Stirydding i Dividalen

Magnar Uvsløkk og Odd H. Olsen dro opp på fredagen med kraftigere sager. De fikk tatt bort trærne som lå over stien, spesielt i nedre deler. I kveldinga gikk undertegnede opp og fikk fjerna det som lå nærmere hytta, samt noe av buskaset som lå tettest innpå stien. Da de kom opp til hyttetunet starta Magnar og Odd med rundvask av Gamle Divi. Vi mangler tilsyn på denne hytta, og det trengtes rengjøring før sesongen starter for alvor. (Tilsynsstillingen er lyst ut, se info på nettsiden og Facebookgruppa til Troms Turlag.) Morten Olsen kom også opp noe seinere og slutta seg til vaskerne.

Lørdag fullførte Magnar, Odd og Morten rundvasken på Gamle Divi. Pål begynte med grundigere rydding av mindre trær og buskas ned langs øvre sti. Det har grodd godt her de siste årene, så det tok tid. Myggen var i full sving, og etter en regnbyge på morran var det vått i vegetasjonen. Svartflua og noen klegg slutta seg til utover dagen etter hvert som temperaturen steg. Øvre sti er nå bra rydda til omtrent halvveis ned mot vegenden, men vi får komme tilbake til resten etter sommeren. De tre andre gikk ned igjen til parkeringa etter lunsj på lørdagen.

På søndag var det klart for retur via nedre sti, den som går ned til brua over Divielva. Allerede litt nedi bakkene, før furuskogen starter for alvor, ble en del nedfalne bjørker rydda vekk, samt større greiner som hadde falt ned fra furuer. Der stien går nært elva var det mange store og mindre bjørker som måtte sages av og løftes vekk. Samt mye tett buskas nært innpå. I løpet av dagen ble rundt 60 store og halvstore trær rydda vekk. Det er 5 år siden sist det ble gjort noe organisert stirydding i dette området. Samtidig som Merkeutvalget i TT høsten 2020 hadde dugnad for å legge ut klopper gjennom et kort, og ekstremt vått og gjørmete parti helt nede ved Divielva. Dette ble utført etter flere år med argumentering for å få lov til å gjennomføre en liten stiomlegging og klopping her. I møter og dialog med Øvre Dividal nasjonalpark (ØDN) fikk vi til svar at det skal være minst mulig tilrettelegging i ØDN. Men til slutt fikk vi lov. Men på den betingelse av at vi ikke skulle bruke impregnerte materialer. Vi fikk etter undersøkelser tak i varmebehandla furu, og planker av ubehandla lerk. Prisen var omtrent fire ganger så høy som for ordinære impregnerte planker. Et sagbruk i Harstad kunne skaffe disse materialene. Vi fikk god hjelp av Statskog Fjelltjenesten til utkjøring på vinterføre. Siden TT kun får tillatelse fra ØDN til to transportturer til hvert hyttetun per vintersesong, må disse prioriteres til transport av ved og gass. Samt eventuelle bygningsmaterialer som trengs for utbedringer på hyttene. Derfor var det flott å få hjelp av Fjelltjenesten til uttransport av kloppene. 

Nedre sti langs Divielva er nå bra rydda omtrent fram til der det tidligere sto et skilt som opplyste om vadested for den som skal til Vuomahytta. Vading her sparer omtrent 600 m mot å gå lenger ned langs elva og krysse over brua. Vi får også her satse på at vi kan få til en dugnad med flere folk, slik at stien blir bedre rydda i løpet av høsten. Det kom noen få vandrere forbi i løpet av dagen, men ingen ville stoppe i mer enn 30-40 sekunder grunnet de store myggsvermene. 

Ellers er det veldig mange dårlige klopper på øvre sti. Disse er lagt ut på initiativ fra nasjonalparkstyret for rundt 25 år siden. Det er Statskog Fjelltjenesten som utfører i felt i nasjonalparken, men de jobber da på oppdrag fra ØDN-styret. Vi har gjort henvendelser gjennom flere år for å få ØDN til å gjøre noe med de dårlige kloppene her, men uten respons. Nå råtner mange klopper bort fra ytterkantene, slik at de blir farlig smale å balansere på. Og stadig flere har knekt, slik at de ligger nede i myra. Det burde i tillegg ha vært kloppet flere steder, da det finnes flere gjørmepartier i dette området. Rester av gamle og dårlige klopper som er byttet ut, ligger lagra i stabler langs stien. Vi har også meldt inn at dette må fjernes, men ikke fått noen reaksjon så langt. Vi håper ØDN kan prioritere dette arbeidet det kommende året. 

Til slutt: Opp til Dividalshytta har det vært sti i årtier, og her har TT rett til å holde stiene ved like etter de gamle traseene. Det innebærer fjerning av trær som faller over stien, og rydding av buskas. Merkehåndboka (se www.merkehandeboka.no) beskriver at stiene kan vedlikeholdes i en slik bredde at en turgåer kan gå problemfritt med et liggeunderlag oppe på sekken. Det betyr i praksis omtrent 1 meters bredde på traseen. Skulle ei stor furu falle over stien vil det ofte være mindre arbeid å legge om stien i en kort strekning (rundt treet), enn å sage bort store/tjukke trær.

Her er et bilde før stirydding:

Og et bilde etter stirydding:

Pål Tengesdal, leder i Merkeutvalget i Troms Turlag

Alle foto: Pål Tengesdal