Kreftsyke finner sammen pusterom i naturen

– Du er ny, veldig kjekt å ha med noen nye også! Det ser ut som vi blir en god gjeng i dag. Trude Svanes stråler om kapp med solstrålene som trenger seg gjennom disen denne flotte formiddagen på Gramstad i Sandnes. 

Hver onsdag, så langt formen hennes har vært i stand til det, så har hun invitert andre kreftsyke ut på tur til forskjellige turmål i Rogaland. Det hele startet med et savn etter å ha noen å gå tur sammen med, da hun fikk brystkreftdiagnosen.

– Jeg var redd for å gå tur alene, i tilfelle noe skulle skje meg underveis. Tenk om ingen fant meg hvis jeg falt om? Jeg har to barn jeg er alene med hjemme og følte at det ville være tryggere og mye kjekkere å ha noen å gå tur sammen med. Det måtte jo være andre med kreft som kjente på det samme? forteller Trude.

Etter at sjokket over å ha fått kreft hadde lagt seg, og behandlingen var i gang, tok hun mot til seg og opprettet en Facebook-gruppe. Her ville hun få med seg andre med kreft som også ønsket å finne en ro og et fellesskap ute i naturen. Da kunne de passe litt på hverandre. Ved hjelp av en motiverende sykepleier på Stavanger universitetssykehus ble budskapet spredt til andre pasienter og gruppen steg sakte men sikker fra to medlemmer, til nå godt over 50. Turene annonseres av Trude på Facebook-gruppa UT Pusterommet Nord-Jæren hver mandag. De som har krefter og lyst til å gå tur når onsdagen kommer, møter opp på avtalt møtested. I dag er det toppturmålet Dalsnuten som skal bestiges. 

– Da jeg ble syk så tenkte jeg absolutt ikke at jeg skulle gå tur til Dalsnuten og andre flotte turmål hver uke. Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle være i form til å klare noe sånt. Men så har disse turene vist at selv om vi har kreft, så mestrer vi å gjøre mye mer enn å bare ligge hjemme på sofaen å være dårlig, forteller Eli Ellingsen som er en av deltakerne som har vært med lengst i turgruppa.

– Fem, seks, syv deltakere er vi i dag! Og hunden Alva da, som er så heldig å få være med matmor på tur. Da tenker jeg at vi setter i gang og går i et rolig tempo oppover. Vi stopper opp og trekker pusten om noen har behov for det underveis, forklarer Trude deltakerne, før de går i samlet flokk innover skogstien.

Gir en mestringsfølelse i en krevende hverdag

– Det føles så klisjeaktig livsbekreftende, men her går vi med hver vår type kreft, med og uten hår, noen med god lungekapasitet og andre med dårlig. Det skal veldig lite forklaring til i denne gruppen for hvordan man føler seg den dagen vi går tur sammen, for alle har på en eller annen måte vært gjennom mye av det samme. Turene gir en ro og en mestringsfølelse i en hverdag hvor ting kan føles veldig tung. En hverdag hvor man ikke har kontroll over hva som skjer med egen kropp og framtiden, forteller Katja Hansen. 

Latteren sitter løst hos deltakerne og samtalene går lett oppover bakkene. Selvironien er på topp og smilene smitter over til alle deltakerne.

– Du ante ikke betydningen av nesehår, før du mister dem, sier Åge Andersen og hele turfølget ler godt!

Betydningen av at frivillige engasjerer seg for å få med andre ut på tur er stor i alle Stavanger Turistforenings turgrupper, men det at noen som er så syk, og i en så krevende livssituasjon, tar initiativ til ukentlige fellesturer bringer en ekstra dimensjon inn til aktivitetene.

– Om dørstokkmila er lang når du er frisk, så er den enda verre når du er syk! Men har du en avtale om at du skal gå sammen med noen, så er det så mye lettere å komme seg ut, forklarer Trude.

Dager med enorme motbakker

Selv om det er dager da Trude nesten ikke har maktet å stille på startstreken til turene, så forklarer hun at det da gjør så utrolig godt å kjempe seg opp motbakken og faktisk klare å gjennomføre turene. Turgruppa har utelukkende bidratt positivt i den livskrisen hun, og de andre deltakerne, har vært gjennom.

– Forskning viser at hvis du er i aktivitet under kreftbehandlingen, så kan det øke behandlingseffekten og redusere bivirkninger og seneffektene av den. Og hvis du får fatigue (følelsen av å være unormalt trøtt og utmattet, noe mange kreftpasienter opplever i større eller mindre grad), er det aktivitet som hjelper. Så jeg er sikker på at dette aktivitetstiltaket har hjulpet både meg og de andre deltakerne fortere tilbake igjen. 

Men vel så viktig er den psykiske effekten av turene. 

– Her har vi noen å prate med som har vært gjennom det samme. Vi kan lufte både frustrasjon, tanker og humor med hverandre.  Det er rom for alvor, tull og tøys!

Siv A. Fjogstad klamrer hendene sine til neste stein i den tøffeste motbakken opp til toppen. Hun hiver etter pusten og setter seg ned.

– Jeg skal opp, sta som jeg er! Men jeg trenger å hente pusten tilbake. 

Siv er svært takknemlig for at hun får muligheten til å være med ut på turer hver uke. Regelmessig turgåing har hun ikke hadde gjort mye av tidligere, men nå ser hun en stor verdi av å holde seg i aktivitet sammen med turgruppa.

– Disse treffene er så gode for psyken min. Her får jeg snakket ut med andre som er i samme situasjon. Jeg avlaster de hjemme med å få luftet mange av tankene og følelsene mine sammen med turgruppa, istedenfor å ta alt opp med familien hjemme.

Søker flere turledere som ønsker å bidra

Trude er et menneske som alltid liker å bidra med det hun kan, og har alltid stilt opp på frivillig arbeid ved siden av vanlig jobb. Men da hun fikk kreft ble livet snudd på hodet. Hun følte seg tom som bare måtte sitte hjemme og ikke kunne gå på jobb.

– Jeg kjente på at nå bruker jeg av samfunnets ressurser, så nå vil jeg gi noe tilbake. Det at jeg har klart å holde liv i dette aktivitetstilbudet gir meg en følelse av at jeg i hvert fall har bidratt med noe. En følelse som har gitt meg mye godt og en motivasjon til å fortsette å holde meg i aktivitet. 

Nå er Trude erklært kreftfri og er sakte, men sikkert på vei tilbake i jobb igjen. Men hun vil så gjerne opprettholde tilbudet som hun har startet, og trenger nå hjelp av andre frivillige som kan bidra som turledere når hun ikke kan lede turene selv. 

– Jeg vil fortsatt være med å administrere Facebook-gruppa og lede noen av turene, men hvis jeg må på jobb eller er i dårlig form, så hadde det vært godt å ha noen andre turledere å spille på lag med. Dette er et så givende tilbud, som jeg håper at jeg kan utvikle og opprettholde sammen med flere frivillige.

Trude forteller at nye turledere som vil bidra gjerne må komme med innspill til både tidspunkt, turmål og nivå – alt etter hva som passer for dem. Men det er kjekt om gruppa får noen faste møtepunkter på dagtid også framover. Hverdagen blir fort tom og ensom på dagtid for en som er kreftsyk. Hun ønsker både nye turdeltakere som har kreft, samt nye turledere som kan bidra, hjertelig velkommen til et verdiskapende og givende turfelleskap.

Nye turledere som melder seg vil bli godt introdusert for turlederrollen gjennom STFs ambasasdørkurs og nærturlederkurs. Nærturlederkurset gir en grunnleggende innføring i de viktigste elementene i nærturledelse og vil gi en god platform for å lede turer i nærmiljøet. 

– Vi er en gjeng som får til ganske mye! Det tror jeg også nye turledere som blir med oss på tur vil oppdage. Jeg sikker på at de får et annet perspektiv på kreftpasienten. Etter at jeg fikk kreft, ser jeg nå livet i et helt annet perspektiv. Jeg har blitt flinkere til å nyte her og nå og det smitter nok over til dem som blir med meg å lede disse turene i framtiden.

Vil du hjelpe Trude og blir turleder, så kan du melde din interesse til Jane Byberg i Stavanger Turistforening på e-post: jane.byberg@dnt.no.

Savner det positive blikket på kreftpasienten

– Da er vi på toppen dere! Godt jobba! roper Trude ned til de andre deltakerne. 

323 meter over havet har de beseiret sammen. Noen med cellegiften nylig innsatt i kroppen, andre med et lengre behandlingsforløp. Men sammen kan de puste lettet ut og ta seg en velfortjent matpause med storslått utsikt ut over Gandsfjorden. 

– Det føles virkelig som et befriende pusterom dette her, sjekk denne utsikten, sier Katja med stor beundring.

Deltakerne nyter matpakken og solstrålene som varmer ekstra godt denne tidlige vårdagen. Som et tegn på at livet, til tross for tøffe utfordringer, kan snu til noe godt og positivt igjen. 

– Vi har sammen oppdaget at det å ha kreft ikke nødvendigvis trenger å være det negative bildet som vi så for oss da vi fikk kreftdiagnosen. Vi hadde alle et bilde av at vi kom til å bli så dårlige at vi bare kom til å ligge hjemme og kaste opp. Jeg savner det positive blikket på det å ha kreft, det at det faktisk kan gå skikkelig bra også! forteller Trude.

Det positive engasjementet til deltakerne og stå på-viljen deres stråler ut over hele Dalsnuten.

– Vi er en heiagjeng for hverandre, uansett hvilken dagsform vi har den dagen. Har du kommet deg ut på tur i utgangspunktet, så har du vunnet! avslutter Trude.