-En lykkelig løsning for meg. Marianne fant mening som frivillig turleder

- Det går an å være frivillig selv om man jobber også, i en sånn sluttfase i jobben, sier Marianne. -Da er man mer aktiv og får kanskje flere ting gjort. Mange er nok redde for ansvaret, men de som akkurat har blitt pensjonert eller er i sluttfasen av jobben kan ha litt ekstra "drive".

For henne kom ønsket om å bli frivillig fra et personlig behov.
-For meg var det litt egoisme, at jeg kunne være aktiv fremdeles, og legge grunnlaget for en aktiv pensjonisthverdag.

I dag leder hun både nærturer i Ellingsrudgruppa Aktiv i 100, søndagsturer og «Tur og kultur»-turer. Og frivilligheten gir langt mer enn fysisk aktivitet.

Fellesskap, takknemlighet og turer som betyr noe

Det å være ute i naturen er en viktig del av hverdagen for Marianne, men hun opplever også at frivilligheten skaper et sterkt fellesskap.
-Det gir meg masse – først og fremst tanken på å være ute i naturen og ikke sitte hjemme. Og så møter jeg så mange hyggelige og takknemlige mennesker.

Deltakerne på turene hennes gir ofte uttrykk for hvor trygge de føler seg når hun leder gruppa. 
-Jeg får stadig høre at det er flott at jeg tar ansvar på turen, så kan de andre slappe av og være trygge på at de blir loset gjennom Østmarka, sier hun og ler. -Det er veldig givende!

Hun opplever også at DNT tar godt vare på sine frivillige. 
-Vi blir utdannet, vi får mange inputs, og det er mye sosialt og aktivt utenom egne turer også. Jeg har fått kontakt med andre turledere, og det er veldig hyggelig. Kombinasjonen av natur, ansvar, sosialt fellesskap og mestring er det som gjør rollen så meningsfull.

Et Facebook-trykk som satte alt i gang

Selv om Marianne hadde vært DNT-medlem i mange år, skulle det et enkelt øyeblikk til for at hun faktisk skulle engasjere seg som frivillig.
-Det var en annonse på Facebook, med en knapp jeg trykket på. Det var liksom det som pushet meg – og jeg ble kontaktet med en gang. Hun hadde allerede et nært forhold til DNT.
-Jeg har vært medlem i alle år og setter så pris på hva DNT gjør , både i fjellet og her i nærområdet.

I tillegg hadde hun interesse for kultur, og DNTs byturer og bynære turer passet henne midt i blinken.
-Jeg tenkte at jeg hadde mye å bidra med – og det har jeg også fått lov til, sier hun med et smil. Alle mine ideer har blitt godt mottatt. Veldig hyggelig entusiasme her, altså!

Folkehelse og følelsen av å være nyttig

For Marianne handler frivilligheten også om folkehelse, både for deltakerne og henne selv.
-Det der med å føle seg nyttig er viktig, særlig når man blir pensjonist. Det er lett å falle inn i en stillstand, et vakuum. Det å ha et sted å gå til, en rolle, og muligheten til å bestemme selv hvor mye man vil bidra, betyr mye. Å gå ut igjen i et slags arbeidsliv og føle seg nyttig, på en frivillig måte – det er godt.

En lykkelig løsning!

Til slutt smiler Marianne når hun beskriver hva det å være turleder egentlig har blitt for henne.
-Jeg tenkte lenge på hva jeg skulle gjøre som frivillig. Kjøre eldre? Servere kaffe og kaker? Nei, det var ikke helt meg. Men så var det jo turleder! Da tenkte jeg: Ja! Det er jo kjempebra! Da får jo jeg også noe igjen for det. En lykkelig løsning for meg.