Førjulsbakst på bålet

– Mye av maten vi lager i varmluftsovnen på kjøkkenet kan like gjerne lages ute over bålet. Det tar litt lenger tid, men man får den gode bålsmaken og måltidet blir en naturopplevelse, sier turmat-forfatter Kirsten Winge.

 

Hun lever av å være villmarkskokk. I 2015 ble hun tildelt den høythengende «Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris» for sitt engasjement og formidling av bruk av naturens matressurser på tradisjonelle og nye måter.

Vi er på besøk på småbruket deres ved Osensjøen i Trysil, der ektemannen Arne Nohr, som i boka «Mat på bålet» er fotograf og prøvesmaker, fyrer opp bålet under ei gran i skogkanten.

Jevn varme med småved

Mens det rigges til førjulsbakst på bålplassen, byr Kirsten på varm, hjemmelaga tyttebærgløgg. Blodrød, frisk og smakfull, godt krydret med julens aroma. Førjulsstemningen smyger seg på.

Annonse:

Arne og Kirsten har bygget opp et tosteins-bål, en båltype som ifølge bålmatekspertene egner seg godt til matlaging. Det er fyrt opp mellom to jevnstore steiner som er flate på toppen. Panna eller kjelen kan dermed stå støtt oppå steinene mens man lager maten.

Arne kløyver småved og stikker inn en vedskie i bålet.

– Det viktigste å tenke på når vi skal bake ute, er å lage et godt matlagingsbål som gir passe varme, forklarer Kirsten.

 

– Kunsten ved bålbakst er at baksten blir gjennomstekt, men ikke brent. Da er det om å gjøre å ha en jevn varme på bålet. Derfor er det lurt å bruke småved som gjør det lettere å regulere varmen.

Hun snakker av erfaring.

– Til sammen har vi to over 100 års erfaring med bålmat, sier Kirsten og ler.

– Vi er begge oppvokst med mye tur og opplært av foreldrene og besteforeldrene våre

Arne viser også «jegerbålet», en annen båltype som egner seg godt til matlaging. Han legger to stokker med litt mellomrom og bygger et lite bål mellom stokkene. De gir støtte til panner og kjeler. I tillegg skjermer de bålet mot vinden.

– Er det alltid bål når dere lager mat ute?

– Ja. Det er en slags magi ved bålet. Flammene og lukten og å kjenne på den gode varmen. Det gir en godfølelse å sitte ved bålet. Man ser ikke på klokka, og det tar den tida det tar til maten er klar.

Pannebrød

Pannebrød

Pannebrød er små flate brød du kan steke i stekepanna på bålet eller primusen. De spises som rundstykker med pålegg.

Les videre

Pinnebrød med tvist

Hun tar fram en bolle med brøddeig.

– Vi starter med å steke pannebrød. Det synes jeg er god turmat, forklarer Kirsten.
Pannebrød er små flate brød som stekes i stekepanna. De spises som rundstykker med pålegg.
– Hvis man vil ha litt ekstra smak på brødet, kan man tilsette for eksempel urter eller bær i deigen.

Før steking deles deigen i små emner som kjevles flate. På tur kan man bruke en flaske som kjevle, eller bruke hendene til å klappe ut deigen. Pannebrødene stekes i tørr panne, på begge sider. Gjæren i deigen gjør at de hever i panna.

Lussekatter på pinne

Lussekatter på pinne

Dette er førjulsvarianten av tradisjonelle pinnebrød.

Les videre

 

Bålet mellom stokkene i jegerbålet har blitt til glør, og den gule lussekattdeigen kommer fram. Det er en førjulsvariant av tradisjonelle pinnebrød. Kirsten smører pinnene med smør, slik at deigen slipper lettere når den er stekt. Deretter ruller hun ut deigen i en tynn pølse som hun tvinner rundt pinnen.

– Det er om å gjøre at det ikke er så tjukt, for at pinnebrødet skal bli gjennomstekt og ikke brent. Lussekatt-pinnen holdes over glørne til pinnebrødet blir gyllent og gjennomstekt. Rosiner kan vi putte inn i brødet etterpå, foreslår Kirsten.

– Det er moro for unger. Uansett hvor store de er, sier prøvesmakeren Arne og smiler.