Ruinene etter gamle Nedalshytta og Nedalen gård har dukket fram etter 50 år under vann. Dermed kommer minner fra en svunnen tid fram igjen, minner som vekker ulike følelser. På 70-tallet forsvant imidlertid begge deler langt under vannoverflaten i forbindelse med den omdiskuterte vannkraftutbyggingen i Nedalen. TT fikk erstatning fra Trondheims Elektrisitetsverk for tapet av den gamle hytta og brukte pengene til å bygge den tredje Nedalshytta som ble tatt i bruk i påska 1972. Den nye hytta ligger omtrent 2 km øst for der ruinene er i dag.
Publisert: 21. juli 2023
Nyheter
Foto:
Nå valfarter folk for å beskue ruinene. Tuftene fra Nedalen gård er fra 1863 og er 160 år gamle. Ruinene til Nedalshytta stammer fra 1903, da hytta ble flyttet dit på grunn av plassmangel der den tidligere stod ved Nedalen gård.
Dette er en "once in a lifetime" mulighet for mange. Årsaken til at ruinene nå har dukket opp, er at kraftregulanten har søkt om ny konsesjon for vannkraftdrift i Nesjøen. Dette skjer når den nåværende konsesjonsperioden utløper, som i dag er på 50 år. Regulanten har fått pålegg om å forsterke demningen, og derfor må sjøen tømmes for vann for å utføre arbeidet. Derfor har ruinene kommet til syne, og mange tar turen for å se på dem.
Arbeidet med demningen har nå kommet så langt at man har begynt å fylle vann i Nesjøen igjen. Det vil nok gå noen uker før vannet når de gamle tuftene og igjen dekker dem.
Selv om dette ikke er en naturopplevelse med positive vibber, så er det uansett en spesiell opplevelse som man bare kan få med seg nå og i en periode utover tidlig høst. Nedbørsmengden vil være med på å bestemme hvor raskt dette går.
Et besøk i gamle Nedalen vil gi en følelse av hvordan dalen en gang var. I dag kan du se elva slik den en gang slynget seg rundt i den vidstrakte Nedalen. Et landskap som var fredet og hadde et unikt fugle- og dyreliv i mektige våtmarksområder og bjørkeskog.
Den første Nedalshytta
Trondhjems Turistforening (TT) inngikk en avtale med Jon og Marit Nedalen, som leide ut et rom med fire senger på Nedalen gård til turistene fra og med 1889.
Fotturistene i Nedalen var på denne tiden begynt å bli så mange at kvarteret på Nedalen gård ikke lenger kunne huse alle som kom. TTs styre tenkte først å be Jon Nedalen om å få utvide kvarteret med ett eller to rom til, men "efter nærmere overveielse fandt man det dog heldigst at gå til fuldstændig Nybygning". Foreningen fikk en tomt til disposisjon like ved gården, og denne første Nedalshytta, som også fikk to rom og fire senger, sto ferdig til sommersesongen 1897. Prisen for nyervervelsen var 400 kroner. Tilsammen hadde man på gården og i den nye hytta altså åtte senger til rådighet.
Den andre Nedalshytta
Turisttrafikken til Nedalen må ha overgått styrets forventninger. Allerede i 1902 så foreningen seg derfor igjen nødt til å bygge, ikke minst på grunn av en tiltagende vinterturisme, så i 1903 sto en ny og noe større hytte klar i bjørkeskogen, omtrent 300 meter vest for gården. Det er tuftene etter denne hytta som man finner om man tar turen i dag. Bygningen fra 1897 ble flyttet og satt inntil den nye hytta. Byggekostnadene lød på 3 000 kr, inkludert utstyr og inventar. Senere ble det gjort to utvidelser av sengekapasiteten, den siste som følge av en betydelig økning i interessen for fjellturer i årene like etter siste krig (TT-årbok 1986-87).
Nedalen gård
Nedalshyttas historie starter egentlig i 1897, men stedets historie begynner i 1801 da to bønder fra Stugudalen kjøpte en eiendom på ca. 50 kvadratkilometer mellom Esna (elva mellom Esandsjøen og Nea) og riksgrensen, for å bruke den til seterdrift, slått, jakt og fiske. Området hadde tidligere vært statsalmenning. I 1863 ble eiendommen solgt til brødrene Kristen og Jon Jørgensen Tørresvold fra Rørostraktene, som ville drive gårdsbruk her inne. Det eneste huset som da stod der var en bu nede ved Nea med ljore i taket.
Samme sommer flyttet de med hver sin kone inn til Nedalen for å bosette seg der. Før vinteren satte inn hadde de bygget en liten stue, fjøs og stall, i tillegg til å sørge for vinterfôr til noen husdyr. Etter to år har Kristen og kona fått nok og flyttet ned til Stugudalen. Med livet som innsats fortsatte Jon og kona Gjertrud tilværelsen med å livberge seg i Nedalen. Mer om deres dramatiske historie kan du lese i TTs årbok 1986-87.
Gården ble solgt i 1900 til Jørgen Lysholm, som 13 år senere solgte den videre til TT. Lysholm drev gården selv noen år, men forpaktet den senere bort. Under TT ble gården drevet med forpakter fram til 1951 da driften opphørte.
TT hadde sommerdrift på gården hvor betjeningen hadde oppgaver med melking av kyr, ysting og oppfostring av gris. Alt gikk inn i en del av driften og matserveringen på hytta.
Husene på gården ble satt i brann sommeren 1971 før området ble satt under vann senere samme år, da Trondheim E-verks oppdemming av Nesjøen nådde hytta. Dermed ble det satt sluttstrek for en vel 100 år lang gårdshistorie inne i fjellet. (TT-årbok 1929, 1970 og 1986-87).
Trondheim Energiverk (TEV, tidligere Trondheim Elektrisitetsverk, i dag Statkraft) har i løpet av de siste 100 år gjennomregulert Neavassdraget for å skaffe elektrisk kraft til Trondheim. De mest iøynefallende sporene etter denne virksomheten i nærheten til Nedalshytta er regulerte innsjøer, kraftledninger og veier. (TT-årbok 1986-87, 1998 og 2003.
Etter oppdemming av Stuggusjøen (1941 og 1966), Esandsjøen (1947), Sylsjøen (1952) og Vessingsjøen (1959), la TEV i 1964 fram sin store plan om en Nesjødam. Planen gikk ut på å etablere et nytt stort kraftverksmagasin (Nesjøen) med samme reguleringshøyde som Esandsjøen slik at de to sjøene kom til å gå i ett (til sammen 66 km2 ). Det ble framsatt en strøm av protester mot ødeleggelsen av et botanisk fredet område fra 1917 og en, etter manges mening, uerstattelig naturskatt av helt uvurderlig verdi. De store Nedalsmyrene besto av en rekke forskjellige myrtyper med tallrike små vann, tjern og myrpytter, og med frodig bjørkeskog der Nea slynget seg gjennom området.
Det var nå kjent at disse myrene var en av landets fineste fuglelokaliteter med ikke mindre enn 107 observerte fuglearter. TT var av de mest aktive til å hindre at utbyggingsplanene for Nedalen ble gjennomført. Men ingen ting hjalp, verken protester eller alternative løsninger som ble foreslått. Den 23. august 1968 vedtok Stortinget å gi TEV konsesjon, og fredningen ble opphevet for den delen av fredningsområdet som ville bli ødelagt av reguleringen.
For friluftslivet var neddemningen en tragisk sak. Store deler av Nedalen ble satt under vann og Nedalen gård og Nedalshytta forsvant. Forandringen av naturen som her ble gjort, var den største i Sylan siden istiden. Et helt landskap forsvant sammen med den store roen som hadde preget Nedalen siden tidenes morgen (TT-årbok 1986-87, 1998 og 2003).
Kartet viser området som ble demmet ned av Nesjøen i 1970 - 71. På kartet er lagt inn vannkonturen på den oppdemte sjøen. Stortingets flertall vedtok 15. Juni 1968 en reguleringshøyde på 729 meter over havet. På kartet er også vist omtrent hvor høyt alternativ reguleringshøyde på 721 meter, som Regjeringen og mindretallet i Stor tinget gikk innfor, ville nådd opp.
TT og Norsk ornitologisk forening forsøkte å få tilslutning til et alternativ med reguleringshøyde på 710 meter. Nedalhytta lå på kote 718 meter. Plassering av den nye hytta er også vist på kartet. I rute er lx] km. Kartet er utsniufra kartbladene Stugusjø og Essandsjøen, utgave 2, flyfotograf 1961-63, synfart hhv. 1964 og 1966 og utgin i 1971. Vannkonturen er hentet fra de tilsvarende senere utgaver av kartene. Kartene er stilt til disposisjon av Statensverks historiske arkiv og er trykket med tillatelse f ra Statens kartverk i Sør-Trøndelag M 777 7977 LAS 82001/SKST9902
