Klage på forskrift om rekreasjonsløyper for snøscooterkjøring – Melhus kommune

Bakgrunn

Vi viser til vedtak fattet av Melhus kommunestyre 16. september 2025 (sak 99/25), om å etablere rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring i Flåmarka–Rensfjellet. Vedtaket innebærer en godkjenning av løypetraséer som etter vår vurdering bryter med både faglige anbefalinger og nasjonale føringer. 

Vi ønsker med dette å påklage vedtaket, med hjemmel i motorferdselloven § 4a og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4a. 

Våre krav oppsummert 

Primært: Vedtaket oppheves i sin helhet som ugyldig, da det er i strid med motorferdselforskriften § 4a og bygger på en uforsvarlig vurdering av naturmangfold, friluftsliv og samlet belastning. 

Subsidiært: Trasé 3, 4, 5 og 6 oppheves særskilt. 

Atter subsidiært: Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling med krav om kompletterende utredninger (samlet belastning, støy/forstyrrelse, sesongmessig sårbarhet, brukerkonflikter) og en eksplisitt vurdering opp mot § 4a «urørt/viktige friluftsområder», inkludert nullalternativ og realistiske omlegginger langs eksisterende tekniske inngrep.

Utsettende virkning innvilges, jf. forvaltningsloven § 42 

Anførsler Vedtak fattet i strid med faglige råd 

Vi merker oss at kommunedirektøren i sin innstilling valgte å utelate traséene 3, 4, 5 og 6, nettopp på bakgrunn av faglige vurderinger knyttet til naturmangfold, friluftsliv og samlet belastning. At kommunestyret likevel valgte å inkludere disse traséene, til tross for tydelige faglige råd, er etter vår mening et brudd med prinsippet om kunnskapsbasert forvaltning. 

Urørt natur og viktige friluftsområder 

Traséene 3, 4 og 5 går inn i Rensfjellheimen – et område med verdi A, definert som svært viktig friluftslivsområde. Dette er det nærmeste høyfjellsområdet til Trondheimsregionen og har høy brukerfrekvens, særlig blant dem som søker tradisjonelt friluftsliv. Området har et urørt preg og er lite tilrettelagt, noe som gir det en særegen verdi. 

Motorferdselforskriften § 4a slår eksplisitt fast at rekreasjonsløyper ikke skal legges i urørte områder eller i viktige friluftsområder. Det fremgår heller ikke av vedtaket eller saksfremstillingen hvordan kommunen har vurdert betydningen av de berørte friluftslivsområdene opp mot øvrige friluftslivsområdene i kommunen. Dette er i strid med intensjonene i motorferdselforskriftens 4a som skal ivareta friluftslivsverdiene. 

Samlet belastning og føre-var-prinsippet 

Området berøres allerede av rekreasjonsløyper fra Selbu, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal. Den samlede belastningen på naturmiljøet er betydelig, og det er ikke gjort tilstrekkelige vurderinger av dette i saksutredningen. Naturmangfoldlovens § 9 krever at tvil skal komme miljøet til gode – et prinsipp som her er tilsidesatt. 

Kommunen har ikke dokumentert at den samlede støy- og forstyrrelsesbelastningen i Rensfjellheimen-systemet er akseptabel. Dette er i strid med naturmangfoldloven §§ 8–9 (kunnskapsgrunnlaget og føre-var) og kravene til forsvarlig beslutningsgrunnlag. 

Naturverdier og artsmangfold 

Her viser vi til konklusjonen i KU og konkluderer med at påvirkningen vil være urimelig stor: Utredningsområdet og tilgrensende arealer omfatter store og relativt urørte områder med stor verdi for naturmangfold. Det er registrert flere forekomster av truede- og nær truede arter i dette området, som i varierende grad er avhengig av arealer med få menneskelige forstyrrelser for å opprettholde levedyktige bestander. Området er unikt i at det ligger nært befolkningstette områder i Trondheimsregionen, og det er ett av få villmarkspregete områder av en viss størrelse i regionen. Trasealternativ 4 og 5 er vurdert med stor negativ samlet konsekvens på grunn av risiko for økt forstyrrelse i områder med svært støysensitive forekomster i det verdisatte delområdet VD01- Rensfjellet som er vurdert til svært stor verdi. Alle de øvrige alternativene, med unntak av alternativ 1 og 6, er vurdert med middels negativ samlet konsekvens. Årsaken til dette er at tilnærmet hele utredningsområdet omfattes av det verdisatte delområdet VD13- Rensfjellet-Stuggusjøen som er vurdert til svært stor verdi. Dette området omfatter store arealer uten tyngre tekniske inngrep (INON), og binder sammen 13 verneområder med INON-områder over en strekning på over 70 km i luftlinje, fra Flåmarka/Brungmarka i vest til Skardsfjella/Hyllingsdalen og Sylan landskapsvernområder i grensetraktene mot Sverige (Røros og Tydal kommuner). Det er registrert flere økologiske funksjonsområder for arter som er avhengig av stille og relativt urørte områder innenfor det landskapsøkologiske funksjonsområde.

Konklusjon 

Vedtaket innebærer en liberal anvendelse av politisk skjønn på bekostning av faglige råd og lovfestede prinsipper. På ovennevnte bakgrunn ber vi om at klagen tas til følge. Vedtaket oppheves (primært) eller i det minste for trasé 3, 4, 5 og 6 (subsidiært). Saken må uansett returneres for ny, forsvarlig behandling med kompletterende utredninger om samlet belastning, støy og friluftsliv, og en eksplisitt § 4a-vurdering. Vi begjærer oppsettende virkning til klagesaken er endelig avgjort. 

Dere får se over om dette vil forsterke klagen og ta med det som er nødvendig. Se spesifikt på kravene og paragrafhenvisningene. Dette kan dere best. 

Vennlig hilsen 

Forum for natur og friluftsliv Trøndelag