Villvarding i Sylan
Over hele landet ser vi en kraftig økning i bygging av varder. Dette er ikke varder som viser vei eller har en funksjon. Disse bygges som en aktivitet og en markering av at man har vært der. Slik villvarding kan påvirke landskapet, skade kulturminner og villede folk, sier Lars Slettom, nasjonalparkforvalter hos Statsforvalteren i Trøndelag.
- Å stable stein og sette spor etter seg kan virke som en uskyldig og uproblematisk aktivitet. Men i verneområder kan slike «villvarder» være i strid med verneformålet om å ta vare på landskapet. Det setter også fredete kulturminner i fare, og er ikke i tråd med en «sporløs ferdselskultur» som bevarer verneverdiene for kommende generasjoner, sier Slettom.
Villvarder villeder
Varder viser vei i fjellet og langs kysten. I over to hundre år er varder blitt brukt i forbindelse med oppmåling. De er brukt som grensemarkeringer og til trigonometriske punkt - «villvarder» villeder. De har ingen funksjon utover å være en morsom aktivitet for store og små som vil sette fotavtrykk etter seg. Over tid vil villvardings fotavtrykk bli store i landskapet. Derfor ønsker vi ikke at det lages villvarder, sier nasjonalparkforvalteren.
Stabsfanejunker Glad bygde varde på Blåkkåkleppen/Blåahke i 1875
Toppen av Blåkkåkleppen/Blåahke ble allerede i 1792 brukt som trigonometrisk punkt for kartproduksjon. I 1875 var Stabsfanejunker Glad fra Kartverket på Blåkkåkleppen/Blåahke sammen med folk fra Tydal for å bygge en varde i det trigonometriske punktet. Denne varden står der fortsatt i dag. Men varden har endret form. Folk bygger videre på toppen av varden.
Punktbeskrivelsen til Stabsjunker Glad var følgende:
-Målinger fra 1960 angir varden til å være 1,80 meter bred og 2,20 meter høy. Med ny kulturhistorisk kunnskap, er vi nå i gang med å restaurere varden og informere om kulturminnet. I tillegg har vi fjernet «villvardene» som står i området rundt varden fra 1875 av hensyn til landskapet og kulturmiljøet, sier Slettom.
Vardebygging truer fredete samiske kulturminner
Det er mange samiske kulturminner i Sylan. Samiske kulturminner fra før 1917 er automatisk fredet. -Slike kulturminner kan ofte være vanskelige å få øye på og krever kunnskap og et øvet blikk. Mangel på kunnskap kan føre til at stein fra offerringer eller ildsted blir brukt til å bygge varder, sier Slettom.
I en sporløs ferdselskultur skal vi unngå å sette egne fotavtrykk
I en sporløs ferdselskultur er målet å unngå å sette fotavtrykk, og i stedet la naturen, kulturminnene og landskapet gi opplevelser som setter indre spor i den som ønsker å ferdes i Sylan. - Ta gjerne bilder og reflekter over tidligere tider, men la landskapet og kulturminnene bestå slik at de kan videreføres til våre etterkommere, avslutter forvalteren.
Under feltdagen hvor "villvardene" ble tatt ned var det en delegasjon bestående av:
Hauke Haupts , Seniorrådgiver – Trøndelag fylkeskommune.
David Berg Tuddenham, seniorrådgiver Trøndelag fylkeskommune.
Marit Sophie Berger, seniorrådgiver, Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan.
Berit Broen, Seniorrådgiver, Statens naturoppsyn.
Kristin Lund Austvik, seniorrådgiver, Statens naturoppsyn.
Brage Sletvold, rådgiver Sametinget/Samediggi (var ikke med på befaringen, men befarte området uka før).
I tillegg var Selbyggen og Trondhjems Turistforening tilstede for å formidle informasjon om dette.
Videre lenker
Les mer om ferdselsråd i verneområder her: Råd om ferdsel - Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
Problemstilling også i andre verneområder: Kulturminne blir sparka laus – nå skal hundrevis av vardar rives – NRK Nordland
Lær mer om kulturminner gjennom Kulturminnesøk: Hjem - Kulturminnesøk (kulturminnesok.no)