Vandring langs en gammel sæterveg.

Vi skulle gå den 17 km lange gamle sætervegen fra Tronbøl til Nysætra. Sætring på Nysætra opphørte trolig i 1914-15 og nå står bare tuftene igjen av en fordums livlig setervoll (kilde: Sætrer og sætring i Sør-Odal) 

Første stigning var opp mot Lukmohøgda. Der har man fin utsikt vestover mot Nes. Neste stopp var der stien krysser vegen opp til Lisetsætra. Her har man vid utsikt. Man ser helt til Fjellsjøkampen og Mistberget i Eidsvoll i nord og helt til høydedragene i Nordmarka i vest.

Etter 8 km ankom vi Knutabu. Eieren av Knutabu, Magnus Pedersen, hadde gitt oss tillatelse til å bruke parkbenkene på Knutabu. Her tok vi en god rast på en time og spiste matpakka.

På veien til HUKA fikk vi anledning til å inspisere den nylagde brua over Mjøgsjøbekken. Bygningsinspeksjonen fastslo at den tok vekten av hele turfølget. Derfra var det ikke fritt for at man fantaserte om litt væske med bobler for å hydrere seg og hvile beina når man bare ankom HUKA. Noen av oss hadde også lagt inn et bad i Sæterlisjøen i planene. Vel fremme og etter noe påfyll av veske ble tankene om et bad litt fjernere da det blåste inn kald vind og sola forsvant. Det ble til at vi booket oss inn på rommene og tok en velfortjent dusj i stedet.

Sølvi og Eva på HUKA hadde laget en deilig elggryte med grønnsaker, potetmos og tipper til middag. Til dessert ble det servert nydelig blåbærterte med nøttebunn. Stor takk til dem begge for god service.

Det var litt overskyet på lørdag, men et supert vær for å gå tur i motsetning til i fjor hvor turen gikk på fjorårets varmeste dag.

Søndags morgen inntok vi frokost på HUKA og smurte matpakke for turen hjemover. Vi fikk skyss av Sølvi til Vestgarden på søndags morgen. Der begynner Kjerkevegen (Finnholtvegen) fra Finnholt til Sander. Det er ikke fritt for at man gjør seg noen tanker om hvordan en tur til kjerka foregikk i gamle dager for folkene som bodde i Finnholt. De var sterke i troen de som tok denne vegen titt og ofte for å gå i kjerka.

Fra Vestgarden til Bergersætra er det 7,4 km så det passer å spise matpakka der. Det hadde blitt meldt dårlig vær på søndag, men noen av oss gikk helt til Bergersætra uten regntøy. Spørsmålet var om vi ikke kunne sitte ute og spise, men da det begynte å duskregne ble valget at vi tok oss inn i hytta. Vi hadde ikke sittet lenge inne før det plaskregnet og det trommet kraftig på taket. Noen i følget må ha hatt gode kontakter med noen der oppe i toppetasjen.  

Fra Bergersætra til Tronbøl var det fremdeles 11,9 km å gå.  Vi gikk innom Jelsnesvangen. Der beundret vi de gamle epletrærne som sto der og vitnet om andre tider. Det er god stigning opp til Mohøgda fra Mørkonga (ca. 100 høydemeter på relativt kort strekk). Slitne bein tok seg sakte oppover skråningen. Ryggen mellom Mohøgda og Mangsethøgda er lettgått med god sti. På Mangsethøgda tok vi en rast i gapahuken og spiste resten av matpakka. Mens vi satt der slo lynet ned 2 ganger i Finnholt og mørke skyer rullet mot oss, så vi skyndet oss ned igjen.

Stien nedover Øktnerbakkene ga fin utsikt over Odalen og resten av væla. Vel nede stoppet vi litt ved Øktnersteinen og det ble litt snakk om historien rundt dette kulturminnet.  

Turen fra Vestgården til Tronbøl er på 19,3 km totalt.

Takk for turen! 

 

Det ble en tur oppom Disisætra

Byggninngsinspeksjonen godkjente brua over Mjøgsjøbekken. Her representert ved Astrid Wold, Kristin Bøhlerengen, Ingvild Arnesen, Sonja Bjørklund, Jon Iver Gaustad, Brobyggarn sjøl - Åge Saugnes, Randi Saugnes, Randi Gaustad, Sissel Sandnes og turleder Bjørn Erik Sandnes. 

Fremme. Etter en lang tur er det viktig å hydrere, noe deltakerne var flinke til.

 
Sølvi serverte oss salat som forrett, deilig elggryte som hovedrett og blåbærterte til dessert.


Blomsterenga ved Grønlia


Epletrærne ved Jelsnesvangen står og vitner om svunne tider. Mellom dem er det en staur hvor det har hengt en huske en gang. 

Nesten hjemme. Øktnersteinen er et kulturminne som mange har et forhold til.