Under utarbeidelse - ikke klar/åpnet
Den Wingerske Kongevei , slik vi kjenner den i dag, går fra Kongsvinger Festning og over Glomma ved Tråstad ferjested, videre over Vennersberg til Lier, ned mot Granli, Gjermshus og Åbogen. Den fortsetter videre på vestsiden av Åklangen, opp de bratte bakkene til Kongetorp og deretter til Eidsbrua, Malmer og fram til Dal nord for Matrand. Derfra følger den eksisterende gamle Rv2 til Magnor og grensen til Sverige.
Publisert: 04. juni 2025
Artikkel
Det ser ut som det er først på 1600-tallet at en begynner å bygge helårs kjøreveier i Norge. Fra rapporten "Kong Christian V`s reise i Norge 1685" får vi et lite innblikk i situasjonen i innlandet. Den viser at selv i sentrale strøk var det få veger som var kjørbare. Kongens reise gikk fra Stavern til Halden-Kristiania-Kongsvinger-Elverum-Hamar og derifra til Trondhjem og tilbake langs kysten til Stavern. Fra Skedsmo Prestegård til Elverum ble kongen kjørt med hest og vogn (en liten Calesch). Resten av reisen foregikk til hest eller med båt.
Årsaken til at helårs kjøreveger så sent ble utbygd i Norge var snøen. På vinterføre kunne det transporteres mye tyngre lass på en slede enn på hjulgående kjøretøy på bra veg sommerstid. Dette førte til at det ikke var like stort behov for å transportere tunge lass på hjulkjøretøy og derved var det heller ikke stort behov for helårs kjøreveger.
Det er grunn til å anta at det er en kontinuitet mellom Oldtidsvegen gjennom Eidskog som er nevnt i Egilsoga, til den første antydningen til kjøreveg, men det kan også være hendelser som påvirket hvor folk gikk og at de valgte nye veger. En slik hendelse var bygging av kirka på Midtskog/Matrand. Dette førte antagelig til at Oldtidsvegen over Lundeby og Hesbøl ble mindre aktuell og at vegen over Skotterudberget gradvis ble utbedret
Kjøreveg fra senest 28.04.1649, en av de aller eldste,
Første gang en kjøreveg gjennom Eidskog er nevnt er den 28.04.1649 da betegner generalmajor Georg Reichweins denne veien som "hoffuedpassen" til Akershus len. (Norsk militært tidsskrift, 1922, 5. hefte, 85 bind Planer for forsvaret m.m. av Akershus len omkring 1650 s. 181-214(av generalmajor Reichweins papirer) Av kaptein Johannes Schiøtz)
Reichwein skrev kopibok i tidsrommet 1646-1657 og i den skrev han 17.01.1650 mer detaljert om vegen: "Dend hoffuid och fornembste Pass wdaff Suerig her ind j Aggershuus lehn, som mand med enn Armee med tilbehørlig nøttørffig Bagage, Støcker och Ammunition, kan komme, ehr igenom Morass scantzen (Morast skanse) offer Eidzschaugen till weiges" Forklaring: Støcker er kanon/artilleri på hjul.
Dette viser at Den Wingerske Kongevei gjennom Eidskog er Norges nest eldste kjøreveg
Hannibalfeiden (1643-45) og Krabbekrigen (1657-58)
I forbindelse med Hannibalfeiden 1643-45 ble det tidlig på vinteren 1644 startet bygging av en lukket skanse ved Midtskog, med kirken som midtpunkt. Like ved ble det bygd en liten skanse til dekking av brua over Vrangselva. Ved Torp ble det bygd et provianthus med en liten skanse.
Ifølge et tingsvitne 19. juni 1660 over skadene fra Hannibalfeiden og Krabbekrigen ble følgende garder langs Vrangselv-vassdraget plyndret: Magnor, Nevjen, Ilag, Skotterud, Repshus, Midtskog, Matrand, Kjærstad, Kapstad, Skjørberg, Pramhus og Snare. Ifølge bygdeboka ble også Torp plyndret.
Følgende garder langs Oldtidsvegen sør for Torp ble ikke plyndret: nordre og søndre Berger, Lunderby og Hesbøl. Dal og Malmer mellom Matrand og Eidsbrua på vestsiden av Vrangselva ble heller ikke plyndret.
Vi kan gå ut fra at svenskene rykket fram der de fleste gardene ble plyndret.
Dette kan tyde på at det var veg over Skotterudberget under Hannibalfeiden. Fra Matrand og nordover ser det ut som de rykket fram på østsiden av elva, over Kjærstad, Torp, Kapstad, Pramhus, dvs. den gamle Oldtidsvegen.
Glomma-Matrand
Sent på høsten 1710 startet arbeidet med å bygge Åklangberget skanse, på høyden like nordøst for gården Eidsbrua. (Norsk militært tidsskrift (trykt utg.). 1925 Vol. 96 Nr. 2). Dette tyder på at vegen fra Matrand over Malmer og Eidsbrua til Åbogen ble bygd en gang mellom 1660 og 1710.
Det er ukjent når vegen fra Lier til fergestedet ved Tråstad ble bygd, men ifølge Kongsvinger-avsnittets militære historie av Schiøtz foreslo Reichwein den 04.01.1654 at det på begge sider av Vingersjøen burde anlegges forhugninger. Det tyde på at det da gikk en vei fra Lier til fergestedet over Glomma. Den vegen var sannsynligvis en gammel og viktig veg for Lier, Snare, Strengelsrud m.fl. og betydelig eldre enn 1654, kanskje en del av Oldtidsvegen gjennom Eidskog.
Det militære bygde om deler av vegen på 1600-tallet.
Den Wingerske Kongevei fra 1600-tallet ble på lange strekninger lagt på et annet sted enn der vi antar at den gamle Oldtidsvegen gikk. Fra fergestedet over Glomma fram til Matrand ble den lagt, dels i meget vanskelig terreng, på vestsiden av Vingersjøen, Åklangen og Vrangselva. Ved Matrand krysset den Vrangselva og fortsatte videre på østsiden av elva til Magnor bru (Eda) På hele strekningen ligger vegen ganske nært vassdraget.
Denne veglinjen ble sikkert valgt av militære årsaker, for at en på en sikker måte kunne frakte utstyr og soldater fra festningen til skansene ved Magnor og de andre skansene langs vegen. Fra Glomma til Matrand var den østre flanken mest utsatt for angrep fra Austmarka over Mobekk/Jaren og lengre sør ved Pramhus/Bråta. Fra Matrand og sørover var vel begge flankene utsatt, men kanskje mest den vestre med tanke på angrep over Skillingmark og Vestmarka. At vegen ble lagt over den høyeste toppen av Skotterudberget hadde vel også militære årsaker. Fra Skotterud til skansen ved Magnor bru (i nåværende Eda) var det mindre hjelp å få av terrenget, men ved å legge den langs elva hadde de sikret den ene flanken. Langs hele vegen var det lagt planer for skanser som var lette å forsvare.
Det er her vist at Den Wingerske Kongevei gjennom Eidskog, fra Glomma til Magnor bru i nåværende Eda fra senest våren 1649 var en helårs kjøreveg og derved en av de aller eldste i Norge. I tillegg er den kanskje en av de som er best bevarte i hele sin lengde av de eldst kjørevegene.
Samtidig har vi en av landets eldste jernbaner parallelt med vegen. Grensebanen ble åpnet i 1865. Elva, veien og jernbanen følger hverandre gjennom dalføret. Veien krysser jernbanen seks ganger, med to planoverganger og fire underganger, derav tre i opprinnelig form og størrelse. Det er også gamle underganger ved Sandnes og Jerntjennbråtan. Den passerer Åbogen jernbanestasjon som er fredet og Matrand stasjon som er verneverdig. Veien går gjennom et variert kulturlandskap med mange små tjern og sjøer.
