Les Thomas' hysterisk morsomme rapport fra Tripp Trapp
Thomas Fanebust fra Lura deltok i Tripp Trapp Triathlon i 2024. Her får du lese hans opplevelse av hvordan det var å delta i verdens vakreste triatlon!
Her er Thomas' rapport:
Tripp Trapp Triathlon 24. august 2024.
25 km kajakk padling i Lysefjorden, 4444 trappetrinn opp Flørli, 13 km terrengløp over heia og tilslutt 30 km sykling.
Fullført!
Veldig fornøyd - Satte ny rekord i løpet!
Venter på bekreftelse på rekorden - men er garantert den første som har gått rundt tre ganger på de 500 første meterne med padling…
For å rive av plasteret med en gang – Kaja (Aasvold Minothi) kom først i mål av oss og ble nummer 3 i dameklassen. Gratulerer!
Men det skal sies at hun har fått inn friluftsliv intravenøst fra hun var liten, og har en far som blant annet har padla baklengs rundt Svalbard i badebukse med en isbjørnunge på fanget. Egentlig skulle søstera bli en gutt slik han kunne hete Jakk.
Jeg er oppvokst i en spillehall på Lura og skogen vi hadde i nærheten - Rundeskogen - var en 500 meters rundløype i en skog med 12 trær mellom ei søppeldynge, E 39 og en parkeringsplass. Enkelte lokal plukker sopp der, men det er ikke kantarell. Friluftsliv i vår familie var at vi noen søndager så «Ut i Naturen» på tv.
Tilbake til løpet. Starten er nevnt. Litt røft med sidevind og bølger for en som har padla noen turer i solskinn på paddeflatt vann og som er født uten balanse. Takk til Røde Kors som hjalp meg med å komme opp i båten igjen. Tredje gangen spurte de litt oppgitt om det var en god idè å fortsette. Jeg svarte høflig at jeg forstår spørsmålet ditt, men jeg skal komme meg inn den j#%la fjorden om jeg så må svømme den.
Etter 1500 meter ble forholdene betydelig bedre og jeg var funnet min plass, jeg lå fint plassert – desidert sist – uten en eneste kajakk å se. Målsettingen ble da enkell: nå blir det jaktstart og jeg får bruke resten av dagen på å ikke bli sist.
Etter 5 km dukket en gruppe på 10 padlere opp i horisonten og jeg ga gass for å ta dem igjen. Her tenkte jeg et øyeblikk at med denne farten kan jeg gå for seier! Gleden var kortvarig: Gruppa på 10 viste seg å være en gjeng tyske turister som padlet i negativ fart og ikke var med i løpet… Men fra 10 km og inn dukket det opp andre padlere og derifra og inn til Flørli passerte jeg 8-9 stykker.
Ved Flørli så jeg til min overraskelse Kaja - nå var det konkurranse igjen! Og etter et kjapt klesskift var det å begynne på trappene. Eller trapp og trapp. De 2000 første trinnene er noen korte, råtne og glatte plankebiter. Balanse tidligere nevnt, i tillegg har jeg høydeskrekk. At hvert trinn i tillegg er nummerert er totalt unødvendig for motivasjonen. Men på siste halvdel er trappa betydelig bedre og jeg passerte Kaja og et par andre.
Forutsetningen for å få lov til å begynne på terrengløpet er at en har med seg kart og kompass, da de første 5 km ikke er merket. Jeg kunne like gjerne hatt med meg et toastjern og ei gardinstang. Ingen av delene gjør meg klokkere på veivalg. Jeg traff heldigvis en som var lokalkjent og før han sprang videre pekte han ut retningen jeg skulle gå, og en foss å styre mot.
Terrengløpet ble lite løp. Etter mye regn de siste ukene, ble det gange i gjørme. Prøvde jeg å løpe endte jeg på tryne eller ræva. Her hata jeg livet litt! Etter å ha vært i aktivitet i ca 5 og en halv time ble jeg passert av Kaja. Gå fort i gjørme, det kan hun, og mer så jeg ikke til henne før vi var i mål.
Siste etappe var sykling. Dette var det jeg hadde sett minst frem til. Jeg hadde lite lyst til å ende i asfalten. Utover å være passasjer eller sjåfør i sykkeltaxi på nattestid, har jeg syklet fint lite siden jeg gikk med avisene.
Jeg fikk lånt meg en rask sykkel for to uker siden og har dermed fått et solid treningsgrunnlag med tre sykkelturer de siste 25 år. Den idretten forstår jeg ikke, en må være født uten halebein for å synes det er behagelig, og i tillegg være mindre begavet for å tørre å sykle i rasende fart på dekk som er bredde som en tånegl. Men etter en forsiktig start, fikk jeg brukbar fart på styltene, passerte et par til på veien, og syklingen endte opp som dagens mest positive opplevelse.
Dagen oppsummert: En fantastisk fin tur i spektakulære omgivelser! Takk til DNT Stavanger som arrangerer og alle blide frivillige som heier og hjelper.