Fra 22. august til 27. august 2024 ble det arrangert fjelltur for synshemmede. Turen skulle ha gått innom både Vakkerstøylen og Pyttbua, men været gjorde at vi valgte rute-alternativ D: å bo fast på Vakkerstøylen. Deltaker Torgeir og ledsager Nancy har skrevet noen ord om turen.
Publisert: 05. september 2024 Skrevet av:
Torgeir Strandhagen og Nancy Bergseth
Nyhet
Heile gruppa samlet utenfor Vakkerstøylen.Foto: Silas Roos
Det var rift om plassene da DNT Sunnmøre og turleder Anna Hellstrøm igjen inviterte til hyttetur tilrettelagt for blinde og svaksynte. Undertegnede var blant de heldige som fikk plass - og som kunne nyte en skikkelig fjelltur for første gang på mange år. I tillegg til vandring i flott natur ble det samvær med flotte og engasjerte ledsagere og turledere og hyggelige og motiverte "med-gåere".
Turen ble innledet med en byvandring i Ålesund med Anna som guide og så øving på ledsagerteknikker før gruppen overnattet på Ivar Aasen-hytta på Eikenosa. Turtilbudet var myntet på deltagere som ønsket å være lenge ute - og å gå lange turer i tildels ulendt terreng. Seks synshemmede fikk være med, og de hadde egen ledsager hele tiden. "Steintittertur" var Annas navn på turen, og ferden gjennom Tafjordfjella hadde plenty med stein å by på.
Vakkerstøylen ved fagre Ulvådalsvatnet var base for tre fine dagsturer. I tillegg gikk man fra p-plassen på Tunga og inn til hytta, samt samme vei i retur - med tung bør. Ledsageroppgavene gikk på rundgang slik at alle ble kjent med alle. På Vakkerstøylen utførte deltakerne de daglige gjøremål så godt de kunne. Det inkluderte ørretfangst med garn og plukking av bær som ble dandert til forrett og dessert og ble høydepunkter under måltidene i den koselige hytta.
Vi synshemmede som var med kunne nyte en tur der alt var godt tilrettelagt og er svært takknemlig for innsatsen som alle gode hjelpere la ned for at vi fikk denne flotte opplevelsen i Tafjordfjella.
Torgeir/deltager
Torill og Therese studerer jugendstilens dekorative fasade med bånd og blader i murpuss. Foto: Silas Roos
Da DNT annonserte «Steintittertur»
ringte jeg til Anna, og syns jeg var lur.
Hun trengte hjelp i Tafjordens fjell,
og jeg fikk være med - litt av et hell!
Vi møttes i Ålesund, midt i by’n
både ledsagerne og de uten syn.
Nydelig thai-mat fikk vi på en fin kafe’.
Sigrun og resten av gjengen fikk være med.
Anna viste oss byen, kjent for Jugend-stil.
Vi ruslet gjennom gatene med store smil.
Så gikk ferden til Ivar Aasens’ hytte.
Der ble vi kurset i ledsagerteknikk til stor nytte.
Fredag var vi klare for tur i skog og mark
Før vi kom skikkelig i gang var det litt slark,
men litt etter hvert gikk vi som et olja lyn.
Det må ha vært et underlig syn!
Vi gikk på rekke og rad med en på slep.
Noen med staver og andre med rep.
Vi pløyde oss gjennom einer og kratt.
De fleste holdt seg på bena mens andre datt.
På Vakkerstøylen har vi hatt flotte dager,
og ingen har gått med tomme mager.
Treretters middag hver eneste dag.
Skulle tro hele gjengen hadde kokk som fag.
Søndag gikk vi ca. 10 km til Jervebu.
Nesten helt fremme valgte noen å snu.
De fikset middag og fyrte med ved,
og serverte oss andre både kaffi og te.
Mandag var Trollstøylen dagens endestasjon
Ingolf sin bålstekte ørret ble delt i rasjon.
Anna fortalte om livet på en slik støl
der de ryddet åker og bygde med stein og fjøl.
Tirsdag reiser vi alle tilbake til vårt.
Å ta avskjed med gjengen blir ganske sårt.
Dere har alle gitt meg et nytt perspektiv.
En påminnelse om at vi har ulike liv.
Jeg vil takke hver og en for alt jeg har lært.
Minnet om denne turen vil alltid være kjært.
Dere har imponert meg så mang en gang
med pågangsmot, humør, strikking, dans og sang.
Anna, du har ledet oss med stødig hand,
både gjennom myr og fastere land.
Takk for alt du har gjort for å få til en slik tur
Jeg tror alle er glade og at ingen er sur.
Jeg ønsker alle en god tur hjem og videre på ferden,
