Turlaget takker Olav Thon

«Long time no see» hørtes med en veldig karakteristisk stemme fra andre enden av telefonlinja. Det var Olav Thon som ringte for noen år siden og bare ville slå av en prat om hvordan det gikk i nord. Det er jo ikke akkurat noen som ringer hver dag, men jeg fikk gleden av å snakke med og møte ham flere ganger.

Første gangen var åpninga av Guvåghytta i januar 2000. Olav Thons DNT-stiftelse hadde gitt et betydelig beløp til bygginga, og hele stiftelsesstyret ble invitert til åpninga. Dette var første gangen stiftelsen ga penger til et prosjekt ved sjøen, tidligere hadde den bare hatt fokus på fjellet. Så der klarte vi å få stiftelsen til å åpne opp for en ny satsing i DNT-familien, nemlig kystfriluftslivet.

I retningslinjene for stiftelsen står det blant annet «Stiftelsen har som formål å støtte Den Norske Turistforenings landsomfattende virksomhet til fremme av fjellvandring og friluftsliv i Norge. Dette skal skje i den ånd som har preget Olav Thons interesse for, og glede av å ferdes i norsk natur og særlig norske fjell.» Og videre: «Prosjekter der dugnadsinnsatsen er betydelig og byggekostnadene nøkterne blir prioritert.»
Noen strenger må vi ha truffet hos Olav Thon, spesielt det med dugnad, for i årene som gikk fikk Vesterålen Turlag betydelige tilskudd fra stiftelsen til stadig nye hytteprosjekter. Ingemannhytta, uthus i Trollfjorden, flerbruksbygg på Guvåghytta og utvidelser i to omganger på Snytindhytta. Totalt cirka 1.300.000 kroner fra 1999 til i dag, hvor siste store bidrag var 500.000 kroner i 2018 til Trollfjordhytta.
Noe av det mest minneverdige var da vi søkte om kr 70.000 til renovering av Ingemannhytta i 2004. En lattermild generalsekretær i DNT ringte og fortalte at stiftelsen hadde innvilget hele det omsøkte beløpet. Pluss kr 5.000 om vi sørget for gode senger med tykke madrasser. Sjølsagt ble det slik, og ingen hytter i Vesterålen har tykkere madrasser enn nettopp Ingemannhytta. For nettopp god hvile var viktig for Olav Thon, og han innstiftet etter hvert også eget madrassfond hvor man kunne søke om støtte til nye og bedre madrasser.
Så både på Guvåghytta, Snytindhytta og Turlagsstua kan du tenke på Olav Thon når du legger deg for kvelden, han har støttet bytte av madrassene du ligger på der.

Vi takket ham hvert år med å sende Vesterålskalenderen til jul, og Olav sendte julegaver tilbake. Enkle ting, som for eksempel en CD med musikk han satte pris på, og som var veldig hyggelig å få. Siste gang jeg møtte ham og fikk takke for hans bidrag var på DNT-landsmøtet i 2018.

Nå blir det ikke flere Vesterålskalendere til Olav Thon, men vi vil fortsatt sende ham varme og gode tanker  og minnes ham for den støtte han og stiftelsen hans har vært for oss i Vesterålen.
Takk, Olav Thon!

Trond Løkke