Det står et blått merke på en furu over Bjørnsjøen. Det er der fordi noen tok seg gjennom kratt og kvist med sag og kvistsaks i mai – for at du skal finne fram i juli. Slik har Oslomarkas 2800 kilometer med blåmerka sti vært holdt åpne, sammenhengende, siden slutten av 1920-tallet.
De som går først
Egil og et nymalt blått strøk på furu.
Egil Svien (70) er områdeleder for Nordmarka sørøst – strekningen fra Bjørnsjøen, ned langs Skjærsjøelven til Hammeren, og videre over til Frognerseteren og Tryvann. Han er vokst opp i marka og har vært stibygger i tolv år, men forholdet til Turistforeningen er lengre enn det: seksti år som medlem, første fottur i 1960. Folk på hyttene ringer ham når noe ligger over stien.
Trærne sier ikke fra når de faller
Egil Svien
Områdeleder Nordmarka sørøst
Nils Sverre og Egil på Skjennungsåsen.
Nils Sverre Aasbø (72) er en av de nyere i laget. Han ble med for syv år siden, og er én av åtte i gruppen som rydder og merker stiene i Egils område.
Når jeg maler det blå strøket, tenker jeg på dem som kommer etter meg.
Nils Sverre Aasbø
Frivillig i stibyggerlaget
Tilsvarende grupper holder resten av stinettet i Oslomarka åpent. Noen jobber lengre inn i marka, andre har ansvar for de bynære stiene. Ingen lønn, ingen kontrakter — bare et håndverk som overleveres videre.
Slik foregår det
Når snøen er borte, går stibyggerne strekningen for første gang. De rydder vinterfallet — trær som har gått overende, greiner som dekker stien. Stien gjøres synlig igjen.
Så går de strekningen én gang til. Hvert blåmerke kontrolleres. Falmede strøk males opp, og der gamle trær har falt, settes nye merker på nye trær. Avstanden mellom merkene skal være slik at du alltid ser det neste fra det forrige. Ingen skal gå seg bort.
Det er et håndverk uten snarveier. En kilometer sti kan ta en dag å gå over skikkelig.
Nils Sverre "løfter takhøyden" på stien.
Sammenhengende siden 1920-tallet
Arbeidet med å merke fotrutene i Oslomarka begynte på slutten av 1920-tallet, og har vært gjennomført på dugnad siden. Hver generasjon av stibyggere overtar etter den forrige. Trærne er nye, merkene er friskmalte, men avtalen er den samme: stien skal være der til neste mann kommer.
Merket leder veien – og noen sørger for at fargen blir der.
Forskjellen på røde og blå merker
De to fargene betyr ikke det samme. Her er forskjellen:
🔴 De røde merkene = Skiløype De røde merkene viser skiløyper og merkes av Skiforeningen og Oslo Kommune. Mange av skiløypene kan være fine å gå også om sommeren, men husk at de kan krysse vann og myrer.
🔵 De blå merkene = Fotrute De blå merkene er sommerstier som følges opp av DNT Oslo og Omegn, lokale turlag og frivillige. Vi gjør vårt beste for at du skal kunne ferdes trygt og finne fram i skogen.
Se stinettet på UT.no
Du finner det blåmerka stinettet ved å søke i UT.no. Kartet henter informasjon fra Kartverkets database, der vi legger inn endringer fortløpende. Det tar vanligvis noe tid fra endringer er gjort til de blir synlige på UT.no.
Bli en del av stibyggerlaget
Alle blåmerka stier holdes åpne ved dugnadsarbeid. Hvert år ryddes vegetasjon, og hvert år vokser den opp igjen. Målet er enkelt: gi turgåere et fint og framkommelig stinett.
Egil og Nils Sverre på vei tilbake etter en dag i marka.
