Da «RETT UT Vinter» krydret tilværelsen min

Jeg vet ikke om du som leser dette husker hvordan din januar i år var. Jeg for min del husker min januar godt. Det var en tid hvor kropp og rygg atter varslet meg om at jeg levde, medisinene jeg gikk på hadde sluttet å virke og nye medisiner måtte prøves ut med dertil hørende bivirkninger. Dessuten herjet pandemien fortsatt og vinterdagene opplevdes ekstra lange, mørke og kalde. Da ble trimkonseptet Rett ut Vinter akkurat det jeg trengte for å gå løs på de etterfølgende tre månedene med litt mer mål og mening. 

Målene mine for konkurransen var å oppnå minimum 50 trimpoeng slik at jeg med det kvalifiserte meg til å være med i trekningen av et Midtbykort på 1000 kroner. Og selv om jeg hadde, og fortsatt har, en litt skranten kropp mente jeg at 50 trimpoeng burde være mulig for meg å kunne oppnå. I tillegg lagde jeg meg en instagramkonto (marte_rett_ut_vinter) hvor jeg publiserte bilder og små skriblerier fra turene mine. Slik ble jeg også med i konkurransen over kåring av beste bilde, som ville premieres med Midtbykort på kroner 1000. Med Rett ut Vinter og appen «Trimpoeng» fikk jeg også en anledning til å få tips om nye turmål i tillegg til de kjente, kjære turene jeg pleier å gå på denne årstiden.

Konkurranseperioden for Rett ut Vinter var fra 8. januar til 1. april 2022, og jeg kan se tilbake på et hav av positive erfaringer og opplevelser. Jeg kan ikke skrive om alle de fine turene jeg har hatt her, for det blir for omfattende lesing, men jeg deler mer enn gjerne et lite utvalg av opplevelsene jeg fikk.

Jeg heter Marte Stene, er 48 år gammel gift tobarnsmor og er bosatt på Heimdal i Trondheim. Jeg deltok på Trondhjems Turistforenings konkurranse Rett ut Vinter for aller første gang i år, og synes det er flott å kunne få dele noen av mine erfaringer og opplevelser med konkurransen. Jeg ble ufør i 2017 og har siden det brukt mye av tiden min på å finne mitt mulighetsrom innenfor rammene av hva helsa mi klarer å være med på for å gi meg et mer inkluderende liv. Da er det alltid kjekt å oppdage nye aktiviteter og tilbud, slik som Rett ut Vinter, som både gir livsglede og mestring gjennom små og store øyeblikk og opplevelser. Og ved å få formidle litt av opplevelsene fra dette så kan kanskje flere enn meg også bli inspirerte til å prøve?  

UKJENTE PERLER 

Allerede på første konkurransedag fikk jeg gjennom appen Trimpoeng forslag til et nytt og for meg ukjent turmål som het “Peterbenken”. Med en sønn som heter Petter syntes jeg det var ekstra kjekt å prøve å finne frem dit. Det viste seg at “Peterbenken” (og “Josteinbenken” som sto på samme sted) lå på en hylle og bød på en fantastisk utsikt over Sjetnemarka, Trondheim by og Trondheimsfjorden. Tenk det, at takket være Rett ut Vinter fikk jeg allerede på første konkurransedag oppleve et nytt og fantastisk utfartssted i gangavstand hjemmefra. “Peterbenken” har blitt flittig besøkt etterpå, både på dagtid, men også på kveldstid hvor utsikten er aldeles spektakulær.

Jeg tror at de fleste som kjenner meg vet at jeg både liker og er flink til å gå turer i skog og mark. Å holde kroppen min i aktivitet gir meg gode helsegevinster for mine sykdommer. Men også jeg kan kjenne på dørstokkmila når bakken blir glatt, eller det regner, snør og sludder på tvers, eller temperaturene kryper så langt ned på de kalde gradene at man må ha tre til fire lag med klær for at man ikke skal føle at man fryser ihjel. Det var derfor en sann glede å erfare at iveren etter å sanke Trimpoeng trumfet alt slags vær og føre i løpet av konkurranseperioden.

TURER I ALL SLAGS VÆR 

For turer ble det, med piggsko, gåstaver, vinterklær og regntøy som mine “mestringsvåpen”. Jeg husker blant annet den ene turen hvor det var meldt strålende sol. Jeg hadde vel knapt gått 200 meter før det plutselig slo om til skikkelig nedbør med en blanding av sludd, regn og hagl. Jeg valgte likevel å stole mer på værmeldinga enn på det faktiske været jeg fikk på turen, så derfor fortsatte jeg turen i lønnlig håp og tro på at skura skulle bli kortvarig. Men nei da, om mulig skrudde værkrana seg enda mer på, og jeg ble klissvåt fra ytterst til innerst. Heldigvis var dette på en av mine kortreiste nærturer, så veien hjem til en varm dusj var innen kort rekkevidde. 

Jeg husker også turer hvor iveren etter å sanke trimpoeng ble så stor at vettet forsvant. Fra “Peterbenken” som jeg nevnte tidligere hadde jeg sett på kartet i appen Trimpoeng at avstanden til “Martinbenken” ikke var lang. Jeg trodde derfor det skulle bli lett match å innkassere det trimpoenget. Det jeg derimot ikke hadde sett på kartet var at for å komme til “Martinbenken” fra “Peterbenken” så måtte jeg komme meg ned en kjempebratt skråning. 

Jeg må innrømme at jeg hadde en lengre diskusjon med meg selv om jeg burde la være å utsette kroppen min for denne skråningen. Med dårlig rygg, dårlig kne, dårlig ankel og generelt en litt skranten, revmatisk kropp, så kan utfallet av et fall bli litt mer skjebnesvangert for meg enn for friskere folk uten skavanker. Men hva skal man med vettet da, når man har lysten??? Jeg la selvsagt i vei nedover skråningen, delvis på to bein, men mest på huk og med god støtte av hendene i tillegg. Jeg antar jeg var litt av et syn der jeg skled nedover MED piggsko, men det spiller ingen rolle. Ned kom jeg med skrotten i like god behold. Eller, i alle fall i god nok behold til å kapre meg trimpoenget ved Martinbenken. I dagene som kom etterpå fikk jeg dog noen ublide, muskulære utfordringer, så etter dette fikk fornuften seire litt oftere, og det ble med den ene turen dit. 

SEIERSDANS I KVELDSMØRKET 

17. februar ble en merkedag i min konkurranseperiode med Rett ut Vinter. Da nådde jeg nemlig ett av målene mine med konkurransen ved å passere 50 trimpoeng. Denne kvelden skulle yngstemann Håkon på trening i Granåsen. I stedet for å bare kjøre han bortover og kjøre hjem igjen som jeg normalt ville ha gjort, så valgte jeg heller å benytte anledningen i ventetiden til å sanke litt trimpoeng. Jeg visste at jeg frem til da hadde sanket 48 trimpoeng og at jeg bare var to trimpoeng unna å nå 50 poeng. Jeg åpnet derfor appen Trimpoeng og fikk opp forslag på turmål som var i nærheten av Granåsen.  

Ettersom det var kveld, og jeg var litt usikker på hvor lang tid jeg ville bruke, så valgte jeg turmålet som bar navnet “Leirelvstien”. Ut fra appen så det ut som en veldig overkommelig tur innenfor den lille timen jeg hadde til rådighet. Det ble en nydelig hodelykttur i klart vintervær. Snøen var med på å gjøre det litt lysere og innimellom skinte lysmastene fra bilveien like ved opp deler av turstien. Ved hjelp av kartet inne i appen kunne jeg se at jeg kom nærmere og nærmere rett innsjekkspunkt som ga 1 poeng. Med det poenget i havn visste jeg at jeg kun manglet 1 fattig poeng for å nå 50 poeng.  

Omtrent samtidig med at jeg sjekket inn på “Leirelvstien” kom det melding fra Håkon som varslet at de skulle trene 30 minutter ekstra. Med litt lengre tid til rådighet ble jeg derfor inspirert til å gå opp til Frøset gård for å finne trimposten ved pilegrimsbenken der. 

Det var ingen andre turgåere langs den brøytede veien opp til Frøset denne kvelden, så jeg må innrømme at jeg til tider var småengstelig for om jeg skulle støte på elg… Men selv om jeg syntes jeg hørte den både her og der, så møtte jeg han ikke, og jeg følte meg også litt småtøff som turte å legge i vei alene innover marka i kveldsmørket. 

Ved innsjekk ved “Pilegrimsbenken ved Frøset” ble jeg belønnet med hele 2 trimpoeng, og plutselig var jeg oppe i totalt 51 poeng. Hvem vet om jeg underholdt elgene der sto jeg i kveldsmørket ved Frøset gård og danset en liten seiersdans for meg selv i ren lykkerus, men det var utrolig stas å nå dette målet som jeg hadde satt meg. 

TRERETTERS I FJÆRA

Med mars kom våren og vårværet. I gode venners lag dro vi på en søndagstur til Rotvollfjæra, hvor det også var trimpoeng å sanke. Der fikk vi gleden av å teste ut diverse bålutstyr som vi hadde fått i gave til jul. Det var en sann fryd å grille pølser med nye pølsepinner som ikke snurret rundt som det passet seg. I tillegg hadde jeg med en svelerøre som vi testet på den nye bålstekepanna. Det viste seg at panna ikke tålte så veldig høy varme før svelene ble svartbrente, men når vi passet litt bedre på så ble svelene nydelige gode. Og som ikke dette var nok så fikk vi også testet ut vår flunkende nye popcornkaserolle. Det ble både spenning og glede da popcornene begynte å poppe som bare det, og vipps så hadde vi et herlig treretters måltid i fjæra. 

Konkurransen "Rett ut Vinter" har vært svært givende å delta på for min del. Jeg klarte å sanke totalt 88 trimpoeng i løpet av konkurranseperioden, og jeg fikk gått turer både “Rett ut” hjemmefra her på Heimdal, samt at jeg kom meg både til Klæbu og Melhus og rundt omkring i Trondheim. Jeg skulle gjerne ha fått med meg noen turmål i Malvik også, men de får jeg prøve å finne på egenhånd. 

Med periodevise betennelser og smertefull kropp, samt Covid-19-sykdom i løpet av konkurranseperioden er jeg svært fornøyd med de turene jeg klarte og de mange nye turmålene jeg har fått blitt kjent med gjennom appen Trimpoeng og konkurransen Rett ut Vinter.

ET GYLLENT ØYEBLIKK  

Som om ikke dette var nok så ble jeg også kåret som den heldige vinner av “beste bilde” av Trondhjems Turistforening. Vinnerbildet ble tatt på en nydelig kveldstur 31. januar hvor kona mi og jeg gikk deler av “Midtbyrunden”. Januar hadde så langt bydd på svært mye nedbør, men på månedens siste dag viste været og byen seg fra sin aller beste vinterside. Ved turmålet “Treningspark ved Trondheim Spektrum” foreviget jeg med kameraet på min Iphone 11 en benk som sto ved Nidelva i et magisk kveldslys. Og tenk det, at Trondhjems Turistforening skulle like bildet så godt at dette ble kåret til beste bilde i konkurransen. Det var en utrolig hyggelig bonus for min del, og jeg ble med det en lykkelig eier av et Midtbykort på 1000 kr.

I oktober kommer det nye muligheter til å delta på Rett ut Høst. Har du lyst til å prøve ut dette og se om du synes denne konkurransen er like motiverende og inspirerende som jeg synes den var, så gå inn og les mer på Trondhjems Turistforenings hjemmesider eller last ned appen Trimpoeng og finn konkurransen Rett ut Høst der inne. For meg har det i alle fall vært herlig å kunne berike og balansere livet med både kortere og lengre "Rett ut"-turer til både kjente og nye turmål. “Livet er best ute” sies det ofte, og det er det i alle fall for meg. Og husk, små turer er også turer.