Allemannsretten er et sett med rettigheter for alle som bruker og oppholder seg i norsk natur. Med allemannsretten følger også allemannspliktene, som er enkle huskeregler for hensynsfull oppførsel i naturen.
Retten til fri ferdsel i norsk natur er en del av grunnlaget for å kunne drive med friluftsliv. Som bruker av allemannsretten har du plikt til å vurdere om din bruk er til skade for andre interesser eller kan skade naturen. Uten å utvise en slik varsomhet har du ingen ferdselsrett.
1. Kjenn allemannsretten
Allemannsretten gir oss rett til hensynsfull ferdsel, opphold og høsting i utmark uavhengig av hvem som er grunneier. Utmark er udyrket mark og omfatter det meste av vann, strand, myr, skog og fjell.
Allemannsretten gjelder ikke på innmark, hage, gårdsplasser, hus- og hyttetomter eller industriareal. Innmark er all dyrket jord, altså åker, eng og kulturbeite i aktiv bruk. Du kan likevel ferdes på frossen eller snødekt innmark.
2. Vis hensyn til natur- og kulturverdier
Naturopplevelser skal fremmes på naturens egne premisser. Du må selv vurdere hvordan naturen og naturopplevelsene best tas vare på. I mye brukte områder bør aktivitete konsentreres til merka stier og etablerte leirplasser for å begrense skadene på underlaget.
I lite brukte områder kan ferdselen spres for å bevare et mest mulig urørt preg. Unngå nødvendig skade på vegetasjon, forstyrrelser av dyrelivet eller annen aktivietet som gir stygge og langvarige sår.
Unngå skade på gjenstander eller områder med kulturhistorisk verdi. Kulturminner og kulturmiljøer er viktig for opplevelsen av landskapet og den historiske forståelsen av stedene du besøker. Både arkeologiske kulturminner og byggverk kan være fredet eller verneverdig.
3. Vis hensyn til andre friluftslivsfolk
Opptre hensynsfullt ovenfor folk du møter. Oppstår det uenighet om ferdsels- eller oppholdsrett skal alle bidra til å finne gode løsninger. Friluftsloven er skrevet med tanke på at uenighet skal løses i fellesskap.
4. Vis hensyn til beboer og grunneier sine interesser
På hytter og boliger nær utmark har folk rett til en privat sone. Hva som vurderes som tilstrekkelig må du selv bedømme i hvert enkelt tilfelle. Terrengets utforming, vegetasjonen, avstand, type aktivitet og lydnivå vil ofte være avgjørende faktorer. Uten grunneiers tillatelse kan du ikke telte nærmere enn 150 m fra bebodd hus eller hytte, med mindre det i kystnære strøk er vedtatt en lokal forskrift som tillater dette.
Oppfør deg slik at du ikke gjør skade på grunneiers eller andres næringsaktivitet. Pass for eksempel på at du ikke skader gjerder, lukk porter etter deg og unngå skade på skogplantefelt.
Bålforbudet gjelder fra 15. april - 15. september. Selv om det er generelt bålforbud har du lov til å tenne bål der det er opplagt at det ikke kan starte en brann, for eksempel på en godkjent bålplass eller om det ligger snø på bakken.
Også utenfor bålforbudet må man opptre varsomt når man tenner ild, du har ansvaret! Les mer om bålreglene her
5. Rydd opp etter deg
Hovedregelen er at du skal forlate et område i en stand som er hyggelig for andre å komme til, og at alt du bringer med deg ut i naturen også skal tas med deg. Papir kan brennes på bålet, organisk avfall kan gjemmes i naturen, mens plast bør tas med hjem. Det er også en god vane å ta med søppel som andre har lagt fra seg.
