På Barnas Store Fjæredag er akvariene fylt med kråkeboller, slangestjerner, alger, og masse annet spennende fra livet i fjæra. Entusiastiske biologistudenter hjelper til med å artsbestemme det som blir funnet i løpet av dagen og deler kule funfacts med nysgjerrige barn.
Publisert: 23. april 2023
Turreferat
Biologistudenter står klare til å svare på spørsmål om det som lever i fjæraFoto: Maria Flaate
Barnas Store Fjæredag 2022 har bare så vidt startet. Utstillingene og aktivitetene vekker tydelig stor interesse. Regntøy er dagens antrekk, men det stopper ikke de ivrige og nysgjerrige frammøtte.
Det svømmer og kryper under den mørkeblå teltduken til Institutt for biologi, NTNU. Her er det mye spennende å se og ta på. Klare til svare på spørsmål står både biologistudenter og en tang og tare forsker. Studentene har brukt mange dugnadstimer på å forberede denne dagen, og noen av de som er her i dag kommer til og med rett fra eksamen. De brenner for havforskning og informasjonsformidling. Flere av dem har også meldt sin interesse for å stille som utleieforsker. Visste du at det går an å leie en lys levende forsker fra Fylkeskommunen? En som kan komme og lære barn om FNs ulike bærekraftsmål?
To rosa plastbøtter sendes over bordet. De spente fjesene kikker på studenten som tok imot bøttene. «Hva tror du det er?» Spør den ene sjenert. «Jeg må se litt nærmere i bøtta di» sier studenten, og setter seg på huk og begynner begeistret å fortelle.
Hamringen hos Birdlife kan høres lang vei. Bygging av fuglekasser er i full gang. Ei jente og to gutter hamrer litt på, men mest ved siden av, spikeren, mens modige foreldre holder byggverkene stødig.
Lengre bort står to jenter og prøver seg på fuglequizen. På bordet ligger er perm med bilder av kjente fugler vi skal prøve å sette navn på. «Hva var det nå den der med røde fjær het igjen?» Allerede på spørsmål nummer to klør jeg meg i hodet. «Tror du finner det på side 10» sier dama på andre sia av bordet og blunker lurt. Fugleboka de har lagt fram viser seg å bli god hjelp på flere av spørsmålene.
En stadig jevn strøm av store og små siger ned i Rotvollfjæra denne lørdags ettermiddagen. I det hvite teltet til Fylkesbiblioteket sitter både små og store tett i tett. I taket henger det flotte blåhval-bamser og dusker. Her er det klart for lesestund. Noen må faktisk stå, så mange er det som vil høre på. Som tente lys følger de spent med på eventyr om havets mysterier som leses opp der framme.
Til tross for gråværet var det mange som møtte opp for å utforske Rotvollfjæra i 2022.
Alle er velkomne
En nydelig duft fanger oppmerksomheten min. Den virker å komme fra teltet til TT-veteranene, og ganske riktig, for rutinerte hender flipper fiskekaker på en grill. «Vil du ha en?» spør Kari Oldervik, et kjent fjes i Trondheim Turistforening. «Ja takk, gjerne» sier jeg, og står straks med en stor, varm fiskekake i hendene. Den nygrilla fiskekaka fra Hegstad og Blakstad/NINA-kantina, som smaker helt himmelsk! Gratis er den også. Alt på barnas fjæredag er gratis, alle er velkomne, og alle skal ha mulighet til å delta her. Man trenger ikke bil for å komme seg hit heller, for både bussene til AtB og lokaltoget har stoppested like ved.
Credo Geitmyra, som var med for første gang i år, stilte med mer eksotisk servering: Grillet strandsnegle. Usikker på om jeg kommer til å diske opp med det selv, men de var overraskende smakfulle, og veldig gøy å ha fått prøve. For de som likte det skikkelig godt var oppskrifta skrevet med kritt på en steintavle.
«Vet dere noen ord som har ordet «kopp» i seg?» roper vokalist Bendik Ulla. Mandarinsaft er godt i gang med dagens musikalske innslag. «Edderkopp» kommer det fra en pjokk foran scenen. «Tullekopp» er det en som sier lengre bak. «Masekopp», visker jenta ved siden av meg i det bandet stemmer i med Koppesangen sin. Barna klapper, danser og ler av fryd. Bandet har holdt på helt siden 2011 og har godt barnetekke. I 2018 ble de også nominert til spellemannsprisen for årets barneplate.
Kjersti Bråten, arrangementsansvarlig for dagen i år, er et eneste stort glis når jeg treffer henne. Hvordan føles det å endelig være i gang? «Dette ble så bra», sier hun. «Jeg hadde aldri drømt om at det skulle komme så mye folk i år» sier hun og stråler enda mer.
Barna står i kø for å se hva dykkerne fra NTNUI har funnet i dypet utenfor fjæra.
Spennende gjester
I skråningen opp mot parkeringsplassen får jeg øye på fjellreven Turbo. Maskotten til barnas turlag er en populær fyr og selvskreven gjest på Barnas Store Fjæradag. Han vinker og hilser på alle som kommer hans vei. Også de som gjemmer seg litt bak en større bror eller søster.
Lengre ned i fjæra har en gruppe mennesker begynt å samle seg. Jeg klarer ikke helt å se hva som foregår, men blir nysgjerrig så jeg går nærmere. Voksne og barn står tett i tett. Jeg må helt nært før jeg får øye på de to i dykkerdrakt. Alle har lyst å se og ta på disse merkelige skapningene dykkerne fra NTNUI har funnet på svømmeturen sin. Kråkebolle, sjøstjerne, kamskjell og krabbe går på rundgang.
«Noen som vil ha sushi?» Spør den ene dykkeren og åpner ett kamskjell.
Dugnaden for havet
Tiden flyr, arrangementet begynner å nærme seg slutten for i år, men fortsatt kommer det nysgjerrige forbipasserende. Spent spør jeg Henriette Vaagland, primus motor for Barnas Store Fjæredag og marinbiolog ved Institutt for biologi, NTNU, hvordan var det å endelig få arrangere dagen igjen etter pausen? «Herlig! Fantastisk å være i gang igjen og å få møte alle de nysgjerrige barna.»
Hvilke ønsker og planer har du for Barnas Fjæredag i fremtiden? «Å pirre nysgjerringperene. Vise frem og lære barna om nær-naturen. Det er virkelig motiverende å få vise dem mangfoldet som lever i fjæra. Vi skal jo ta godt vare på den sammen, da må vi vite hva vi har der nede.»
«Vi skal fortsette med det vi er gode på, fokusere på miljø og å gjøre dagen så bærekraftig som mulig, sier hun videre. Også skal vi fortsette det gode samarbeidet med alle aktørene som er med og bidrar allerede.»
Som førstegangsbesøkende på Barnas Store Fjæredag, i frivillighetens år 2022, slår det meg: Hva er vel et bedre symbol enn en dag som dette på hvor viktig frivillighet er og hvor mye den betyr? Ikke bare for de fremmøtte, men også de som haster til Rotvoll etter en eksamen, for å fortelle Ola på 4 år hva han har gravd frem i fjæra i dag.
I 2022 skal Norges viktigste lagarbeidere feires. Det vil si nettopp slike som marinbiolog ved Institutt for biologi NTNU, Henriette Vaagland, primus motor for Barnas Store Fjæredag, og alle de andre som er her å gjør denne dugnaden for havet så enestående. De gjør noe for andre og samfunnet uten å få en krone i lønn. På grunn av dem blir landet vårt bedre å bo i for flere. De fortjener å bli feiret ett helt år til ende!
