Når isen legger seg på vatn og frosne myrer gjør det lettere å gå
overalt. Men hvor tykk bør isen være, og hvordan måler du den
enkelt?
Publisert: 05. januar 2025 Skrevet av:
Trond Løkke
Nyheter
Her kan en se at etter tre hugg med isøksa ble det slått ut en pyramide i isen, og det er lett å vurdere tykkelsen. Her er isen anslagsvis 12-13 cm, og trygg nok sjøl for biler. De innefrossete luftboblene er også med på å indikere tykkelsen på isen. Bak hoftebeltet som henger ned ser man en sprekk som er dannet før isen fikk sin nåværende tykkelse, denne sprekken var anslagsvis 5 cm dyp.Foto: Ragna Renna
Et generelt råd er at du ikke bør gå på is tynnere enn 10 cm. Da har man god sikkerhetsmargin. Fem cm stålis bærer en voksen person, men om istykkelsen varierer litt langs land og steder med litt strøm, så er plutselig sikkerhetsmarginen borte. Jo tynnere is, desto oftere må du sjekke isen mens du går på den. Og sjekk spesielt der du tror den er tynnest, for eksempel rundt odder og ved innløps- eller utløpsos. Og der du ser det er endringer i istype. Er du ute og skal sikre et vatn eller passasje som førstemann, anbefales det også å ha med tau og ispigger. Gjerne et 20 meter langt tau som du trekker etter deg, så de bak deg kan hjelpe til med å få deg opp igjen om du går igjennom. Isøks er et fantastisk hjelpemiddel for enkelt å sjekke istykkelsen, spesielt på stålis. Dessuten er den et hjelpemiddel for å komme opp om du skulle være uheldig å gå gjennom. Etter to-tre hugg med den spisse enden vil øksa slå ut en pyramide nedover i isen og du kan lett bedømme tykkelse inntil 15 cm. Er isen tykkere enn dette, klarer du ikke å «punktere» isen like enkelt med få slag, og du ser ikke tykkelsen uten å hugge deg helt igjennom. Men da er du uansett på trygg is, du trenger ikke vite om isen er 30 eller 40 cm. Luftbobler i isen kan også være nyttige for å vurdere tykkelse, samt ferske sprekker som oppstår ved temperaturforandringer. Ved temperaturfall kan man høre isen smelle, og det er rett og slett isen som krymper, og disse tynne linjene skyter gjennom isen på kryss og tvers av vatnet. De er like dype som isen er tykk, men gamle sprekker viser ikke isens nåværende tykkelse.
I år det lite ren stålis på vatnene i vår region. Det har vært frost, snø og regn i flere omganger, og det kan være flere lag med is og sørpe. Hvis du hugger deg gjennom så langt du kommer med isøksa og konstaterer at det til sammen er minst 10 cm is, så er du trygg. På Storvatnet i Djupfjorden var det fredag 3. januar eksempelvis 3-5 cm snø, så 5-7 cm grov stålis, deretter 5 cm våt «slush», og underst et islag som vi ikke kom gjennom med isøksa. Og dermed nok is totalt i denne «sandwich»-konstruksjonen til at det var trygt på isen. På turen over vatnet ble det gjort ca 10 prøvehugg, og alle viste samme istype. Med kulda som vi nå i tillegg har disse dagene, forventes slushen å fryse så det blir flere titalls cm med fast is i løpet av kort tid. Men dette varierer, spesielt om det er mye snø på isen som isolerer bort kulda, så du må sjekke sjøl. Ha gjerne med en enkel spade så det er lett å komme ned til isen for prøvetaking.
