Ingen TOPP7 uten frivillige
Topp7 er en av Trondhjems Turistforenings suksesshistorer, og ble i år gjennomført for 11. gang. Et arrangement av en slik dimensjon krever svært mange ressurser, spesielt i form av menneskelig innsats. Den største delen av dette dekkes hvert år av frivillige, og uten dem ville det ikke vært mulig å gjennomføre Topp7. TT ønsker å takke våre frivillige som atter et år stiller opp og leverer en fantastisk innsats for at flest mulig skal få en bra turdag.
For å gjennomføre et så omfattende arrangement som Topp7 er vi avhengig av mange bidragsytere. Løypene skal merkes, deltakere skal få assistanse til å komme i gang med turen, matstasjonene skal bemannes, det skal være mennesker stasjonert på alle toppene, og T-skjortes skal deles ut. Dette er bare noen av de mange oppgavene rundt et slikt arrangement.
Vi har rundt 50 frivillige som bidrar med disse oppgavene, mange av dem gjør dette år etter år. Disse menneskene velger å bruke en av sine sommerhelger for å tilrettelegge slik at flest mulig får en bra opplevelse når de deltar på Topp7. Dette er mennesker som gir av seg selv, og som henter energi av å bidra for andre.
Vi har rundt 50 frivillige som bidrar med disse oppgavene, mange av dem gjør dette år etter år. Disse menneskene velger å bruke en av sine sommerhelger for å tilrettelegge slik at flest mulig får en bra opplevelse når de deltar på Topp7. Dette er mennesker som gir av seg selv, og som henter energi av å bidra for andre.
De har slukket tørsten til deltakere i 10 år
Ekteparet Kari Forseth og Ingmar Gunnes er blant de som deler ut mat og drikke til deltakere underveis i Topp7.
– Vi har i mange år stilt som frivillige på Topp7, der vi hovedsakelig har vært med på opprigging av matstasjonen på Skistua og sørget for vann, boller, og frukt til deltakerne.
Hvorfor ønsker dere å bidra?
– Vi liker å engasjere oss, og ved å bidra i TT opplever vi et hyggelig miljø og treffer mange med de samme interessene som oss.
Digital innsjekking
Tidligere var toppene bemannet med frivillige som manuelt klippet et kontrollkort som Topp7-teltakerne gikk med. I år var innsjekkingen kun digital, så de frivillige hadde en litt annen oppgave på kontrollpostene denne gang: Det gjaldt fremdeles å synliggjøre innsjekkingspunktene godt med Topp7-flagg, samt stå med rød vest og passe på at deltakerne husket å sjekke inn.
Ragnhild Sundgård hadde fått tildelt Lille Gråkallen som «sin topp». Her fikk hun bruk for all sin rutine som frivillig i TT for å rettlede Topp7-deltakerne; både gjøre dem oppmerksom på sjekkpunktet samt å svare på alle mulige slags spørsmål. Et hyppig stilt spørsmål fra slitne og sultne deltakere var «hvor langt er det til mat- og drikkestasjonen på Skistua?»
Slik startet det
7-fjellsturen i Bergen i regi av Bergen og Hordaland turlag har vært arrangert i en årrekke, og er blitt en tradisjon på Vestlandet. Frode Støre Bergrem, daglig leder i TT, mente lenge at Trondheim også burde ha sin 7-topps tur. I 2010 førte disse ideene til at administrasjonen i TT bestemte seg for at de skulle lage sin egen variant. Dette ble lagt inn under tur og kurs avdelingen, og Eva Austvik ble Topp7-sjefen. Hun koblet på organisasjonen, og arbeidet med valg av egnet trasé ble satt i gang.
Samtidig fikk informasjons- og markedsavdelingen i oppdrag å utvikle et konsept. Etter mange kreative prosesser landet man på at turen skulle hete TOPP7, med undertittelen «Trondheims råeste tur». Turen skulle være krevende og foregå på friluftslivets premisser, derfor er det ingen resultatlister med tidtaking på denne turen. Tidtaking er på idrettens premisser. Mestring og opplevelse er parametere for friluftslivet.
Bakgrunnen for at foreningen valgte å satse på et slikt arrangement var flerdelt. TT mente at ikke bare idrettene burde ha store arrangementer, men at også friluftslivet behøver dette. Friluftslivet trenger å vise at dette er en aktivitet mange driver med. I det daglige er det cirka 87 % av befolkningen som driver med en form for tur og friluftsliv. Disse sprer seg over store områder, så man får ikke et inntrykk av at det er mange som holder på med denne aktiviteten. Et arrangement der man samler noen av disse en dag vil være med å synliggjøre dette.
Et annet argument var at TT arrangerer flere hundrede turer i året for grupper på rundt 15 deltakere, derfor ville et slikt arrangement være med på å nå ut og aktivisere mange på én gang. Det var også et viktig mål at arrangementet skulle bidra med å vise fram at det er mulig å starte turen til Bymarka fra byen. I tillegg skulle Topp7 være inntektsbringende for foreningen, så dermed skulle det være deltakeravgift.
Med dette som grunnlag startet arbeidet med å finne gode stialternativer som kunne tåle mange personer. Det ble avholdt møte med Trondheim kommune og Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen. Det ble gitt gode signaler fra begge parter om at dette var noe man ønsket skulle bli mulig.
Det første året
Startstedet i 2011 var Ilaparken. Turen gikk deretter til disse utvalgte Topp7-toppene: Våttåkammen, Geitfjellet, Tikneppen, Gråkallen, Storheia, Henriksåsen og Lille Gråkallen. Turen ble markedsført bredt i TTs kanaler, og gjennom TTs partneravtale med Adresseavisen ble det mulig å få ekstra synlighet for den nye turen. Nyheten fikk også god oppmerksomhet i media. TT hadde håpet på 3-400 deltakere det første året. Det kom 1 652 deltakere, så dette ble en skikkelig ilddåp for arrangøren. Heldigvis hadde TT investert i et godt salgssystem for billetter og et registreringssystem. Det var helt nødvendig for at Topp7 ble såpass vellykket helt fra første arrangement.
I de to påfølgende årene vokste antall deltakere betraktelig. Det medførte at man fikk en opphopning av folk like etter start. Fra byen gikk deltakerne på brede gangfelt og turveier, men det ble en utfordring i det man gikk inn på de smale turstiene opp til Våttakammen. Her ble det kødannelse, og man sto faktisk helt stille i opp mot 15 minutter på det lengste. Slik kunne det ikke fortsette, og det ble derfor besluttet at man skulle snu turen. Det vil si at man gikk samme løypa, men i motsatt retning. I 2014 ble den nye løypa testet ut; ved å gå opp til Lille Gråkallen først fikk man spredd deltakerne godt langs 9 km med brede fine turstier, før de tok ut på de smalere turstiene ned mot Grønlia. De senere årene har Topp7 fulgt i denne løypa.
Deltakertallet var på topp i 2014 med 3 274 deltakere som fullførte. Under pandemien i 2020 ble Topp7 avlyst pga. nasjonale smittevernsinstrukser. I 2021 ble arrangementet gjort om til at man kunne gå turen på egen hånd en valgfri dag mellom 19. juni og 5. september. 1 111 personer kjøpte billett til dette. I 2022 ble arrangementet gjennomført som en kombinasjon av tidligere år. Det vil si at det var først en arrangementsdag, og etter dette kunne man gå turen på hva enn dag det passet deg fram til 1. september.
Frivillige
De frivillige er selve bærebjelken for å kunne få til å arrangere en vellykket Topp7 tur. Uten disse ville man ikke klart å få til Topp7. I tillegg setter de frivillige som er med tydelig pris på å få være med på å lage en slik festdag for friluftslivet. Mange melder seg som frivillige til neste års arrangement hvert år. Det er frivillige som har stått på toppene, delt ut bananer, boller og t-skjorter, merket løype, og lignende.
Samarbeidspartnere
Våre samarbeidspartnere er også viktige bidragsytere under Topp7, og er med på å løfte arrangementet. Axel Bruun Sport har hvert år stått for drikkestasjon på Skistua. Okkenhaug bil har hatt drikkestasjonen ved Tømmerdalstorget. I tillegg har Real Turmat og Wasa knekkebrød vært med og servert deltakerne under turen. Meny, Adresseavisen, Idè, Friluftsrådet og Prima har alle vært gode bidragsytere på hver sin måte.
Dialog med Trondheim kommune og Fylkesmannen
Helt fra starten har det vært en god dialog mellom TT, kommunen, og Fylkesmannen. Det er søkt og gitt tillatelse til arrangementet i hele perioden. Etter som deler av turen går inn i Bymarka naturreservat er det ekstra utfordringer som stilles til oss som arrangør. Kunnskapsgrunnlaget i området er relativt godt, og det er laget en forvaltningsplan som angir de mest sårbare naturområdene. Turstier og sårbare soner er inntegnet på egne temakart. Det vektlegges i forvaltningsplanen at verneområdet ligger i et regionalt viktig friluftslivsområde, og at en således må søke å finne løsninger for slike arrangementer. Den aktuelle traséen ligger ikke i de delene av reservatet som har mest urørt skog. Artskart viser ingen spesielt sårbare funn rundt den angitte ruten.
Fylkesmannen har gitt følgende vurdering av Topp7: «Arrangementet TOPP7 vurderes som et stort arrangement i Bymarka naturreservat med inntil 4 000 deltakere. To av toppene i TOPP7, Storheia og Henriksåsen, ligger innenfor naturreservatets avgrensing. Tilsvarende gjelder traséen mellom disse. Traséen følger imidlertid eksisterende tursti i området. Av statistikken fra tidligere års løp ser vi at TOPP7 var den mest populære løypa, med opp mot to tredjedeler av deltakerne. Løpet skal gå i ca. medio juni.
Det er fortsatt i hekke- og yngletiden for en del arter, men totalt sett en bedre løsning enn tidligere år da løpet gikk noe tidligere. Det er ikke godt dokumentert hva slags konsekvenser slike arrangementer har på fugle- og dyrelivet på denne tiden av året, men siden friluftsliv er et viktig element i Bymarka til alle årets tider anses ikke dette arrangementet å utgjøre en stor trussel da det følger eksisterende turløype.»
Storheia er også et yndet turmål for andre enn Topp7 deltakere, og gjennom sommersesongen er det mange som legger turen til toppen. Den samlede belastningen på stien er derfor stor og har ført til slitasjeskader, og har gjort at folk velger å gå på siden av stien og ut i terrenget. Dette har enkelte steder gitt tydelige slitasjeskader i marka.
Fylkesmannen, Trondheim kommune og TT samarbeider om å utbedre stien opp til Storheia slik at den fortsatt kan være et viktig turmål, samtidig som naturen i reservatet spares for uheldig slitasje. Etter planen skal det gjøres flere tiltak langs stien i årene framover. Arrangør og forvaltningsmyndighet evaluerer tiltaket i etterkant for eventuelt å avdekke uforutsette uheldige konsekvenser for reservatet, og eventuelt foreta justeringer.
Det vektlegges å bruke eksisterende stier til arrangementet, slik at slitasje i mer urørt natur unngås. Merking av løypa utføres slik at man unngår inngrep i naturen. Alt som plasseres ut i terrenget tas inn etter endt arrangement. Deltakerne får informasjon om at de er i et sårbart område, og blir bedt om å ta litt ekstra hensyn til dette når de er ute i terrenget.
DNT og Topp7
Også Den Norske Turistforening satser på Topp7: De har oppfordret medlemsforeningene til å arrangere Topp7-turer i sine områder. DNT har også hatt en navneprosess på hva de skal kalle dette. Den nasjonale navnesettingen på Topp7 ble «DNT TOPP7». TT synes det var hyggelig at DNT landet på konseptnavnet som TT hadde utviklet. I dag arrangeres det en rekke slike turer: Bergen, Stavanger, Trondheim, Bodø, Drammen, Telemark, Førde, Lillehammer, Nittedal, Kristiansund, Oslo, Haugesund og Sandefjord.