Bård Tufte Johansen: Meningsløst å gå tur uten å fiske

Turterreng som er mer ulendt, ikke autostrada. Å gå fra vann til vann, rike på insekter og med mange vak. Følelsen av å være ordentlig ute i skogen. Når Bård Tufte Johansen opplever det, da kjenner han på glede.

Men det er spenningen som trekker ham dit. 
- Jeg sitter ikke bare der med markdubben og slapper av. Jeg går og leiter og spaner, og ser etter vak.

Skuffelsen er like viktig som gleden, når det napper. Men det er også viktig at han er i stille og urørt natur. 
- Ellers kunne jeg bare fiska i en dam i byen. Det er visst ørret i Frognerparken, også. Men jeg fisker ikke der, sier programlederen av «Nytt på nytt», humorprogrammet som etter 25 år fortsatt samler flere hundretusen foran TV-skjermen på fredagskvelden.

NY ROLLE
Vinteren har vært travel, med en flere uker lang debatt om nedbygging av norsk natur. 
- Hvorfor skal Bård Tufte Johansen bli naturens oppsynsmann, spurte NRK TV 
da de lanserte «Oppsynsmannen».

Kanskje måtte det en humorkonges fortelling til, for å vekke engasjementet. I fire episoder så vi komikeren utforske hvordan blant annet hytteutbygging, datasentre og vindmølleparker kan påvirke naturen. Det ble både hyllest og forargelse. Og det er han glad for.

- Det har vært mye positivt, selv om det er et litt dystopisk bakteppe her, forteller han.

Folk nært på problematikken har gitt uttrykk for lettelse over at naturkrisa kom på dagorden. Men det har også vært mange meldinger fra vanlige folk.
- Det har vært tilbakemeldinger som: «Nå skjønner jeg mer! Nå har jeg fått et 
helt annet bilde av hvordan ting henger sammen.» Det er gledelig. Det er jo litt av den reisa jeg selv var med på. 

Han hadde skjønt at det ikke sto så bra til overalt. Likevel ble han overrasket over mangel på oversikt, oversette kartlegginger og store avgjørelser tatt på kommunenivå. 
-Det var en aha-opplevelse for meg. Noe natur må vi jo ta. Men jeg hadde trodd at det var enda mer rasjonelle grunner gjennom det hele. 

SER DET PÅ FISKEN
Før så han naturen. Nå ser han hvor den ikke er. Som far, tenker han på endringsblindhet. For eksempel at generasjonene er fornøyde med stadig mindre fisk. Vi har jo ikke noe å sammenligne med. 
- Jeg har bodd i Oslo siden begynnelsen av 90-tallet. Fra år 2000 har jeg sett Oslofjorden dø. Sønnen min og jeg pleide å fiske torsk med flue. Jeg så hvordan hundre torsk samla seg på grunna og spiste krabber. Det kollapset så fort. Og det er bare én, lokal torskestamme. Jeg syns det er trist at vi nå har en generasjon barn som … det er ikke noe å fiske på, rett og slett. 

Sønnen er fortsatt gjerne med på fisketur med telt i Telemarks skoger. Friluftsliv for Bård, betyr fiske.
- For meg er det helt meningsløst å gå tur uten å fiske! Det er som å gå tur med et hundehalsbånd, uten hund. Jeg har jo delvis kryssa Hardangervidda, og vært på DNT-hytter. Men jeg har stort sett styra rundt i skogen.

Fiskeinteressen har vært der siden oppveksten i Skien. Bård forteller om fisketurer på sykkel til Børsesjø og Hoppestadelva. 
- I tenåra ble det smugfisking. Vi lot som vi var opptatt av jenter. Men vi ville bare fyke ut og fiske!

SLAKK LINE
Det trenger ikke være ørreten i skogsvanna han setter kroken i. I fjor høst kunne NRKs seere se Bård og Lars Lenth i en folketom fjord i Finnmark, der de jakta på monster kveita. Det gikk sånn passe. Fiskelykken har en tendens til å slå ordentlig inn når Bård minst venter det:

Det var Nordens krokodille, og det var i hjemtraktene, for da hadde han flytta til Oslo. 
- Vi tok en siste tur i Børsesjø, og jeg fikk på en gjedde som jeg skjønte var en kilosfisk.

[OBS. Fiske er forbudt mellom 15. mars og 30. juni i Børsjesjøreservatet, ifg Statsforvalteren. For unntak se forskriften på lovdata.no]

Bård vedgår at gjedda hang på for lenge. Det levende agnet ble slukt. 
Da gikk snøret opp! 
- Den bånna 10-kilosvekta. Jeg hadde vært der mange ganger som ung gutt, og hadde prøvd så mye å få nettopp den. Det var nesten som på film: jeg hadde gitt opp prosjektet, og så en siste tur… Og det begynte å bli mørkt, og det er noen voldsomme dyr, mimrer Bård, og legger til:
- Jeg burde ha sluppet den ut igjen. Men det var før jeg begynte å slippe ut fisk. 

Fisking blir det uansett mer av framover. Før fellesferien, som er forbeholdt familien. 
- Jeg er frilanser, og er nøye med å ikke love meg bort i mai og juni. Da skal det fiskes. Det er det jeg går og lengter etter om vinteren. Å høre at det spraker i naturen og at fuglene lager et leven. Alt skjer på innmari kort tid. Hver gang jeg misser det, så angrer jeg.

Det er mulig vi får se 54-åringen som oppsynsmann igjen. Det er mye igjen å finne ut av, når det gjelder naturkrisa. Bård Tufte Johansen trekker pusten. Oppsummerer.
- Vi har et behov, som er å ta av naturen. Så får du stort sett lov til det. Om du ikke gir deg.

DENNE SAKEN STO FØRST PÅ TRYKKK I TURGLEDE; DNT Telemarks inspirasjonsmagasin. Hele bladet kan du lese her.