekninger, elver, bekker, innsjøer og tjern. Furu-, gran- og blandingsskog dominerer.
Publisert: 26. mars 2026
Artikkel
På slutten av 1500-tallet var det en betydelig utvandring av skogfinner fra Savolaks og Karelen i Finland til Värmland. Innvandrerne drev svedjebruk – det vil si de hugde ned skog, brente den og sådde rug i og andre matvarer i asken. Finnene ekspanderte stadig videre vestover på søken etter nye, gode svedjemarker, og ca. 1620 kom de første finnene over grensa til Norge. Ved finnemanntallet i 1686 ble det registrert over 1200 finner på Østlandet.
I dag er mange av de gamle finnetorpene fraflyttet, og det finske språket er borte som eget talespråk. Men den skogfinske kulturen har satt sitt preg på området; Vi finner en mengde finske stedsnavn, alderdommelige finske bygninger, en annerledes muntlig tradisjon og spesielle kulturtrekk ellers. Men framfor alt – Finnskogen er rik på stillhet og har rom for tanke og ettertanke. En vandring langs gamle stier på Finnskogen er et møte med gammel spennende kultur i et vakkert skoglandskap. Det kan også bli et møte med deg selv i ro og fred.
Finnskogen er lett tilgjengelig. De sørlige delene ligger kun 2 timers biltur fra Osloområdet. Bruker du fire timer på turen, kan du komme hvor som helst på Finnskogen. Det er også fullt mulig å reise kollektivt og komme til gode utgangspunkter for turer. Her er det viktig å planlegge og det anbefales å søke tips hos DNT Finnskogen og Omegn og bruke Entur.
Finske stedsnavn på Finnskogen-kartene til DNT FO
På Finnskogen Nord, Finnskogen Midtre og Finnskogen Sør kartene og vil du finne en mengde finske stedsnavn og mange brukes fortsatt i daglig tale lokalt. Alle finske stedsnavn er lagt inn med lilla skrift for vann og myr, og grå skrift for terreng/stedsnavn. Dermed kan du lettere se det finske historiske innslaget i det området som på 1600-tallet ble bosatt av innvandrende skogfinner fra skogområdene i Savolaks i Finland.
De skogfinske stedsnavnene
Det skogfinske språket er synlig i mange hundre finske stedsnavn på Finnskogen, selv om selve språket ikke lenger eksisterer i befolkningen. De fleste store terrengformasjoner som berg, elver og sjøer hadde norske navn allerede før skogfinnene innvandret til områdene. Finnene tok i bruk disse norske navnene – ofte med forfinsket uttale; Tvengsberget ble til (T)vengsberri. Finnene satte finske navn på bekker, myrer, moer, holmer, viker – og områder der de drev virksomhet som svedjebrenning, jakt, fiske, utslåtter osv. Likeledes ga de navn knyttet til bosettingene; på gardene, åkrene, engene, hakkslåttene, beitemarkene og andre detaljer inne på innmarka.
De skogfinske stedsnavnene på Finnskogen oppsto fra 1600-tallets savolkasdialekt, og representerer derfor en alderdommelig og dialektal form for finsk språk. Etter hvert som det finske språket gikk ut av bruk, ble det mer relevant å bruke de norske «oversettelsene» for en del av de finske stedsnavnene fordi man ikke lenger forsto finsk. De norskspråklige brukerne føyde til forklarende norske ledd i navnene; som for eksempel Hagalamp (av Haukilamp = «Gjeddetjernet») som ble til Hagalamptjernet (som da egentlig betyr Gjeddetjerntjernet) Et annet eksempel er Bakkaså (av Pakkasuo=Bakkemyra) som ble til Bakasåmyra (som igjen betyr bakkemyramyra).
Skrivemåten av skogfinske stedsnavn
Det er innført standard i Lov om stadnsamn at skogfinske stedsnavn i Norge følger norsk skrivemåte, og at de skal skrives slik de uttales på Finnskogen i dag. Dette kan synes ulogisk sett fra finsk synsvinkel, men det har den fordel at dagens nordmenn vil uttale stedsnavnene riktigere i forhold til finsk uttale, enn om navnet skulle være skrevet med finsk skrivemåte.
Hva de finske stedsnavnene betyr
De skogfinske stedsnavnene på Finnskogen består i hovedsak av tre kategorier: - Stedsnavn som er naturbeskrivende - Stedsnavn som har oppstått ut fra bruk/utnyttelse av området - Stedsnavn som inneholder slekts- eller personnavn
I listen nedenfor presenteres eksempler på vanlig forekommende førsteledd og etterledd i skogfinske stedsnavn på Finnskogen. Med bruk av disse listene vil du kunne oversette flere dusin av de finske stedsnavnene. Dagens finske skrivemåte er satt i parentes.
Eksempler på stedsnavn som inneholder slekts- og personnavn
Bendiken – av slektsnavnet Pentikäinen Hytjanstorpet – av slektsnavnet Hyytiäinen Karvasdårpa – av slektsnavnet Karvainen Kosmanstjernet – av slektsnavnet Kuosmainen Mikkola – av mannsnavnet Mikko Mullikkala – av slektsnavnet Mullikka Nuttila – av mannsnavnet Nuutti Pennaholtet – av slektsnavnet Pennainen Piesala – av slektsnavnet Piesainen Pondan – av slektsnavnet Puntainen Porkala – av slektsnavnet Porkka Purustorpet – av slektsnavnet Purainen Paalala – av slektsnavnet Paalainen Ronkeberget – av slektsnavnet Ronkainen Turbeintorpet – av slektsnavnet Turpiainen Tysketorpet – av slektsnavnet Tyyskiäinen
Finnskogen er lett tilgjengelig. De sørlige delene ligger kun 2 timers biltur fra Osloområdet. Bruker du fire timer på turen, kan du komme hvor som helst på Finnskogen. Det er også fullt mulig å reise kollektivt og komme til gode utgangspunkter for turer. Her er det viktig å planlegge og det anbefales å søke tips hos DNT Finnskogen og Omegn og bruke Entur.
