Logo
Til DNT.no forside
Til Turreferat Høgt og lavt

Turreferat Høgt og lågt

Publisert: 25. september 2023
Turreferat
Turkafe på Gramstad
Foto: Ragnar Egeland

Fogn 09.09.2023
Så var turen kommet for Høgt og Lågt i Jæren Turlag å avlegge øya Fogn et besøk. Dette er en liten idyllisk øy som ligger sørøst for Finnøy. Selv om øya er liten er det mange turstier som slynger seg i et variert og flott kulturlandskap. Målet for turen var dagsturhytta Ørnareiret som ligger på toppen av Ørnakula hele 165moh. Når vi først skulle ta turen til Fogn, ønsket vi en rundtur som tok oss med til forskjellige steder på øya. Dette fikk vi hjelp til av Håvard Østhus i Fogn.org. Dette er vi veldig takknemlige for. Vi er også takknemlige for hjelp med parkeringen av så mange biler på Erås.

Vi ble også kontaktet av Tore O. Koppang som er leder for en turgruppe med utspring i "Hjerte for Sandnes".  Dette er en frivillig organisasjon som jobber for å motvirke utenforskap og fattigdom. De fikk selvfølgelig være med. Det medførte til at vi ble en usedvanlig stor gjeng fra mange nasjonaliteter. Vi var hele 59 personer inkludert to turledere, men pluss en hund. Dette bød på noen utfordringer for turlederne, men det gikk greit og det var rette turen for dem å bli med på.

Etter at alle hadde funnet frem til startpunktet på Erås ved Erås museum, kunne vi begynne på første etappe som gikk til Peråsen. Været var strålende og det samme kan man si om turgruppen. Stigningen opp til Peråsen var litt kupert, men relativt slak. Ute på toppen var det tid for en liten pause med panoramautsikt vestover. Etter pausen krysset vi veien og gikk gjennom et beiteområde frem til en haug ovenfor kirka. Midt på haugen var det et skilt med teksten Varhaug. Dette ble en munter opplevelse for deltakerne fra Jæren.

Så gikk turen bort til Dagsturhytta. Litt klatring måtte til, men til slutt var alle fremme. Dette var plassen å ta frem matpakken og det man hadde med av drikke. Noen benyttet anledningen til å se seg om, og selvfølgelig ble hele området foreviget av et utall av kamera. Før avgang klarte vi å samle gjengen for det obligatoriske familiebildet. Nedturen til bilene gikk via Domfjellet. Å ferdes i terreng kan noen ganger være utfordrende, men stort sett ordner ting seg på stedet. Turen er litt over 5km og tok i underkant av 3 timer i rolig tempo.

Det ble dessverre ikke noe besøk på museet for det var ikke så lang tid før fergen gikk. Så det får vi ha til gode til en annen gang.

Turledere / foto / referat: Berit og Ragnar Egeland

Ragsfjellet 12.08.2023 
Første tur med Høgt og Lågt etter sommerferien gikk til Ragsfjellet i Bjerkreim kommune. 8 stk. inkludert to turledere og en hund gikk turen som startet på et gårdstun på Birkeland. Vi var så heldige at vi fikk lov til å parkere på gården. Slikt er vi veldig takknemlige for. I forbifarten kan det nevnes at Birkeland betyr Bjørkeland.

I forkant av turen hadde det vært mye nedbør, og det så ikke ut som om YR ble enige med seg selv om hvordan denne lørdagen skulle være. Så vi var forberedt på det meste, inkludert en alternativ tur. Været ble imidlertid strålende med en nesten for behagelig temperatur. Så de som deltok i dag fikk en flott tur i Bjerkreim.

Første del av turen går østover på en traktorvei gjennom en idyllisk kulturmark langs Birkelandsvatnet / Storavatnet. Stien vi går på er rødmerket, men mange av merkingene er gamle og tydelig slitt.

Det blir en stopp ved Skogatjørna som ligger beskyttet til på innsiden av Forehammaren. Landskapet her er bare vakkert, og man kan se fjelltoppen Blågjæve i det fjerne som minner om en gigantisk sukkertopp. Det er ved Blågjæve ferden går opp på fjellet. Stien inn til Blågjæve er litt kupert med noen våte områder, men høyt gress gjør det vanskelig å se stien. Og det var jammen ikke enkelt for en firbeint deltaker.

Ved Blågjæve gikk vi opp Kleivadalen som går ved siden av ei steinrøys. Noen pust i bakken var nødvendig. Stien går helt til Sundvor, men vi tok av til venstre og forserte opp til en flate nedenfor Avdalsnuten. Dette ble dagens restaurant.

Vi var nå oppe på et flott men kupert høyfjellsterreng. Etter matpausen var det bare å bevege seg vestover igjen mot selve toppen. Her er det stort sett greit å gå selv om det blir litt berg og dalbane av og til. Underveis tok vi oss god tid til å studere og fotografere omgivelsene.

Vi ankom toppen i strålende sol og en fantastisk utsikt i alle retninger. Vinjakula i øst, Gloppenuten og Karten i Brekko er tydelig i nord, med Vølstadsenderen i bakgrunnen. I vest så man se det meste av Jærkysten, og i sør var Moisenderen godt synlig.

Etter at gruppebildet var unnagjort og beina hadde fått hvilt seg litt, var det klart for nedstigningen. Denne går i et bratt og ulent terreng. Så her var det bare å ta tiden til hjelp og bevege seg med forsiktighet så gikk det greit å komme ned. Sjarmøretappen gikk på en gammel traktorvei tilbake til gården der bilene stod.

Turledere/foto/referat: Ragnar og Berit Egeland.

Solbjørgfjellet 10.06.2023 
Siste tur før sommeren med Høgt og Lågt i Jæren Turlag gikk til Solbjørgfjellet i Madland. Været var sol og blå himmel, som gjorde at det nesten var for varmt. Heldigvis bidro en bris til at det ble behagelig å gå.

14 deltakere møtte opp på den øvre parkeringsplassen i Madland for å bli med turleder Anne Grete inn til Solbjørgfjellet. Vi var 16 stk. totalt. Anne Grete kjenner Madland sannsynligvis bedre enn sin egen hage. Deler av denne heia har og er fremdeles innen familiens eie, noe som er et ekstremt bra utgangspunkt når man er frilufts interessert.

Anne Grete kunne fortelle mye om Madland. Om de forskjellige områdene og hvilke ruter man kunne ta for å komme dit. Hun er også en av de frivillige som merker, rydder og vedlikeholder stier her. Hun fortalte om de planlagte prosjektene med merking og om broene som man ønsker å få på plass innen kort tid. I tillegg fikk vi høre noen personlige historier slik som møtet med elg ved myra rett ved Kvitlabekken.

Første del av turen gikk opp langs Fossbekken og inn på den store sletten ovenfor Heimra Fisketjørn. Dette er et nydelig område som er omkranset av ruvende fjelltopper. Langt inne kan vi skimte Vådlandsnuten som nok er det mest populære turmålet i Madland.

Vi fortsatte innover i et behagelig tempo inn til Kvitlabekken. Etter en liten stopp tok vi fatt på stigningen opp Maribakken og beveget oss gjennom Øygjadalen på stien som går til Dirdal. Oppe på flaten dreide vi av til venstre og fulgte stien bort til den store steinen på kanten av Solbjørgfjellet. Nå var brisen blitt til sjenerende vind, så vi fant en lun plass på vestsiden av toppen hvor vi inntok det vi hadde av mat og drikke.

Nedturen gikk på kanten langs Solbjørgdalen og bort til Madlands svar på Trollpikken. Den blir nok ikke like mye besøkt som originalen, men kan føre til økt trafikk i området. Det må nevnes at hele terrenget oppe på Solbjørgfjellet er avrundet høyfjell dekket av lyng og er meget lett å ferdes i.

Vel nede tok vi en ekstra tur og besøkte en liten heller ovenfor myra ved Kvitlabekken. Det var her driftskarene overnattet når de driftet over Madlandsheia. Til høsten er det 70 år siden det skjedde siste gang. Siste severdighet ble ruinene på sørsiden av myra. Her skal den gamle jakthytta i Gloppedalen opprinnelig blitt oppført. Tilbaketuren gikk på den samme stien som vi gikk inn. Turen er ca 11.5 km og vi trengte 5.5 timer med mange gode pauser.

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle tilbake på tur.

Turledere: Anne Grete Madland Tjemsland og Berit Egeland.

Foto/Referat: Berit og Ragnar Egeland.

Kvelvane 13.05.2023
Lørdag 13 mai ble det tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag til Kvelvane. På fjerde forsøk fikk vi det til. Den har tidligere vært avlyst grunnet Corona, snøfall og snøstorm. Det startet ikke så bra denne gangen heller. 28 nye og gamle deltakere møtte opp i tjukk tåke med stor T. Inkludert var to unge damer fra henholdsvis Frankrike og Spania. YR hadde lovet at det skulle lette utover dagen. Og det ble sol til slutt, noe som gruppen på 30 personer satte stor pris på.

Selve rundturen på Kvelvane er i underkant av 4km lang, men man må gå en drøy transportetappe frem og tilbake for å komme til foten av fjellpartiet. Turen inn gikk på den gamle stien til Bynuten på nordsiden av Grytefjell langs Trollabærtjørna. Turleder opplyste om at gryte ikke hadde noe med kasseroller å gjøre, men at det kom av det gamle norske ordet grjόt n, som betyr stein. Det samme gjør graut som i Grautheller. Da var det deltakere som kunne opplyse om at Grødem og Grude også hadde samme opphav. Det ble også avklart at Kvelvane kom av ordet kvelva som ble benyttet om vide huler eller søkk i ei li.

Bakken opp på fjellet er bratt og er krevende nok, selv om den ikke er av de verste.  Vi tok tiden til hjelp og hadde flere pauser underveis, så alle kom helskinnet opp. Vel oppe er vi i et flott og variert høyfjellsterreng som er relativt lett å orientere seg i. Stiene varierer i synlighet, men det er lett å finne frem om man er vant med å gå i terreng. Toppen er på 571moh. ved talte ekvidistanser, mens GPS’en viste 613moh. som nok er i det høyeste laget. Vi var innom et utsiktspunkt underveis som er ganske luftig. Her var det flott, bare synd at tåken skjulte alt som var av utsikt under oss.

Lunchpausen tok vi i en lun og stor nedsenkning i fjellet. Veggene omkring gir ly for nord og østavind, og Stora Kvelvafjellet hjelper mot vind som kommer fra sør. På grunn av det flotte været så ble pausen forlenget med 10 minutter i forhold til det som var planlagt.

På klippen over Kvelven skulle vi etter planen ha en fantastisk utsikt over Oltedal, tåken som lå i dalen ødela for det. Men vi kunne skimte et hus og to om man stod lenge nok. Turleder fortalte litt om Oltedal. Om kraftstasjonen som ble bygget her for å forsyne Stavanger med strøm. Om Ullvare, og da om konflikten med fagforeningen på Svanedal Ullvarefabrikk som førte til dannelsen av Gjesdal Spinneri. Ikke minst er det mye krigshistorie her. Turleder nevnte da spesielt historien om Solveig Bjørnson Due-Olsen som var lotte og sykepleier under krigen. Det omhandler først og fremst Dirdal, men mobiliserte via Oltedal. Hele historien kan leses her.https://gjesdalhistorie.no/wp-content/uploads/2017/04/Som-lotte-og-sykepleier-under-kampene-i-Dirdal.pdf

Vel nede på Ragsheia fulgte vi traktorveien frem til riksveien og tilbake til parkeringsplassen.

Oltedal:                ǫlpt = Svane.      (Optedal, Alterdal).
Alle stedsnavn: (Stadnamn i Rogaland av Inge Særheim).

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle velkommen tilbake på tur.

Referat/foto: Berit og Ragnar Egeland

Stutafjell 15.04 2023
Lørdag 15 april var det en ny tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Målet for turgruppen på 20 personer var Stutafjell som ligger vest for Kverneland i Time kommune. Været var lett overskyet med en behagelig turtemperatur. Så kom det selvfølgelig noen dråper underveis, men de var så få at de går ut av regnskapet.

Startstedet var i Kverneland, eller Frøyland barnehage for å være mer konkret. Turleder Anne Reidun fortalte at dette var tomten til tidligere Frøyland skule som ble etablert her siden området var sentralt med tanke på de omliggende gårdene.

Første etappe gikk på traktorvei opp en dryg bakke mot Brekkenuten. En pause ble det underveis ved noen påler som er slått ned i marka. Disse pålene visualiserer hvordan en eventuell vei til en batterifabrikk vil rasere terrenget.

Turen videre gikk på god traktorsti gjennom den nå nedhuggede Trollskogen til gardene ved Linland. Dette er et område med mye lokal historie som Anne Reidun formidlet til et lydhørt publikum. Her må jo nevnes pannefabrikken som var det første lokale industrieventyr. Pannene skal ha vært av en særs god kvalitet på grunn av kalkinnholdet. Men fabrikken kunne etter hvert ikke konkurrere med teglindustrien i Sandnes, så den ble til slutt lagt ned. På Grautholen skal det visstnok ha bodd to damer som regelmessig mottok grøt fra folk i nabolaget. Så har det også vært en jenteskole ved Linland, men den er det ingen spor etter i dag.

Kryssingen av Åslandsvegen gikk greit og nå bar det opp bakken ved Steinberget. Vi rundet Trollamyr, og nå gikk det mer eller mindre oppover hele tiden til vi kom opp til skogen på toppen. Nå ble det en vandring i relativt flatt terreng frem til Stutafjell som ligger 205moh. Her er det en stor stein som med sin form sannsynligvis har gitt fjellet sitt navn.

Dette er et flott sted til å innta det en har med av mat og drikke. Så kan man sitte her og nyte skogens ro. Men den gang ei. Selvfølgelig begynte et helikopter å fly over oss frem og tilbake rett før vi var fremme. Det fløy utstyr til arbeidere som jobbet ved en mast hele pausen. Og så var det utgjort at flyvingen stoppet da vi forlot Stutafjell.

Så ble det en tur innom Hesthei som er en topp som ligger litt sør for Stutafjell. Her ser man over på Åslandsnuten, og det er en flott utsikt over Kverneland. Nedturen gikk via Kråkefjell til Åslandsvegen.

Herfra gikk vi tilbake samme vei som vi kom.

Turen var 8.6km lang og vi brukte 3timer og 20 minutter.

Turledere: Anne Reidun Garpestad og Nadine Friese.

Foto/referat: Berit og Ragnar Egeland

Nordrasundet 11.03.2023
Snø og vintervær dannet rammen rundt turen med Høgt og Lågt i Jæren Turlag lørdag 11.03.2023. Det var meldt mye snø, og det var spenning knyttet til hvor mange som kom, og om den i det hele tatt kunne gjennomføres som planlagt. Men det så ikke ut som været skremte så mange. 21 deltakere dukket opp for å bli med turlederne Steinar og Målfrid på en rundtur ved Nordrasundet øst for Hellvik. Vi var 23 stk. totalt. Ekstra kjekt var det å se noen nye fjes som ble med på denne vandringen.

Første del av turen gikk på grusveien til den gamle jernbanen i retning Hellvik. Etter å ha passert Holmavatnet bar det ut i terrenget. Været skiftet fra sol til snø og til sol igjen. Terrenget var variert, men etter å ha passert Kvidingsvatnet var det mest krevende over. Noen tok frem broddene i dette området. Så ble det vandring i flott terreng til vi kom ned til stranden på Æsan i nydelig solskinn. Her ble det tid til en liten pause, og det var en god plass for det tradisjonelle gruppebildet.

Nå fortsatte turen langs kysten på svaberg, sandstrender og i terreng med vegetasjon. Kulden førte til at det var lettere å gå i de våte områdene som nå var frosset. På den andre siden gjorde snø og is stien glatt i noen partier.

Steinar ledet oss til Slåsholmbukta som ble dagens uterestaurant. Det ble en god matpause under blå himmel og strålende sol. Til tross for blå himmel så dalte det en og annen snøfille.

Etter pausen gikk det i greit terreng bort til gapahuken i Skadbergvågen hvor Steinar informerte litt om bergarter i området.

Høyeste punkt på ruta var da vi ankom toppen på Sirevågneset som var et flott utsiktspunkt for fotografering. Nedturen gikk i noen høye og velplasserte trapper, og det var ikke lenge før vi ankom Litla Sirevåg. Herfra gikk turen langs sjøkanten og opp til Maurholen stasjon og langs den gamle jernbane traseen tilbake til parkeringsplassen med bilene.

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle tilbake på tur.

Turledere: Steinar Undheim og Målfrid Tjora.
Foto:     Ragnar Egeland og Steinar Undheim.
Referat: Ragnar Egeland.

Blåtur / Kvassheim-Brusand 11.02.2023
Lørdag 11 februar gikk startskuddet for årets første tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Som tidligere år var også denne februar turen en blåtur, der deltakerne ikke har noen informasjon om turen i forkant. Noen var kanskje mer spendt enn andre på hvor turen skulle går. En spenning som forsvant da turleder avslørte at i dag ble det fra Kvassheim til Brusand og tilbake igjen. Det ble en kysttur.

Vi var 18 deltakere pluss to turledere og et par hunder som reiste fra oppmøte stedet som var Nærbø torg til startstedet for turen Ved Kvassheim fyr. Etter litt info fra turleder Steinar Undheim, startet vandringen sørover mot Brusand. Været var mye bedre enn forventet, med sol og blå himmel, men litt vind. Vinden var til å leve med, og det så mer ut som om noen hadde for mye påkledning.

Turen er enkel. Landskapet er et typisk jærsk kystlandskap. Stien er flat og går i kulturmark, på sandstrand og på et lite snev av rullesteiner. Vi passerer Fuglavika, Kvalbeinsanden og Holmestø før vi ankommer endepunktet ved campingplassen ca. 500m nord for Holmestø.

Underveis ble det tid til noen pauser. Steinar fikk da anledning til å formidle kunnskap fra området vi ferdet i. Slik som Raunen, som er en liten øy utenfor Kvalbeinstranden.  Denne øya er egentlig en del av en endemorene fra istiden som stikker opp over havflaten. Her er det mye fugleliv som i dag er fredet.

Så må jo nevnes den spesielle historien der 3 seilskuter forliste ved Kvalbein. De to første trodde de rundet kysten av Jylland, mens den siste trodde de to første hadde søkt ly for været og bestemte seg for å gjøre det samme. En historie som man i dag kan dra litt på smilebåndet av, men som egentlig var en tragedie. Heldigvis ble de fleste reddet.

Gode og mette etter matpausen tok vi fatt på vandringen tilbake igjen samme vei som vi kom. Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle velkommen tilbake på tur.

Turledere: Steinar Undheim og Solfrid Grødem.

Foto/referat: Ragnar og Berit Egeland.

Førjulsfest 25.11.2022
Så ble det fest igjen. Den 25 november kunne man endelig ta på seg finstasen og bli med Jæren Turlag på den tradisjonelle Førjulsfesten. Gjestene begynte å sige på ganske tidlig til en flott og koselig pyntet Lensmannsløe, med levende lys og bordpynt av blomster og naturdekorasjoner. Taffelmusikken for året var en digital variant, som spilte sammen med en bildekarusell fra årets turer. Men det var levende pianomusikk av Liv Klepp til sangene.

Kveldens leder var Anne Grete Madland Tjemsland som for første gang kunne ønske velkommen til fest. Etter generell informasjon om nødutganger og lignende, informerte hun om kveldens program.

Da sangen Heim te Jæren var unnagjort, ble ordet gitt til leder i Jæren Turlag Anne Reidun Garpestad som informerte om laget og aktivitetene i løpet av året. Hun snakket også om dagsturhyttene, der laget har tilsyn og ansvar for rydding og renhold i Hå og Klepp.

Neste person ut var Anne Katrine Lycke som i alle år har vært Jæren Turlag sin kontaktperson innad i Stavanger Turistforening. Som nylig pensjonist har hun overlatt den rollen til andre. Hun fikk overrakt blomster som takk for godt samarbeid, og benyttet anledningen til å fortelle litt om hvordan hun har opplevd utviklingen til Jæren Turlag.  

Så var det klart for et kåseri av tidligere redaktør i Aftenbladet, Tom Hetland. Etter en liten innledning ble det en fortelling om turen da han gikk fra Skredå og helt til Galdhøpiggen i Jotunheimen. Han overnattet stort sett på DNT hytter på turen. Fortellerstilen var munter, enten det var om selve turen eller personene han møtte underveis.

Neste innslag var av de sjeldne. Karene i "Steel’n Pole" bød på svingende blues musikk fra både kjente typer instrumenter og instrumenter man ikke trodde fantes. De var laget av gårdsredskaper som i utgangspunktet ikke har så god klang. Mest entusiasme ble det da John Th. Josefsen begynte å rocke på en gitar laget av en spade. Tekstene omhandlet alt fra Henting av stein til en som ikke ville ha fastlege.

Nytt kjøkkenpersonal serverte smørbrød levert av Kafe Jærbuen og Mor sin, fløteruller fra Nærbø bakeri og konditori, pluss hjemmebakt kake uten gluten og laktose. Dette året var mineralvannet sponset av Ringnes Bryggeri. Mens man koste seg med mat og drikke ble det solgt lotteriårer som ble trukket senere på kvelden.

Etter maten var det mimrequiz med ny vri. Denne gangen skulle gjestene identifisere kjente personer fra bilder som ikke er så kjente. Noen syntes dette var vanskelig, mens andre klarte seg veldig bra.

Etter sangen "Opne landskap", var det tid for roseutdeling som heder til personer som utfører frivillig arbeid i Jæren Turlag.

Kvelden ble avsluttet med trekning av gevinster der Horpestad plantesalg ga en sammenplanting. 1 fløterull fra Nærbø bakeri og konditori. Gavekort kr. 200,- fra M44 og et gavekort kr. 500 fra Norwegian Outlet. I tillegg ble det gitt gaver fra frivillige.

Som tidligere år fikk gjestene et turprogram med turene i 2023.

Jæren Turlag takker alle for en flott kveld, og ønsker alle en god førjulstid.

Foto/referat: Ragnar/Berit Egeland og Anne Grete Madland Tjemsland.

Hundvåg rundt 12.11.2022
For en dag og for en tur. En lengre periode med mye nedbør snudde brått og ble til blå himmel og flott solskinn. Dette var et meget bra utgangspunkt for en tur, og alle i turfølget virket tilfreds med situasjonen. Vi var 18 totalt.

Årets siste tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag ble Hundvåg rundt. Det er en av de 52 hverdagsturene i Stavanger, og er sikkert en av de flotteste. På grunn av forskjellige arrangement på Hundvåg ble startpunktet flyttet til Lunde i nordre enden av Hundvåg.

Turen gikk med klokken, og vi fulgte for det meste kystlinjen av Hundvåg. Første del gikk ut på fyllingen etter massen fra tunellene som nå er et flott friluftsområdet. Så ble en alvorstund på Sandsneset ved minnesmerket fra tragedien den 22 juli. Et fint sted og et fint minnesmerke som bringer frem følelser, så vi lar det ligge i dette referatet.

Fra Sandsneset gikk det sørover forbi idylliske Lundsvågen og ikke minst idylliske Tømmervika. Etter å ha passert Kuneset kom vi til Klampen på Drageberget. Det ble dagens høydepunkt med inntak av mat og drikke med fantastisk utsikt. Familiebildet ble også foreviget her.

Gode og mette vandret vi langs Galeivågen, gjennom sentrum til Trollskogen ved marinebasen på Ulsnes. Trollskogen var et høydepunkt på turen med flotte stier langs sjøkanten og i skogen. Det meste ble opparbeidet av pensjonisten Johan Kullseid.  På vandringen her ble det en stopp og en liten matpause ved Maraskjeret.

Neste etappe gikk forbi Breivika til Skeisvika med stopp ved minnesmerke av KNM Eger som ble senket under den andre verdenskrigen. Kort tid etter var vi fremme i Sandsvågen og til bakken som ledet opp til bilene igjen. Turen er meget variert og lett å gå. Den er litt over 11 km lang og vi brukte i overkant av 4 timer på runden inkludert pauser.

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle velkommen på tur med Høgt og Lågt neste år.

Turledere: Anne Reidun Garpestad og Berit Egeland
Foto/Referat: Ragnar og Berit Egeland

Hestnes 08.10.2022
Så var dagen kommet. Høgt og Lågt i Jæren Turlag la ut på tur til Hestnes, sør for Egersund. Denne turen ble i 2018 kåret til Rogalands beste turrute i skarp konkurranse med Jærstrendene, Gramstad og Rennesøy med flere. Været var bra når vi startet og det ble bare bedre og bedre underveis, kun avbrutt av en kort regnskyll. Vi var 18 stk. som la i vei sørover fra Rytterviga.

Vi gikk ruten mot klokken og holdt oss tett ved Sørasundet på vandring i retning Sundsodden. Der dreide vi øst mot Hestnes som var hovedmålet for turen. Tilbaketuren gikk gjennom deler av Hestnes, inn i terrenget igjen og nordover.  Underveis passerte vi både den nye gravlunden og Rundevollen skole før vi var tilbake i Rytterviga igjen. Vi tok noen alternative stier på tilbaketuren for å unngå våte gjørmete områder på hovedstien nord for Mikkelsknuten. I dag var stien av det mer glatte og sleipe slaget.

Denne turen er en idyll i seg selv og er grei å gå. Litt vanskeligere i dag på grunn av nedbørsmengden i forkant. Første stopp var ved et gammelt kaianlegg nedenfor Rabnafjellet. Det er en stor åpen plass med hengekøy og teltmuligheter. Så stakk vi innom restene av husmannsplassen Kveldskåre. Og selvfølgelig ble det et besøk til dagsturhytten Rosshagen som ligger flott til på en klippe.

Så ble det en oppklaring av mysteriet Hyseberget. Hyse er en fisk i torskefamilien og det var her fiskere uten båt i gamle dager tjente til sitt opphold. Krigshistorie var en naturlig del av visitten til Erna Kystfort. Tyske styrker gikk i land på Hestnes og kuttet telegrafkabelen til England rundt klokken 04.30. 9 april. Gruppebildet ble også foreviget her.

Etter en vandring gjennom Grønadalen var vi fremme ved Hestnes der vi inntok mat og drikke i flotte omgivelser og i et nydelig vær. (Regnbygen i starten av pausen ble glemt i løpet av kort tid). Som nevnt ble det en liten tur gjennom deler av bebyggelsen på Hestenes, og det kom opp spørsmål om et spesielt bygg nesten helt nede ved sjøen. Det er et kloakkrenseanlegg.

Turen var 7.2km lang og vi brukte 3 timer og 50 minutter.

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle velkommen tilbake.

Turledere/bilder og referat: Berit og Ragnar Egeland.       

Prestaveien Lye-Ålgård 10.09.2022
Da var det klart for nok en lørdag med tur i regi av Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Forrige tur var høgt så denne turen ble lågt. Veldig lågt. 15 vandrere var klare for å følge i fotsporene til Lyepresten på sin rute til Gjesdal kirke på attenhundretallet. Denne kirken var tidligere et anneks til Lye Prestegjeld. På presten sin tid var vargen et problem, men vi så ikke mye til den i dag. Vi var 17 personer totalt på turen, og som vanlig er det ekstra kjekt med nye deltakere.

På grunn av en misforståelse dukket ikke turleder opp. Da ble det improvisert. Turen er enkel og startet på parkeringsplassen på Åsen, videre over Eikelandsmyrane til Øygarden. Siste strekk var langs Edland til den Idylliske Perlå i Ålgård. Tilbaketuren gikk stort sett samme vei, men med en runde opp på Skaret ved Berlandsnuten.

På Eikelandsmyrane traff vi på multikunstneren Kristian Brekken som hadde laget en flott modell av den gamle Ålgårdsbanen inkludert stasjonen på Figgjo. Kristian forsvant like fort som han kom, for så å dukke opp igjen med en flott modell av kirken i Røldal som var laget av fyrstikker. Det stoppet ikke her. Turfølget ble invitert inn for å se på jærhuset og garden han hadde laget av fyrstikker. Kristian er en imponerende kreativ sjel, og vi takker for omvisningen.

Det ble et historisk stopp nedenfor Varåsen ved Øygardsvatnet. Det er blitt funnet mange kulturminner fra jernalderen rundt hele vatnet, inkludert gravrøyser. Dette var kanskje den sentrale delen på Ålgård på den tiden.

Været var bra, temperaturen var god og drøset gikk lett. Da var det naturlig med en lang matpause i Perlå. I tillegg til medbrakt mat stilte turleder to med nybakt Saupkake, som smakte farlig godt. Det samsvarer ikke så godt med Turistforeningen sitt folkehelseprosjekt, men det tar vi en annen gang. Familiebildet ble tatt før tilbaketuren startet.

Turen var 13km lang og vi i overkant av fire timer.

Jæren turlag takker for turen og ønsker alle velkommen igjen.

Turledere/foto/referat: Berit og Ragnar Egeland.

Solbjørgnipa 13.08.2022
Lørdag 13.08 2022 var det ny tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. 10 Deltakere stilte til start på Kløgetvedt i Bjerkreim for å bli med Gro Mabel og Anne Grete på toppturen til Solbjørgnipa. Det er alltid ekstra kjekt nå det stiller nye deltakere til start

Været var det varmeste for året og man var redd det kunne bli i det varmeste laget. Drikke pauser underveis pluss en liten bris i høyden bidro til å gjøre turen til en behagelig opplevelse.

Turen startet på parkeringsplassen ved Kløgetvedt. Som vanlig ble det formidlet litt generell informasjon før vi satte kursen mot toppen. En kuriositet er det at toppen for flere millioner år siden var havets bunn.

Første del gikk på en traktorvei før vi gikk over på dyrket mark der stien var merket helt i ytterkanten langsetter gjerdet. Det tok ikke lang tid før turfølget ankom utmark der selve oppstigningen begynte.

Den første del var ekstra slitsom i dag på grunn av varmen, og det var nødvendig med gode pauser underveis. Pausene ble også benyttet til å bli litt bedre kjent med de nye deltakerne.

Midtveis var det et noe slakere parti før den siste kneika opp til området rundt toppen. Et sted var det satt opp kjetting som hjelp på det vanskeligste partiet. Etter litt klatring ankom vi bergknausen som varden var bygget på. Vanligvis bruker vi litt tid her til å nyte utsikt og ta bilder, men vi måtte komme oss vekk på grunn av store svermer med flyvemaur.

Vi slo oss ned på et lavere platå som var en utmerket plass å innta mat og drikke. På grunn av det flotte været ble matpausen litt lengre i dag. Etter mye drøs og gjensidig oppdateringer etter ferien, bar det ned igjen samme vei som vi kom.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Gro Mabel Anda og Anne Grete Madland Tjemsland.
Referat: Ragnar Egeland

Foto: Anne Grete Madland Tjemsland, Berit Egeland og Ragnar Egeland.

Vølstadnuten 11.06.2022
Det var gamle og nye deltakere som møtte opp på Vølstad for å bli med opp på Vølstadnuten og Hjelmalifjellet. Været var meget bra med tanke på det som tidligere var meldt. Denne turen er ikke tilrettelagt for turgåing, men en meget imøtekommende grunneier tillot parkering av biler på gårdstunet sitt. I tillegg fikk vi noen gode råd med på veien samt tillatelse til å forsere gjerder der det var nødvendig.

Turen opp til senderen er litt over 3km lang og går på grusvei. På vei opp hadde vi lenge følge av en gårdshund som trodde han var på jobb. han labbet i forveien og jaget alle sauer bort fra veien slik vi hele tiden hadde fri adkomst. Han tuslet slukøret hjem etter at vi lukket øverste grind bak oss.

Underveis var det på sin plass å fortelle historien om Heiagjeteren Jesper Ravndal som var leder for en Milorg gruppe under krigen og om våpenslippene på Vølstadheiene.  

Etter å ha forsert selve senderen var vi på toppen av Vølstadnuten på 336moh. Nå var det kaldere og det var mer vind, men vi tok oss tid til å nyte utsikten og ta det obligatoriske familiebildet. 3 personer returnerte ned igjen, mens resten fortsatte østover.

Ved det berømte Steinfjoset var det mat og drikke og tid for drøs. Som sikkert mange andre har gjort, undret vi oss veldig på hvordan dette fjoset ble bygget og hva formålet var. Vi ble ikke lurere på det, men imponerende var det.

Etter pausen gikk veien videre østover og opp på Høge Ryggen som er springbrettet opp på Hjelmalifjellet. Toppen som ruver hele 652,4moh. og har en imponerende utsikt i alle retninger. Dette er absolutt en fin plass å benytte det man har av fotograferings utstyr.

Nå skulle egentlig veien ned gått via Syltratjørn og myra på Syltre, men vi valgte å returnere samme vei et stykke siden myra på Syltre kan være temmelig våt. I istedenfor gikk vi hele Høge Ryggen og Jodaliberget ned. Det er en fin sti, mange kan oppleve Høge Ryggen som luftig.

Etter å ha passert Tverrfjellet og det påfølgende jordet, var vi tilbake til grusveien igjen. Etter et par hundre meter, dreide vi av og gikk den gamle veien gjennom et flott kulturlandskap ned til bilene igjen. Som seg hør og bør ble det avslutningsvis en takk for turen til turlederne Anne Grete og Svanhild, og så ble det også gjort stas på grunneieren som var av det positive slaget.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Anne Grete Madland Tjemsland og Svanhild Arnegård.

Bilder/Referat: Berit Egeland, Anne Grete Madland Tjemsland og Ragnar Egeland.

Rennesøyhornet 14.05.2022
15 deltakere og 2 turledere la ut på vandring i strålende sol og blå himmel med kursen satt mot Rennesøyhornet. Vi er for lengst kommet over i mai måned og det var duket for en ny tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Temperaturen var meget behagelig og vinden som var meldt kjente vi lite til. Historien om bygdeborgen, og om de tyske okkupasjonsmaktene, ble fortalt i forkant på parkeringsplassen på Sel som var utgangpunktet for turen. Dermed ble det mer tid underveis til sosialt samvær, gode samtaler og mulighet for å stoppe og ta et bilde eller to.

Vi hadde ikke kommet så veldig langt før noen lokale deltakere av typen "får" prøvde å slå følge. Siden denne turen ikke var tilrettelagt for sauer, måtte de slukøret snu og gå tilbake igjen.

Området langs Dalestemmen er bare en idyll som må oppleves. Nå var også gresset så grønt som det kan bli, så det ble en fargerik strekning. Noen deltakere hadde vært her før, mens for andre var dette en ny opplevelse.

Strekningen mot Hodnafjellet gikk i åpent terreng som var preget av gress, litt lyng og noen spredte einerbusker. Stien gikk for det meste på steinheller og myrbroer så man unngikk stort sett de våte partiene.

Ved Hodnafjellet ble det mer vegetasjon og vi måtte forsere et par skogspartier før vi kom ut i åpent landskap og kunne beskue Rennesøyhornet et par hundre meter foran oss. Det er ikke så mange høydemeter som måtte bestiges før vi nådde toppen. Nå var det tid for mat og drikke, mens man beskuet kulturen og den imponerende utsikten. Før det obligatoriske gruppebildet, ble den en gjennomgang og identifisering av øyene i området.

Nedturen fra Hornet gikk den lange runden siden den er enklere og det er mindre risiko for uhell. Så ble det en ny tur gjennom skog før vi endte opp på grustien over Askheia. Når vi nærmet oss Dalestemmen, ble det slutt på grusstien og vi var over på vanlig natursti med myrbroer.

Avslutningsvis ble det en tur rundt stemmen også. Stien her er noe våt et stykke og det er et lite bratt parti ned til stien i skogen, men når det var unnagjort gjensto kun en liten sjarmøretappe tilbake til bilene igjen.

Jæren turlag takker for turen.

Turledere/foto/referat: Berit og Ragnar Egeland.

Yggar'n 09.04.2022
Foranledningen til Aprilturen med Høgt og Lågt i Jæren Turlag bød på uventede utfordringer. Mens alle var klar for sommer og sol, ble det et akutt værskifte som passet bedre for våre berømte polfarere. Sterk vind og snø sa værmeldingene, noe som gjorde at den oppsatte turen til Kvelvane ikke var mulig å gjennomføre. Reserveløsningen ble en runde rundt Øygardsvatnet på Ålgård.

Turgruppen bestod av 21 personer og en hund, men en kohort på tre personer valgte etter en stund å fortsette på egenhånd. Denne turen var annonsert i Gjesdalbuen, noe som resulterte i nye deltakere fra Ålgård. Det var ekstra kjekt.

Turen startet ved Øygarden barnehage og fortsatte langs Øygardsvatnet på gangsti. Været var rimelig greit med tanke på det som var varslet. Ved "Skaret" ble det en stopp ved gamle Skjæveland Strikkefabrikk, der turleder fortalte om utviklingen og historien til fabrikken.

Stien er med grunneiers velsignelse merket videre over dyrket mark bort til Øygarden.  Der fortsetter turen på Prestveien som går på sørsiden av Øygardsvatnet.  Hele sørsiden av vatnet er en lang transportetappe. Vi benyttet derfor anledningen til å ta en tur opp på Varåsen. På toppen skal det etter sigende ha vært en varde som var en del av et varslingssystem sammen med Åslandsnuten og Skurve. Det er ingen som med sikkerhet vet hvor gammel steinsamlingen på toppen er, men den eldre garde mener den er rimelig gammel.

Ved Refsnes ble det en stopp ved det gamle falleferdige huset som ligger i begynnelsen av skogen. Historien til huset ble også formidlet. Turfølget fikk så en sightseeing gjennom skogen og langs sørsiden av neset, før vi returnerte til en stor lysning i skogen. Her var det ly for vind og vær, så det var en naturlig plass å innta mat og drikke. Som bestilt så kom plutselig solen på besøk og skapte en behagelig og vårlig atmosfære. Atmosfæren kom seg ytterlig da turleder to serverte en god gammeldags Saupkake.

Men det skulle ikke vare. Vi hadde ikke før reist oss før vi ble overrumplet av et snødrev av det alvorlige slaget. Så om ikke det var nok, kunne vi høre tordenskrall i det fjerne. Nå begynner humoren til værgudene å bli rimelig anstrengt.

Det ble en ekstra runde i skogen ved Røyseland i påvente av at snødrevet skulle passere. Det tok ikke lang tid før det skinte opp og ute på enden av Røyseland kunne vi beskue vannet i sin helhet. Det var også en ideell plass å ta det obligatoriske gruppebildet.

Siste del av turen gikk på grussti langs Raudviga bort til bilene igjen.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Berit og Ragnar Egeland.  
Foto/referat: Berit og Ragnar Egeland

Varhaug gamle kirkegård - Hårr 12.03.2022
Turen med Høgt og Lågt i Jæren Turlag ble en luftig affære med strek under luftig. Det var meldt fra 8 til 9 sekundmeters vind fra sørøst, noe som tilsa motvind på første del av turen. Dette skremte ikke de 24 deltakerne som møtte opp på Varhaug gamle kirkegård.

Det var en munter gjeng som var klar for å bli med Steinar og Anne Reidun på en kulturtur ned til Hårr og tilbake igjen. Ser man bort fra vinden så var været nydelig med en vårsol som bidro til at det ikke ble for kaldt.

Før avgang ble turfølget gjort oppmerksom på en spesiell stein ved kapellet som var satt opp til minne om det russiske mannskapet som omkom da båten Ingermanland forliste utenfor Varhaug i 1842. Det var et av mange forlis langs denne kysten.

Turen starter på fin og tørr traktorvei som går nesten ned til Husvegg. Der forsvinner veien og turen videre går på merket sti i terreng. Stien går delvis på kanten over stranden med flott utsikt utover sjøen. På andre strekninger går vi nede på stranden der vi manøvrerer oss mellom millioner av rullesteiner. Vi passerte noen sjøhus underveis og det ble en liten pause ved alle gjerdeklyverne som var satt opp på strekningen. Et par broer gjorde også turen litt enklere. Turen er i overkant av en mil og relativt enkel å gå.

Ved Madlandshamna stakk vi innom den gjennomrustne baugen til skipet Nordfrost som havarerte her i 1967. Det var også god anledning til å ta det obligatoriske gruppebildet.

Flere hadde spørsmål vedrørende korset ved Årsland. Det er ifølge Stein Aarsland satt opp av lokale voksne og barn en påske til minne om korsfestelsen. Det er et tur/pilegrimsmål med en fin rasteplass, gjestebok, og et flott sted å nyte en solnedgang.

Det ble etter hvert slitsomt å gå i motvind, og det var til tider vanskelig å snakke. Vi stoppet derfor opp i Stavnheimsvika ca. 1 km før Hårr. Her var det mulig å innta mat og drikke i steinruiner som gav en behagelig le for vinden.

Vi gikk tilbake samme vei som vi kom, og med vinden i ryggen var det ingenting som kunne legge en demper på drøset.

Jæren Turlag takker for turen.

Opphav til stedsnavn:

Var+haug:           Vǫr: Rekke av opplagte steiner. 
Mad+land:          Mǫl: Banke av småstein.
Stavn+heim:       Stafn: Stavn på et skip.
Hårr:                    1. Horr/Snørr: blaut grunn 2. Hǫrgr: Opplødd steinhaug.
Ref: Stadnamn i Rogaland/ Inge Særheim.

Turledere: Steinar Undheim og Anne Reidun Garpestad.

Foto/Referat: Berit og Ragnar Egeland

Blåtur: Stokkelandsvatnet-Bogafjellet 12.02.2022
Årets Blåtur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag gikk i området Bogafjellet og Stokkelandsvatnet. Værgudene var sikkert opptatt med de olympiske lekene, så vi fikk klare oss selv i et varierende surt vær.

Oppmøte var på parkeringsplassen ved Bruelandssenteret i Sandnes, men utgangspunktet for turen var den store parkeringsplassen ved Bogafjellhallen. Informasjonen i forkant ble kort grunnet været, og at prosedyrene tilknyttet smittevern nå er opphevet. Det var 20 "Spårty" personer som la i vei på tur, inkludert turlederne Steinar og Anne Grete.

Første del av turen gikk langs nordre delen av Stokkelandsvatnet som har et unikt fugleliv og er et dyrefredningsområde. Denne delen gikk stort sett på asfalt, noe som ikke er helt optimalt for alle. Her var vi innom både Ganddalsturen og Bogafjellturen som er nærturer etablert og merket av Sandnes Turlag. Det ble en liten stopp ved statuen av Harald Herredsvela og Steinar fortalte om hans kamp for fredning av fuglelivet i vatnet.

Det ble mer informasjon fra Steinar når vi vandret sørover på Planetstien og videre over på den gamle Ålgårdsbanen som ble etablert i 1924. Jernbanen er ikke lenger i bruk, men gir en god mulighet for friluftsaktiviteter. Nå var nedbørsmengden redusert såpass at det ble klassifisert som pent vær, men den reduksjonen ble av det korte slaget. Etter noen hundre meter tok vi farvel med jernbanesporet og fulgte en traktorvei opp til skogen på Bogafjellet. Dette var den drygeste del av turen og en pustepause var på sin plass. Så langt var stien grei på tross av været.

Det skulle endre seg snart. Inne i skogen var vi i ly for været, og området er flott. Men det var her vi fikk noen utfordringer med veldig våt og gjørmete sti. Det var spesielt i de flateste områdene det var gale. De fleste plassene var det heldigvis mulig å manøvrere seg på siden av gjørmen.

Til slutt ankom vi toppen av Bogafjellet og Gapahuken der mat og drikke skulle inntas. Alle fikk ikke plass innunder taket, men det var ikke avskrekkende å innta maten utendørs heller. Og turmat smaker bra uansett vær.

Etter det obligatoriske gruppebildet beveget vi oss ned i byggefeltet og opp til vanntanken på Stokkelandsfjellet. På siste del av turen fulgte vi stien til Bogafjellturen igjen. Her har man normalt en flott utsikt, men med tanke på forholdene, får en lengre studie av utsikten vente til en annen gang. Det siste få hundre meterne gikk gjennom byggefeltet tilbake til bilene igjen.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Steinar Undheim og Anne Grete Madland Tjemsland.
Foto/ Referat: Berit og Ragnar Egeland

Førjulsfest 19.11.2021
Med en Corona pause på et år var det fredag 19 november endelig duket for ny Førjulsfest i regi av Jæren Turlag.

Kveldens leder Ragnar Egeland kunne ønske 58 gjester velkommen til en stemningsfylt, og flott pyntet Lensmannsløe på Varhaug til myke pianotoner av Liv Klepp. Noen var her for første gang, mens andre hadde deltatt flere ganger. Pyntingen ble utført av Anne Grete Madland Tjemsland, som også var oppsatt som kveldens leder. Hun hadde imidlertid gyldig grunn til å overlate oppgaven til noen andre.

Etter å ha sunget Den glade vandrer, ble det gitt generell informasjon om lokalet og om de nye Corona restriksjonene. Så ble ordet overlatt til turlaget sin leder Anne Reidun Garpestad, som informerte om Jæren Turlag og om de nye dagsturhyttene i Klepp, Gjestal, Hå og Time. Jæren Turlag skal ha vedlikeholdet på hyttene i Klepp og Time og trenger frivillige. Frivillige trengs også på "Kom deg ut dagen" som arrangeres av Barnas Turlag Jæren ved Melsvatnet og i Kleppeloen.

Så ble festen avbrutt av et par som hadde sett sine beste dager. Dette gjaldt spesielt Edna med rullatoren sin. Paret kom fra Staurhodl, og kunne skjemte om det ene og det andre. Julestemning var de i alle fall i, og god stemning ble det i salen også. Det kom sanger på rekke og rad, og det ble til og med en egen sang om Jæren Turlag.

Så var det tid for mat og drikke servert av et effektivt og erfarent kjøkkenpersonale. Maten var smørbrød levert av Kafe Jærbuen, og fløteruller som ble levert av Nærbø bakeri og konditori. I tillegg stilte Berit Egeland med hjemmebakte kaker uten gluten og laktose. Det var gode tilbakemeldinger på alt sammen. Nå gikk drøset for fullt kun tidvis avbrutt av informasjon, og salg av lotteriårer.

Med ny energi innenbords var det klart for Quiz med Berit Egeland. Det var en todelt Quiz der første del var en allmenn jærpreget oppgave. Neste del var et bilde sammensatt av 10 lokale steder. Da var det opp til lagene å finne ut hvilke. Laget med total høyeste poengsum fikk en stor pose Twist som de delta med de andre bordene.

Neste mann ut var Kjell Grude som har som hobby å skrive dikt. Hobbyen har tatt av og har resultert i to diktbøker som er til salgs. Han leste flere dikt og forklarte omstendighetene rundt hendelsene som førte til at diktet ble til. Det var alvorlige tema og noen av det lystige slaget som i rene Jan Erik Vold stil fikk latteren frem i salen. Avslutningsvis sang vi "Gå ut i din verden" av Kjell Grude.

Så var det tid for å hedre de som har utført frivillig arbeid i laget alle ble ropt opp og de som var til stede ble overrakt en rød rose.

Kvelden ble avsluttet med trekning av flotte gevinster levert av frivillige og av et spandabelt lokalt næringsliv. Her kan nevnes blomster fra Horpestad plantesalg, kake fra Nærbø bakeri og konditori og gavekort fra Jærhagen, M44 og Amfi Ålgård. Noen gjester hadde lykken med seg, mens andre må vente til neste gang.

Kvelden ble avsluttet med sangen "I natt jag drømde", og helt på tampen ble det av en gjest gitt masse godord til Jæren turlag som arrangerer en slik kveld. Godord kan også sendes i retur for det er gjestene som skaper kvelden. Som tradisjonen er fikk gjestene et turprogram med turene i 2022.

Jæren Turlag takker alle for en flott kveld, og ønsker alle en god førjulstid.

Foto/referat: Berit og Ragnar Egeland.

Risfjellet Lørdag 13.11.2021
Lørdag 13.11.2021 var det klart for årets siste tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Målet for turen var Risfjellet på Ålgård som ligger opp av Kongeparken med et toppunkt på 312moh. Temperaturen var mild, og været var bedre enn forventet da turlederne kunne ønske 18 deltakere velkommen. Vi var 20 stk. totalt som startet. En deltaker valgte å trekke seg underveis og fikk assistanse tilbake. En stor honnør til deltakeren som frivillig ga denne assistansen.

Første etappe gikk forbi det gamle skytterhuset og opp lang grusveien til Flassavatnet. Her hadde noen vært før og andre ikke.  Ruten videre gikk på sti i flott kulturterreng langs Flassavatnet mot Flassamyra og grensen til Sandnes kommune. Stien var våt, men tørrere og bedre enn forventet.

Oppstigningen til foten av Risfjellet gikk langs steingjerdet som indikerer grensen mellom Gjesdal og Sandnes kommune. Terrenget ble lettere når vi kom høyere opp. Stien opp mot toppen er bratt og såpass krevende at det ble en pause og to underveis.

Vel oppe kunne en nyte utsikt over hele Jæren og ikke minst over Ålgård. Det ble også tid til å orientere seg i forhold til andre kjent topper i området. Det obligatoriske gruppebildet ble tatt på kanten av fjellet med Ålgård i bakgrunnen.

På sørsiden fant vi en lun krok der vi inntok medbrakt mat og drikke. Turlederne serverte førjulskaker under pausen. Pepperkaker og sirupsnipper var på sin plass på årets siste tur.

Nedturen gikk på sørsiden gjennom en kløft i fjellet.  Dette er det partiet på turen som var mest utfordrende.

På vei tilbake tok vi en omvei til Ravnefjell. Fjellet ligger rett opp av Kongeparken og går man helt ut på kanten får man et unikt fugleperspektiv over hele parken. Turleder informerte om historien til Kongeparken fra et lokalt perspektiv.

På grunn av meget vått terreng og gjørme unngikk vi den merkede stien tilbake. Vi gikk på traktorveien nedenfor en flekk av dyrket mark, og i terreng nedenfor Kjerheiberget til grusveien som førte oss tilbake til bilene.

Jæren Turlag takker for turen og for året som har gått og ønsker alle tilbake på tur igjen i 2022. Men husk det er fremdeles noen nærturer igjen.

Turledere: Ragnar og Berit Egeland
Referat/foto: Ragnar og Berit Egeland

Hålandsvatnet 09.10.2021
Lørdag 09.10.2021 var det tur med Høgt og Lågt i Jæren turlag rundt Hålandsvatnet ved Kvernevik. Været er alltid det store samtaleemnet blant turgåere. De fleste har opplevd litt av hvert av det slaget, men i dag var det virkelig stang inn. Værmeldingene så ikke lovende ut i forkant.  Men det var en mild morgen med et skydekke som lettet mer og mer før det endelig måtte slippe taket og la solstrålene skinne gjennom.

Turlederne Steinar Undheim og Liv Klepp kunne ønske velkommen til 23 Coronaleie deltakere på parkeringsplassen ved Ørnaberget. Det var nesten som et vårslepp fri for restriksjoner. Vi var 25 stk. totalt. Det var mange kjente fjes, og ekstra hyggelig var det at det dukket opp noen kjente fjes som man ikke hadde sett på en god stund.

Så var det selvsagt kjekt å ha Liv tilbake i turleder rollen. For de som ikke kan historien, så utviklet, og drev hun Høgt og Lågt i mange år før Jæren Turlag overtok ansvaret.

Før start fikk vi opplyst at første halvdel av turen gikk på sørsiden i Stavanger kommune og tilbaketuren gikk på nordsiden i Randaberg.

Første del gikk gjennom Kvernevikskogen. Det var fremdeles grønne trær, men mengden av gule blader vitner om at høsten nå har tatt et godt tak og leder oss mot kaldere tider. Hele området er preget av forskjellige type løvtrær som nå skaper et mangfold av høstfarger dekorert av rognetrær med knallrøde bær.

Det ble en avstikker opp på Resnes som er turens høyeste utsiktspunkt. Etter å ha foreviget omgivelsene med det vi hadde av kamera, fortsatte vi videre mot den vestre enden av vatnet. Underveis forklarte Steinar om området sett fra en bondes perspektiv. Det var at på sørsiden var det produksjon av gras, mens på nordsiden drev man med produksjon av frukt.

Vi krysset Krossbergveien og tok en god pause ved Speidermarka ved Store Stokkavatnet. Etter at maten var fortært og drøsen var ferdig, gikk vi tilbake til Hålandsvatnet.

På tilbaketuren fikk vi se plantasjer med eple og Tindved i Lyngnes området, og lenger vest ved Båtvika hang det ranker med druer på rekke og rad, og det var sågar et juletrefelt som venter på å starte opp med sin årlige aktivitet. Klarer man ikke vente til jul kan man reservere et ønsket tre på forhånd med navnelapp og betale med Vipps.

Ved gapahuken på vestsiden av Båtvika tok vi oss tid til å ta det tradisjonelle familiebildet. Det er en lettere prosedyre nå siden det ikke er noen restriksjoner lenger. I tillegg har deltakerne så mye erfaring med dette at de stiller seg opp på autopilot.

Avslutningsvis rundet vi en liten vik som kalles Kuvomma og går gjennom lett vegetasjon ved Ørnaberget tilbake til bilene

Jæren turlag takker alle for turen.

Turledere: Steinar Undheim og Liv Klepp.
Referat/Foto: Berit og Ragnar Egeland.

Fjøløy fort 11.09.2021
Det var en tung, grå, men varm høstmorgen som preget Fjøløy i forkant av dagens utflukt. Til tross for det grå været var stemningen god blant de 23 deltakerne som møtte opp for å gå på tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag.  Det var mange kjente fjes å se, men også denne gangen hadde vi med oss nye deltakere. En ekstra velkommen til dem. Vi var 25 stk. totalt som gikk turen.

Før turen fikk deltakerne høre historien om en kar fra Njå i Time som forlot gården og reiste til sjøs. I Sør-Afrika ble han rik på gull, og ved hjemkomsten benyttet han anledningen til å kjøpe Fjøløy. Så man kan med god samvittighet si at Fjøløy er litt jærsk. Etterkommerne eier fremdeles den del av øya som ikke ble ekspropriert av Forsvaret etter krigen.

Første etappe gikk ned til fyret der deltakerne fikk høre om historien til fyret som hadde utgangspunkt i sildefiske på midten av attenhundretallet og moderniseringen helt frem til det ble automatisk. Gruppen fikk anledning til å undersøke fyret på egenhånd, men det ble også en guidet tur på nedsiden av fyret. I dette området ser man tydelig bergartene som har gitt navnet til øya. Det er bygget opp av lys granitt med lag av mørk skifer som lager tynne plater som fjøler. (Ref: Stadnamn i Rogaland av Inge Særheim).

Så var turen kommet til selve fortet. Har var det mye historie å fortelle. Slik som guttunger i åtteårsalderen som inntok fortet da tyskerne kapitulerte. De fant masse kjekke ting som blant annet kruttstenger. Dette brukte de til å fyre av kanonene med. Uten granater heldigvis. Det kan jo nevnes at de fant "såpestykker" (TNT) som ble brukt til å skremme vettet av den lokale læreren.

En annen historie er at steinene som ble brukt til å bygge kaiene i Stavanger, kommer fra et steinbrudd fra Fjøløy.

Mye historie ble fortalt, mens vi beveget oss fra kanonstilling til kanonstilling. Vi tok oss også tid til et gruppebilde ved en av kanonene. En deltaker uttrykte at det var et  kanonbra bilde". Det var den tørreste kommentaren denne dagen.

Etter en avstikker ned til Paradisvika fortsatte vi østover langs Svartaberga. Helt i enden fant vi et lunt sted der vi kunne sette oss ned og kose oss med mat og drikke. Været hadde lettet noe og temperaturen var så god av vi ble sittende en stund.

Så var det tid for siste del av turen. Med ny energi innabords gikk vi opp bakken til Storevarden. der signalstasjonen var og der en gammel mannskapsbrakke har blitt til en STF-hytte. Det ble et par stopp på vei opp slik at alle fikk hentet seg inn. Nesten på toppen måtte vi forbi en flokk storfe. De er fredelige og turleder hilste på de for noen dager siden, men det er naturlig at noen kan bli urolige og engstelige for slike dyr.

Et besøk til STF hytten på toppen var en selvfølge. Den ble åpnet i 2014 og er ca 45 m². På nedturen gikk vi innom ildledningsbunkeren før vi fortsatte til Ørnafjellet som med sin stupbratte klippe ga en flott utsikt.

Siste stopp på turen var en bunker helt i nord på fortet. Denne var tilknyttet en Pillbox som er en bunker med flere skyteskår for maskingevær.

Turledere/foto/referat: Ragnar og Berit Egeland.
Gruppebilde: Matilde Lilleskog

Fossbrekka - Lanes 14.08.2021
Før referatet begynner vil jeg presisere en ting. Det var av de tøffeste deltakere i turmiljøet som stilte til start på denne turen. Så var det sagt.

På tross av meget dårlige værmeldinger og varsel om styrtregn og flom stilte hele 19 deltakere for å bli med turleder Gro Mabel Sele Anda og Anne Grete Madland Tjemsland på en flott og spennende tur inn til Fossbrekka og Lanes. Det var kjekt å se igjen mange kjente fjes og det var ekstra kjekt at det var en ny deltaker med. Vi var 21 personer totalt.

Når alle omsider var samlet på samme parkeringsplass informerte Gro Mabel om turen og om smitteverns reglene som fremdeles gjelder. Så bar det innover på traktorveien langs Storåna. Det tok ikke lang tid før alt håp om bedre vær ble knust. Det ble bare verre, men det ødela ikke humøret, og drøset gikk. Alle skjønte at med en slik flott sommer måtte det dårlige været en gang komme.

Før vi kom til Roaldsvatnet passerte vi noen dyr av typen storfe som ble oppjaget og prøvde å passere foran oss. De var på den andre siden av gjerdet, men skapte noe nervøsitet i gruppen. Det viste seg at det var fredelige og trodde sannsynligvis at de skulle få mat eller bli hentet inn.

Gro Mabel informerte om at veien vi gikk på egentlig var en gammel ferdselsvei fra Espeland til Maudal. Hun fortalte også at Fossbrekka var en gammel husmannsplass og at sletta nedenfor fossen er en ypperlig teltplass.

Området er flott, med lettgåtte veier og stier i et variert terreng med vann, bekker og elver. På finværsdager er det flott å slappe av på berget ved Fossbrekka og nyte naturen. Det ble det ikke anledning til i dag.

Langs Maudalsvatnet ble traktorveien til en sti. Her var de små bekkene blitt av en slik størrelse at de skapte litt problem, men med litt samarbeid kom alle deltakerne trygt over begge veiene. Noen mente etterpå at det var flere bekker på tilbakeveien enn det var på vei inn.

Vel framme ved Lanes satte vi oss inntil hytteveggen der vi fikk litt ly mens vi inntok medbrakt mat og drikke. Vi kunne også skue Trollakyrkja oppe i fjellveggen på andre siden av vatnet. Jæren Turlag arrangerte en tur opp til Trollakyrkja for noen år tilbake.

Returen gikk den samme veien som vi kom. Nå var deler av veien oversvømt så det var litt vanskeligere å ta seg frem. Som om ikke det var nok, begynte det å lyne og tordne. Lyn, torden og vandring i terreng er ingen suksessfaktor så nå var det bare å komme tilbake til bilene så fort som mulig.

Jæren turlag takker for turen.

Turledere: Gro Mabel Sele Anda og Anne Grete Madland Tjemsland.
Bilder/Referat: Berit og Ragnar Egeland.

Kondalsheia Glerhaugen 12.06.2021
Så var det tid for tur i Sokndal Igjen med Høgt og Lågt i Jæren Turlag. Nå var det Kondalsheia og Glerhaugen som skulle besøkes. Turen skulle egentlig blitt arrangert i 2020, men ble skvist ut av et velkjent virus.

23 deltakere møtte opp for å bli med turleder Arild Aamodt og Ragnar Egeland på en vandring på høyfjellet nord for Øvre Støle som ligger rett ved Ålgård i Sokndal. Vi var 25 totalt.

De siste ukers flotte sommervær var brått slutt. Lett bekledning og shorts var nå byttet ut med noe som tålte nedbør og blåst. Selv om væromslaget var et antiklimaks var det en lystig gjeng som la ut på den 12 km lange turen.

Turen startet rimelig bratt opp en traktorvei. Dette er den mest slitsomme delen på turen. Det var steikandes solskinn med tilsvarende varmegrader, så de fleste måtte av med yttertøyet på vei opp.

Etter ca. 15 minutter var vi oppe på heia. Det var ikke lenge før yttertøyet måtte på igjen når en heftig regnskur klarte å oppsøke oss. Været varierte slik under hele turen fra sol til heftige regnbyger.

Første del gikk inn til Storamyr som ligger på østsiden av Kondalen. Underveis hadde vi et lite stopp for påfyll av næring. I bakken over myra som ble kalt "Den gode bakken" ble turfølget omringet av villsauer som håpet på en godbit eller to. Noe de sikkert var vant med. I området var det også gamle gjeterhytter i stein.

Ved steinhytten på Øystre Glerhaugen fikk vi anledning til å ta det obligatoriske gruppebildet i flott solskinn.  Etter fotosafari rundt den flotte steinhytta bar det nordøst til Tingstova. Det er et bord og stol av stein som sorenskriveren satt på når han holdt ting i gamle dager. I dag var det Arild som fikk prøve seg som sorenskriver.

På vei til Trollkjyrkja passerte vi noen meget nysgjerrige høyfjells fe. De kunne ikke komme nærme nok, og fulgte etter oss et lite stykke. I dette området ble vi observert av Sverre Ramdahl Ranum. Det er et flott bilde av oss på Facebook siden hans.

Trollkjyrkja er en imponerende samling av store steiner som ble lagt igjen av isbreen for flere tusen år siden. Nå er det en flott attraksjon inne på heia.

Etter Trollkjyrkja bar det på sti ned i løvskogen til Bukkestua som er en liten trehytte som er satt opp i en lysning av skogen. Her ble det pause med mat og drikke i flott solskinn. Jæren turlag benyttet også anledning til å takke Arild for at han stiller som turleder.

Tilbaketuren gikk via varden på Glerhaugen til en stor Kløyvd stein som ble et naturlig foto objekt. Nedstigningen fra heia gikk så det suste. Noen gikk så krampa tok dem, bokstavelig talt.

Vel nede nærmet vi oss kjent terreng og vi var snart inne på samme sti som vi kom. Sjarmøretappen gikk på grusveien tilbake til bilene.

Jæren turlag takker for turen og en takk igjen til Arild Aamodt.

Turledere:           Arild Aamodt og Ragnar Egeland.
Foto/Referat:    Berit Egeland og Ragnar Egeland

Eikeland - Lauvlia 08.05.2021
20 deltakere fant veien til parkeringsplassen ved gamle Eikeland skole der turen med Høgt og Lågt i Jæren Turlag hadde sitt startpunkt. Været kunne ikke blitt bedre. Det var strålende sol og den kalde nordavinden hadde nå sluppet taket. Det var kanskje årsaken til at noen var ekstra tidlig ute.

Sammen med turlederne Anne Reidun Garpestad og Gro Mabel Sele Anda var vi totalt 22 stk. som tok ut langs Ødegårdsveien, forbi garden ved Husafjell og opp den lange dryge bakken som ender rett nedenfor Bukkanuten.

Så var det nedoverbakke igjen til Solkjen som er et flatt område i foten av Bursfjellet. Bursfjellet er et yndet turmål i seg selv, men det var ikke en del av dagens tur. Vi dreide sørøst og gikk gjennom et fint og variert terreng som i våte perioder kan være en utfordring. Nå var det tørt og fint og lett å gå.

Ved Skogen tok vi en liten rast på en holme som strekker seg ut i Engjavatnet. Skogen er en gammel fjellgard som i sin tid ble kalt Breilia. Området er flott, men var ikke egnet til åkerbruk. Det var sau og geiter som det ble drevet med her. Nå er det høylandsfe som tusler rundt og beiter og bidrar til å øke nervøsiteten til noen turgåere.

Etter å ha forsert bakken opp skaret ved Skogafjellet kom vi til myra med minnesmerket som er satt opp til heder for Jonas Torsen Tjåland fra Breilia. Han ble funnet død ved en stein på en tilbaketur fra Lauvlia.

Etter å ha vandret i skyggen av Eidlandskula og Skårlandskula var vi fremme ved fjellgarden Lauvlia. Garden ligger i en li tett ved Røyrvatnet. Som ved Skogen er det bare ruiner igjen, men det er en liten rød hytte som setter preg på området. Halve turen er nå forsert og det var tid for matpause, avslapping og drøs. Etter at familiebildet var tatt bar det oppover lia i retning av Bjødnalia.

Oppe ved Synesnutane dreide vi sørvest med retning for Ristølnuten. Nå var vi i et terreng som var lett å gå i, og man kunne nyte den flotte utsikten over Jæren mens man gikk. Ristølnuten var ikke en del av denne turen, men de som ville kunne ta turen opp. I etterkant kan det se ut som vi var på toppen ved siden av Ristølsnuten.

Turen ned til Bjødnalia gikk gjennom en krokete bjørkeskog. Terrenget ble noe vanskeligere og stien er ikke alltid helt tydelig, men alle kom velberget ned. Ved Bjødnalia ble det en ny pause før vi tok fatt på grusveien tilbake til bilene igjen.

Turledere: Anne Reidun Garpestad og Gro Mabel Sele Anda
Referat/Foto: Ragnar og Berit Egeland.

Kvelvane/Melshei 10.04.2021
På grunn av snøforholdene i området og de siste dagers værforhold ble det klart at det ikke var forsvarlig å gjennomføre turen til Kvelvane i Sandnes. Turen ble flyttet til et lavere og lunere terreng i Melsheia i Sandnes.

20 deltakere møtte opp for å bli med Helge Storhaug og Ragnar Egeland på tur. Ekstra kjekt er det når nye fjes dukker opp.

Det var fremdeles et snev av vinter i Melsheia også, uten at det var et problem. Det var litt kjølig i starten, men temperaturen steg i takt med solen som til tider ble nærgående. Dette skapte god stemning blant turgåerne som nå var klar for vår og varme.

Turen startet på parkeringsplassen på Osli og gikk opp langs Follamyr og forbi garden Myklabost. Derfra fulgte vi stien ovenfor Klatreparken bort til Skogaberget der vi fikk en flott utsikt over arboretet og forbi. Helge tok en gjennomgang av himmelretningene og toppene vi så.

Så bar det nedoverbakke til et idyllisk område med dam og det kjente store blomstrende kirsebærtreet. Det blomstret ikke enda, men er et syn når det setter i gang.

Nå passet det med mat og drikke. Området er stort med mange trær og benker som gjorde det mulig å fordele oss i kohorter under pausen. Det tradisjonelle familiebildet ble også tatt her.

Etter pausen fulgte vi noen skogstier ned til kafeen og bortover langs Skittjørna helt nederst i arboretet. Vi forlot det flotte planteområdet i den sørlige enden og gikk via Vassvik tilbake til bilene igjen på Osli.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Helge Storhaug og Ragnar Egeland
Referat/Foto: Ragnar og Berit Egeland.

Nærland - Obrestad 13.03.2021
27 humørfylte deltakere ble med Høgt og Lågt i Jæren Turlag på tur fra Nærland til Obrestad og tilbake igjen. Været var bra med sol som fulgte oss det meste av veien. Turledere for dagen var veteranene i Høgt og Lågt, Gaute Klepp og Kari Helleren Klepp. Vi var 29 personer totalt.

Gaute sin interesse for historie kommer til sin rett på slike turer. Før turen startet fikk vi høre historien om Nærlandheimen.  Om "huleboende" Sørøy-folket som ble innkvartert for en periode etter krigen siden de hadde mistet hjemmet sitt som følge av tyskernes herjinger. Og om hvordan det ble et senter for psykisk utviklingshemmede. I dag er det et rehabiliteringssenter og flyktningmottak.

Første etappe gikk ned til Nærlandstranden og bort til Selvågtangen. Her ble det et stopp med en liten historie om tarebrenning og den forferdelige lukten den skapte.

Ved Marihuset ble det en avstikker ned langs traktorveien til sjøhusene og tårnet på Voien, som ligger helt i munningen av Håelva. Dette er et obligatorisk besøk når man er på disse kanter og byr på mange fotomotiv. På andre siden av elven ligger Brennevinsholet som også har en historie.

Vi krysser Håelva på en hengebro rett etter Jonsahuset. Det er ikke alle som er like begeistret for en slik ustabil elvekrysning, men det gikk overraskende greit. Vi passerte Hå gamle prestegard fra 1637. Det er nå et galleri for samtidskunst og kulturhistorie. Gaute avsluttet fortellingen med at om dette er den gamle prestegarden, hvor er den nye?

Rett før Revtangen gikk vi opp til Obrestad fyr fra 1873. Fyret var et av tyskernes forsvarsanlegg i området under krigen med både utsiktstårn og bomberom. Det ble nedlagt i 1991 og fredet i 1998.

Siste stopp var Obrestad hamn. Havnen ligger i en lun bukt med høydedrag på landsiden. Dette er et perfekt sted til å innta mat og drikke. Dette ble en meget lang pause. Ikke i tid, men lengden på gruppen slik den satt på murkanten ved havnen.

Før returen fikk vi historien om Astrid, som var mor til Olav Trygvarson, samt historien om hoppbakken og rennet som ble arrangert der inntektene gikk til finnlandskrigen.

Returen gikk stort sett samme rute, men passerte fyret nede ved stranden denne gang. Da fikk vi mulighet å ta en titt på Kongesteinen som ligger rett nedenfor fyret.

Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Gaute Klepp og Kari Helleren Klepp.
Referat/foto: Berit og Ragnar Egeland.

Blåtur: Sveineskogen 13.02.2021
Årets første høgt og lågt var lagt opp som blåtur.

Med utgangspunkt Nærbø torg kjørte vi kun 4 km til parkeringsplass ved den gamle skulen på Håland (Nærbø). Derifra gikk turen på veien opp mot Årdal, bak Åna kretsfengsel. Ved Årdal svinga vi mot nord og inn i Sveineskogen. Midt i skogen er det nylig bygget en gapahuk med fin bålpanne i front.

Etter en tur på stiene(rødmerket) inne i skogen, tok vi kaffipausen i gapahuken. Bålet varmet også godt.  Etter pausen ble det en ny runde i skogen, før vi fant stien ut av skogen og forbi Åna-hytta. Denne var tidligere åpen for alle, men er nå låst.

Turen tilbake langs traktorvei ga en nydelig utsikt over Jæren. 17 deltakere på turen i tillegg til 2 turledere. Alle positive og i godt humør, og vi hadde virkelig været med oss denne dagen. En flott vinterdag.  Ønsker alle velkommen tilbake til nye turer fremover 2021.

Føret var litt vekslende med noe litt isete partier. Dessverre så oppstod det et uhell på isen, der vedkommende ble skadet og måtte avslutte turen litt tidligere.

Turledere: Liv Klepp og Steinar Undheim

Referat: Steinar Undheim
 
Svartaknuten 14.11.2020
Forløpet til årets siste tur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag skapte noen utfordringer. Dette skyldtes at det ble vedtatt nye begrensninger på antall deltakere som følge av økende smitte i regionen. Resultatet var at flere påmeldte deltakere måtte føres over på ventelisten. Dette er beklagelig, og det er derfor meget viktig at folk som har meldt seg på, gir beskjed om de av en eller annen grunn ikke kan delta. Gir man ikke beskjed forhindrer man personer på ventelisten til å delta.

Vi var 16 deltakere som stilte til start på gardstunet i Storrsheia for å bli med to turledere på tur. Vi var 18 totalt. Været var overaskende bra, med gløtt av blå himmel og sol som nesten klarte å bryte igjennom. Første del av turen var en lett stigning på en traktorvei. Humøret var upåklagelig, og drøset gikk.  Det ble kanskje noe mindre drøs da følget tok fatt på veiens siste bakke. Den har en god stigning og er relativt lang.

Etter bakken bar det ut i terrenget. Stien er litt slitt i starten, men det er rimelig greit å ta seg frem. Det var heller ikke så vått i terrenget som vi har blitt vandt med i det siste. Etter å ha forsert et belte av vegetasjon, bar det oppover fjellsiden med flott utsikt ned mot Vikeså. Turleder Helge Storhaug holdt et behagelig tempo oppover og passet på at turfølge fikk de nødvendige stoppene underveis.

Stien har partier med gjørme, men den byr ikke på de store utfordringene. Ruten er heller ikke av de lengste, men alle var klare for mat og drikke når vi var fremme på Svartaknuten. For sikkerhets skyld fikk vi tatt  familiebildet" mens det enda var rimelig bra vær. Foruten om mat og drikke bød pausen på lett humor, og utveksling av historier.

Returen gikk ned samme rute som vi gikk opp, men nå hadde vi utsikt over store deler av Bjerkreim.

Jæren Turlag takker for turen og ønsker alle velkommen tilbake til tur i 2021. 

Turledere: Helge Storhaug og Berit Egeland.
Foto: Ragnar og Berit Egeland
Referat: Ragnar Egeland
 
Edlandsfjellet 10.10.2020
Interessen var stor for dagens tur på Edlandsfjellet i Gjesdal kommune. Vi har i utgangspunktet en begrensning på antall deltakere, men alle fikk være med. 29 personer stilte til start for å bli med på tur. Vi var 31 stk. totalt med turledere.

Etter mange dager med skikkelig dårlig vær bestemte værgudene seg for å ta en pause. Det satte vi stor pris på. Etter standard Covid 19 info bar det opp bakken mot Stemmen som er en gammel drikkevannsforsyning. Bakken er ganske dryg så det er greit å pause litt når man har kommet opp.

Ved Stemmen fikk deltakerne høre om hendelsen i 1919 da demningen raste og vannmassene flommet nedover mot Edlandsvatnet. Stemmen ble bygget opp igjen, men det er fremdeles en synlig erodert kløft som vanmassene forårsaket.

Deltakerne fikk også vite hvorfor Edlandsfjellet er kalt for Ålgårdsalpene. I gamle dager reiste folk fra Stavanger og Sandnes med toget for å gå på ski på fjellet.

Temperaturen steg, og det var nødvendig å endre på bekledningen til det lettere slaget. Selv om temperaturen var god bar stien preg av de siste dagers nedbør. Det var vått, og en gammel slitt sti var preget av gjørme. Men det var mulig å gå på siden av gjørmen de fleste plasser.

Etter å ha forsert Høghammeren og Budalstjørn tok vi fatt på siste stykket over myra til Time kommune og Bursfjellet.  Nå var det tid for å slappe av og innta mat og drikke.

På turen over til Nonsfjellet krysset vi de nye myrbroene som er etablert etter privat initiativ. Det var mange gode ord som ble sagt om dette arbeidet. Etter å ha passert noen gamle demninger var vi framme ved Nonsfjellet, eller Edlandsfjellet som lokalbefolkningen sier. Etter å ha tatt familiebildet med Covid 19 distanse, returnerte vi til bilene gjennom Neseskogen. Det var fokus på å holde en meters avstand, men det var ikke alltid enkelt. Turlaget vil fortsette med å ha stort fokus på antismitte tiltak.

Turledere /foto/referat: Ragnar og Berit Egeland.

Hellviksbolten 12.09.2020
19 deltakere ble møtt med et strålende turvær da de møtte opp for å bli med på en rundtur til Ole Høilands Hålå og Hellviksbolten. Vi var 21 personer totalt, og ekstra kjekt var det å se nye fjes som stilte til start. Etter standard praktisk info bar det i vei.

Det var ikke så langt til Ole Høilands hålå, men stien bar preg av nedbøren de siste dagene. Siste del innebar klatring opp en skrent til selve platået der en går ned i hålå.  Ole Høiland var en kjeltring som herjet på begynnelsen av 1800 tallet. Han ble kjent for at han klarte å rømme fra arresten flere ganger. Han ranet også Norges Bank, men endte sine dager i arresten.

På vei opp til den Vestlandske hovedvei oppstod en hendelse som vi håndterte på stedet. Mange takk til Marianne og Per Helge for flott assistanse.

Etter å ha forsert en bekk og et par myrer ble stien relativ tørr og det var ikke lenge før vi var fremme på den Vestlandske Hovedvei. Det var greit å ha en pause fra terrenget for en liten stund. Nå var det lettere å kommunisere med hverandre og man kunne høre drøset gikk.

Turen fra veien til Hellviksbolten gikk på god terrengsti. Ved hjelp av et installert tau kom vi oss opp på klippen der bolten er. Nå skulle bolten fotograferes med og uten deltakere som poserte på den. Etter fotoseansen var det tid for påfyll av energi. Det er alltid en av høydepunktene på en tur.

Etter pausen fulgte vi stien ned til veien som går opp til Egersund Granite AS. Vi fulgte veien ned til jernbanelinjen der vi entret en gang og sykkelsti som vi fulgte tilbake til bilene.

Turledere: Ragnar Egeland og Gro Mabel Anda

Referat/Foto: Berit og Ragnar Egeland

Reianeset 08.08.2020
Den 08.08.2020 var det endelig klart for turen rundt Reianes på Rennesøy, som Høgt og Lågt i Jæren Turlag arrangerte sammen med Rennesøy og Finnøy Turlag. Yr hadde lovet strålende vær stort sett hele dagen.

De har vel aldri tatt mer feil. Folk kom ferdig innsmurte med solkrem, mens den ene regnbygen overgikk den andre. Heldigvis stoppet det opp rett før turstart og det var opphold på hele turen. Temperaturen var såpass bra så flere valgte å beholde finværsbekledningen.

Turleder Anny Hatlen fra Rennesøy og Finnøy Turlag ledet oss rundt i et varierende kystlandskap der trær var formet av vær og vind og forvitrede bergarter dannet fasinerende formasjoner. Hun fortalte at de eldste bosetningene her var flere tusen år gamle.

Vi fikk også vite historien om de omfattende og spesielle steinmurene på Rennesøy som var satt opp av Austlendinger som egentlig var kommet for å delta på sildefiske. Mens de ventet jobbet de på gårdene for kost og losji. Det var noen imponerende byggverk som minnet om den kinesiske mur i miniatyr. Det var også en bra plass å innta det vi hadde med av næring.

Etter pausen satte vi kursen mot en gravhaug på Selsnes. På vei kunne vi skimte Utstein Kloster over på Klosterøya. Det var et fredet område og ikke tilrettelagt for turer.

Avslutningsvis fikk vi historien om haugianeren John Haugvaldstad som nærmest ble tvangsgiftet inn i et ulykkelig barnløst ekteskap. Han ble ikke noen profet på Rennesøy, men ble stor i Stavanger.

Etter turen fikk vi en omvisning av Reidun Kyllingstad i den gamle ærbødige Sørbø kirke fra midten av 1100 tallet. Det er en flott liten kirke som er bygget på samme måte som domkirken i Stavanger. Det er mulig at den er satt opp av de samme arbeiderene.

Høgt og Lågt i Jæren Turlag takker for turen, og en spesiell takk til Anny og Reidun for turledelse og omvisning.

Turledere: Anny Hatlen og Ragnar Egeland.
Referat/Foto: Berit og Ragnar Egeland
 
Blåtur: Sandtangen - Midgardsormen 08.02.2020
Årets Blåtur med Høgt og Lågt i Jæren Turlag ble en våt og forblåst affære. Ruten ble avslørt kl. 10.00 og var planlagt fra Sandtangen over Midgardsormen og med en liten runde i Njåskogen.

Til tross for dårlig vær møtte 22 deltakere opp for å bli med Ragnar Egeland og Gro Mabel Anda på tur. Vi var 24 personer totalt.  De fleste var gamle kjente, men det var kjekt å se at nye deltakere også finner veien til turene våre.

Ragnar vikarierte som turleder for oppsatte turleder Anne Grete Tjemsland som dessverre måtte melde avbud.

Turlederne informerte kort om turen før vi satte kurs mot Sandtangen over den nye flotte broen i retning Klepp. Etter å ha rundet holmen ved trimapparatene tok vi stien inn i skogen for å være mest mulig i le for vind og regn.

På tross av været så folk ut til å kose seg på tur. Humøret var på topp og drøset gikk høyt da vi travet av gårde på grusstien. Det skulle mer til enn litt vestlandsvær for å ødelegge denne opplevelsen. Det var en frisk gjeng som var på tur.

Selv med godt humør og gode klær hadde vi få stopper. Dette for å unngå å bli for kalde. En liten rast ved Skjærpesteinen ble det, og vi tok oss også tid til å gå ned til plaketten av Olav Tryggvason. Der kunne man lese om sagnet som sier at han var født på Lalandsholmen. Dette er mer eller mindre en myte og det finnes flere versjoner av historien.

Så bar det i vei over Midgardsormen. Den 230 meter lange broen er et flott skue og konstruert slik at den tar hensyn til fuglelivet og glir elegant inn i terrenget. Vel over passerte vi den flotte gapahuken som var planlagt å være dagens kafe. Før det var aktuelt, gikk vi runden i Njåskogen slik at vi hadde korteste distansen av turen igjen etter måltidet.

Runden i Njåskogen er ca. 2,5 km lang og tar ca. 40 minutter å gå. Vi gikk øvre del mot Bryne og returnerte til gapahuken langs Frøylandsvatnet. Underveis kunne de som deltar i Klepp Toppturer20 logge inn et punkt.

Inntak av næring er som regel høydepunktet på turen. Det var også tilfelle denne gang. Deltakerne var meget fornøyd med å kunne sitte under tak å se været som herjet på utsiden. Gaute Klepp informerte om appen som brukes for å logge topper i Klepp Toppturer20, og Ragnar Egeland informerte om kommende Høgt og Lågt turer og om nærturene.

Gode og mette, men litt kalde returnerte vi tilbake til bilene igjen. Turen er ca 12.5km.

Turledere: Gro Mabel Anda og Ragnar Egeland.
Foto/referat: Berit Egeland, Gro Mabel Anda og Ragnar Egeland

Førjulsfest Jæren Turlag 5 års jubileum 22.11.2019
Fredag den 22 november arrangerte Jæren turlag årets førjulsfest. Turlaget har femårs jubileum i 2019 og da var det på sin plass å stelle i stand litt ekstra.

Gjestene ankom til stemningsfull taffelmusikk av Børge Ravndal i en atmosfærisk Lensmannsløe som var pyntet til fest. 60 turglade deltakere møtte opp for å tilbringe noen hyggelige timer sammen.

Taffelmusikken tok brått slutt og vi ble kastet inn i en eventyrvise med nisser, tusser, troll og slikt. Da purka og huldra hadde flydd sin vei ledet kveldens konferansier eller vertinne Liv Klepp oppmerksomheten over til Anne Katrine Lycke fra Stavanger Turistforening.

Anne Katrine tok utgangspunkt i turglade folk på Jæren og hvordan Jæren Turlag i løpet av fem år hadde vokst til et komplett turlag med tilbud til noen og enhver. Hun frembringet også en skål til frivillige i laget.

Neste mann ut var turlagets formann Arnfinn Særheim. Han har vært med helt fra starten og var veldig fornøyd med hvordan laget hadde utviklet seg gjennom disse fem årene.

Så var det tid for kveldstur. Turleder var Odd Inge Worsøe som er en kjent figur i Stavanger Turistforening både som fotograf og turleder. Han tok oss med på en vandring i landskapsvern områder i distriktet. Som deltakere ble vi denne gang sittende mens Odd Inge med bilder geleidet oss gjennom Dyraheio til Strandalen, forbi Trollgarden i Vormedalsheia, gjennom Lusaheia til Melands Grønahei og ikke minst gjennom deler av Frafjordheiane og Setesdal vesthei – ryfylkeheiane landskapsvernområde. Heldigvis var noen smarte nok til å forkorte dette til SVR. Odd Inge takket for turen med noen flotte stemningsbilder.

Introduksjonen til mat var en rungende flott kaffevise av Gaute Klepp, som ble avsluttet med allsang.

Som vanlig er folk sultne etter en tur. Kveldens meny var smørbrød levert av Jærbuen på Nærbø. Det som fikk ekstra stor oppmerksomhet, var de to flotte jubileumskakene av typen marsipan. De så gode ut, var et yndet fotoobjekt og smakte godt.

Kakene var litt forsinket så da ble det quiz med Tormod Bjørsvik mens vi ventet. Beste lag hadde 40 poeng som var nesten full pott og kunne dermed innkassere en pose twist som gevinst.

Mens noen fremdeles spiste kake dukket plutselig Arne Bjarne fra Stangeland opp. Vanligvis er han opptatt med storslåtte internasjonale saker, men tok seg denne kvelden tid til å avlegge oss en visitt. Bekledningen var på topp og heldigvis passet han på å jevnlig heise opp stillongsen slik at den ikke falt ned. Det hadde tatt seg ut. Det var sang og sprell med hint til frivillige i turlaget. En hel sang om turen i Gloppedalen kunne han også frembringe.

Arne Bjarne er selvfølgelig Børge Ravndal som utviklet figuren gjennom sitt arbeid innen psykiatri, og som han fremfører i mange sammenhenger.

Som vanlig ble alle frivillige hedret med blomster. En ekstra heder fikk Isak Haddeland for sitt engasjement i Jæren Turlag. Han var med på oppstarten, er pådriver angående merking av turer i Hå og er også turleder på nærturer. Velfortjent.

Så var det Basar. Flotte gevinster produsert eller kjøpt av frivillige ble loddet ut. I tillegg ble vi sponset med kake fra Coop Nærbø, gavekort til Westernbyen fra Jærbuen, kopp fra Trykkforalle og sportsartikler fra Magneten Sport Ålgård.

På slutten av kvelden var det rom for en overraskelse. Siden det var en jubileumsfest fremskyndet turlaget turprogrammet for 2020 slik at det ble tilgjengelig for deltakerne på festen. Ragnar Egeland informerte kort om turprogrammet, før vi avsluttet med å synge "Gud signe Noregs land" av Arne Garborg.

Jæren turlag takker alle fremmøtte og ønsker velkommen på tur i 2020. 

Bilder: Berit Egeland, Ragnar Egeland og Odd Inge Worsøe

Storrsheia 02.11.2019
8 fra Nærbø. Det var meldingen som kom fra Liv Klepp som på Høgt og Lågt turene trofast møter opp på Nærbø for å passe på at alle får skyss videre. På parkeringsplassen ved Storrsheia var det allerede en del folk da vi ankom, og flere ble det. Det var vind og bitende kaldt, men 32 stk. inkludert turledere tok fatt på årets siste tur som gikk til Vardafjellet.

Gruppen bestod av de som vanligvis stiller til start pluss noen av veteranene i Høgt og Lågt og så var det kjekt å se at noen nye fjes hadde funnet veien til oss.

Turleder Helge Storhaug ledet gruppen først gjennom skogen ved E39, så broen over elven før vi krysset Uadalen for å ta fatt på Grøntofjellet. Nå var ingen kalde lenger. Man ble rett og slett nødt til å lette på bekledningen.

Oppstigningen gikk opp ryggen nord for Mauradalen. Tempoet var greit, og alle holdt følge. Det var også innlagte pauser underveis. Øverste del mot Vardafjellet gikk i terreng siden denne delen ikke er merket. Når vi nærmet oss toppen, ble vi eksponert for den kalde vinden igjen. Dette førte til at vi tok matpausen litt nedenfor toppen mens det enda var mulig å sitte i le for vinden.

Siste stykket ut mot toppen går greit, men det blåser og er kaldt så oppholdet blir begrenset. Det obligatoriske familiebildet tar vi oss tid til før vi starter nedstigningen på nordsiden av Høgeknuten i retning Skjæveland. Vi er fort kvitt den kalde vinden og Helge legger inn noen stopp for å informere om omgivelsene.

Etter å ha passert Stakkarskaret tok vi fatt på siste bakken opp mot flaten før Breiaskaret. På toppen kunne vi se ned til bilene. Siste nedstigning gikk på kanten av Strandopsa som er en bratt del av fjellet på utsiden av Breiaskaret.

Nå gjenstod det bare å Krysse Storrsheielven ved demmingen før vi entret E39 og returnerte til Bilene. Det var en meget kjekk tur. Terrenget er varierende, men det var greit å gå selv når vi gikk utenom stien. Noen våte partier var det, men mye bedre enn forventet.

Jæren Turlag takker for turen, og sier på gjensyn til neste år. Men vi er ikke helt ferdige enda.
Det gjenstår 2 nærturer. Den 27 november er det kveldstur ved Kalberg på Kvernaland, og 18 desember er det kveldstur i Hanabergmarka på Nærbø,

Turledere: Helge Storhaug og Berit Egeland.
Bilder/Referat: Berit og Ragnar Egeland

Foss Eikeland 12.10.2019
På tross av tvilsomme signaler fra værgudene møtte 13 humørfylte personer opp for å bli med på tur fra Foss-Eikeland til Stortofjellet i Melsheia. Turledere for dagen var Gaute Klepp og Kari Helleren Klepp som er for veteraner å regne når det gjelder å lede turer i Høgt og Lågt.

På veien tok vi turen langs Plassatjørn som er en sann perle i Bogafjell området. Det er absurd å tenke på at det tidlig på 2000 tallet var planer om å drenere denne tjørna til fordel for masseuttak. Heldigvis ble det dannet en aksjonsgruppe som klarte å forhindre dette.

Ruten i dag gikk på nedsiden av Bogafjell, Buggeland og over E39 broen. Nå var solen kommet frem og det var nødvendig å lette litt på antrekket før vi tok fatt på bakken i retning av Melsheinuten.

Etter en pause ved gapahuken på toppen tok vi fatt på oppstigningen til Stortofjellet. Stien opp så vel som ned var preget av de siste ukers nedbør. Gaute hadde i forkant funnet vei rundt de verste gjørmehullene noe som deltakerne satte pris på.

Etter å ha tatt det obligatoriske familiebildet var det tide med påfyll av næring. Siden været var noe ustabilt gikk vi helt bort til gapahukene rett ved parkeringsplassen i Melsheia. Her var området renovert med nye gapahuker og ny grus.

Første del av tilbaketuren gikk via Follamyr ned til Bråsteinvatnet og videre under E39. Siste del gikk gjennom Helgalandsmyra i Hundeskogen, via Eikelandsmyra og Fosseikemyra tilbake til parkeringsplassen på Foss-Eikeland. Takk til god veivisning av Magne Bråstein.

Høgt og Lågt i Jæren Turlag takker for turen.

Turledere: Gaute Klepp og Kari Helleren Klepp.

Referat/foto: Berit og Ragnar Egeland

Bjørndalsniba 14.09.2019
På grunn av store nedbørsmengder med påfølgende høy vannføring ble planlagt tur til Bjørndalsniba endret. Startstedet ble flyttet fra Herredsvela til Rånaheia ved Matningsdal. Det innebar at Bjørndalsniba ikke ble en del av turen, og at det ikke ble en topptur.  Men vi holdt oss i det samme området.

Med gode råd fra grunneier Kjell Matningsdal la 11 deltakere pluss to turledere av gårde mot Fjellgarden Homse. Været var overraskende bra med delvis sol, men man hadde hele tiden en følelse om at det ikke ville vare.

Terrenget er stort sett utmark, var lettgått, uten særlige utfordringer. De våteste partiene var det lett å gå rundt, men det var noen få unntak. Noen gikk sågar rett uti for å teste skoene sine.

Første severdighet på turen var en gammel boplass der en dame ved navn Tabitta bodde på 1800 tallet. Der var det også en vannkilde som har fått navn etter Tabitta. Plassen ble fraflyttet rundt 1870.

Turen gikk videre i varierende terreng i skyggen av en ny vindmøllepark som er under utbygging i dette området. Det bygges nesten helt inn til Bjørndalsniba.

Etter broen ved Bjørnsivatnet entret vi utkanten av skogen som strekker seg frem til den gamle garden Homse. Homse er egentlig et pent navn som betyr sjøen i den lille dalen. Dette fikk en helt annen betydning i 1979, og vitsene om stedet fortelles den dag i dag. Jeg skal ikke fortelle historien her, men legger ut et par linker nedenfor for de som er interessert.

Neste stopp på turen er Musaholå som er ca. 1 km sørvest for Homse. Holå er kjent for at familien Homseægro overvintret der etter at huset deres brant ned. Det sies også at et barn skal være født her. På veien dit er det vanskeligere å unngå de våte områdene.

Matpausen tok vi på tilbakeveien rett ovenfor Homse. Det var en velfortjent pause og nå var det jammen tid for mat. Vi hadde ikke før satt oss ned før regnet kom. Da var det bare å stable seg på bena og ta fatt på tilbaketuren som gikk den samme veien som vi kom.

Jæren turlag takker for turen.

Turledere:  Arnfinn Særheim og Ragnar
Foto:           Berit og Ragnar Egeland

Madland 10.08.2019
Med kraftig tordenvær som innledning, så det en stund stygt ut for gjennomføringen av august turen til Høgt og Lågt. Sikkerheten til deltakerne kommer alltid først. Heldigvis bedret været seg slik at de 10 oppmøtte deltakerne kunne ta fatt på turen. Vi var 12 totalt. Startpunktet var parkeringsplassen på Slettabø ved Madland.

Turleder var Anne Grete Madland Tjemsland som er oppvokst i området og er aktiv i tilrettelegging for turer og friluftsliv i Madlands området. Sammen med Odd Gjesdal har hun også stått for mye av merkingen av stiene. Med seg hadde hun turleder 2 som var Gro Mabel Sele Anda.

Første stopp var husmannsplassen på Lomsvig ved Mjåvatn. Dette var et gammelt Jærhus som preges av hærverk og er i ferd med å forfalle. Huset ble bygget i slutten av 1800 tallet av Torger S Madland, men eies i dag av Stavanger kommune som må sies å ha et meget avslappet forhold til vedlikehold.

Turen fortsatte videre inn Gloppedalen langs Gloppevatnet med Gloppenuten ruvende på høyre side med sine 630 høydemeter. Stien var av stein og var blitt glatt og sleip av regnværet, så her måtte konsentrasjonen være på topp.  I enden på Gloppevatnet kom vi til en solfylt eng som er en av mange idyller i dette området. Med en fin badestrand er dette er en perfekt plass for å slå opp telt.

Etter en liten pause tok vi fatt på den siste strekningen langs Gloppeåna. Nå bar det mot målet på turen som var en gammel gjeterhytte i Nordre Tverrlia. Hytta ble først bygget i Maribakken og ble flyttet til dette stedet i 1967 av Rolf Madland og broren Rasmus. Det sies at gjeterhytta er hjemsøkt av spøkelser, men de var fraværende da vi var på besøk.

Etter å ha inntatt det vi hadde med av mat og drikke returnerte vi til parkeringsplassen på Slettabø samme vei som vi kom.

Før vi avsluttet turen ledet Anne Grete turfølget opp til Slettabø Garden som i sin tid tilhørte hennes familie. Dette er en tradisjonsrik gard som ble bygget i 1850. Garden er i sterkt forfall og vil kollapse om ikke en restaurering blir satt i gang. Eier er også her Stavanger Kommune som overtok garden begynnelsen av 1900 tallet av oldeforeldrene til Anne Grete. Stavanger kommune anskaffet bygningene i et ledd for å drive kraftproduksjon og viser ingen initiativ til å hindre forfall.

Det kan nevnes at Fortidsminneforeningen-Jæren ved Reier Carlsen har tatt Initiative til å finne en løsning som kan berge garden.

Turledere:        Anne Grete Madland Tjemsland og Gro Mabel Sele Anda.

Foto/Referat:   Ragnar Egeland

Elvestrøm rundt 08.06.2019
Junituren med Høgt og Lågt var denne gangen lagt til Løtoft og Elvestrøm. Løtopt og Elgjestraum Lokalt. Løtopt ligger ca 10 minutter nord for Sokndal. Denne gangen hadde vi selskap av deltakere fra Dalane turlag. Veldig kjekt. Like kjekt var det at været hadde endret seg fra meget utrivelig til bra. Det var stort sett opphold med litt sol av og til.

Turleder var Arild Aamodt som er lokalkjent i området og arrangerer mange turer selv. Han startet med å lede gruppen på totalt 18 personer opp mot Krossheia, som er en rute han selv har merket med nødler og blå maling. Ved å ta denne ruten unngår man den ulente stien i Rossdalen samt kryssingen av Langmyra som har gitt mange turgåere våte opplevelser. Rossdalen og Langmyra er den offisielle ruten, men jeg anbefaler å ta stien om Krossheia neste gang.

Krossheia bød på et imponerende terreng og flott utsikt. Snudde man seg i riktig retning unngikk man også å se vindmøllene som påtrengende roterte i det fjerne.

Vi passerte Perasteinen og fortsatte ned til Hølen der vi tok den første kaffirasten.  Hølen er en idyll som bare må oppleves. Her var det mange kamera i sving. Alt fra profesjonelle speilrefleks kamera til profesjonelle telefoner. Det ble etterhvert mange idyller å ta bilder av, og det tok vi oss tid til.

Arild kunne fortelle at Hølen var et knutepunkt i gamle dager med et stamphus der man stampet (tovet) ull til vadmel. Som kjentmenn flest hadde Arild mange historier, som den om Endre som hadde satt opp et kvernhus på en annen manns eiendom og måtte stille på tinget. Motparten stilte med mange advokater, mens Endre tok med seg Presten. Det hjalp vist for han fikk beholde kvernhuset så lenge han levde.

På vei fra Vassenden til Forefjellet tok vi en liten omvei til en husmannsplass som lå litt høyere oppe i terrenget. Dette var nytt for deltakerne fra Dalane turlag også. Fra Forefjellet gikk turen ned Bakkjen til Elgjestraum og den ikoniske steinbroen. Nå var det tid for en pust i bakken og innta det en hadde med seg av mat og drikke.

Under matpausen ble vi overrasket av et kulturelt innslag. Det var Gunnvor Hadland fra Dalane Turlag som leste dikt for oss. Fine ord til ettertanke for noen og enhver. Flott innslag.

Med ny energi tok vi fatt på en strevsom bakke opp til Upsene. Her var et steinhus som motstandsfolk hadde benyttet under krigen. Arild fortalte om angiveri og om motstandsfolk som sprang mens kulene fløy rundt ørene. Alle kom heldigvis uskadd fra denne hendelsen der yngstemann var bare 17 år.

Etter å ha tatt oversikts bilder av Elgjestraum fra Hommaknuten gikk turen ned via Store Åmdal til det gamle Skolehuset. Her var det mulig å ta en titt på den nye broen som ble ferdig til påske. Interessen for dette var liten, så vi gjorde oss klar til det alle hadde ventet på. Pinnebroen, som nå var mellom oss og parkeringsplassen. Nervøs latter kunne høres flere steder. Noen hadde god balanse, mens andre skulle ønske de hadde det. Alle klarte seg godt over og var kjempefornøyd med en vel gjennomført tur.

Turen varte rundt 5 timer og var ca 10.6km lang.

Turleder: Arild Aamodt og Ragnar Egeland
Foto: Ragnar og Berit Egeland

Skåpet 11.05.2019
Turen til Skåpet starter egentlig med en lang kjøretur gjennom Espedalen som må sies å være verdt turen i seg selv. Været var oppmuntrende med sol stort sett hele tiden. Dette hadde en positiv innvirkning på et muntert turfølge som la av gårde innover dalen.

Stien inn til Skåpet er god i begynnelsen, men blir fort steinete og vond og til dels vanskelig. Her er det bare å ta tiden til hjelp så vi kommer oss trygt opp på myra. Her er det mye lettere å gå, og man får anledning til å nyte naturen rundt seg.

Etter litt stigning i slutten på stien var vi fremme ved Skåpet. Heldigvis for nå hadde de fleste behov for påfyll av næring.

Mat og drikke ble inntatt mens vi koste oss i solveggen på hyttene. Det ble også servert banankake. I løpet av rastepausen benyttet Liv Klepp anledningen til å reklamere for neste nærtur som går langs Bratlandånå på Varhaug 29. mai.

Gode og mette på mat og informasjon tok turfølget på 26 personer fatt på tilbaketuren samme vei som vi kom.

Jæren turlag takker for turen, og vil gi en honnør til turdeltakere som er villig til å gi en hjelpende hand når det trengs.

For de som har lyst på mer tur til Skåpet, kan vi tipse om at Stavanger Turistforening 60+ arrangerer overnattingstur 19. Juni.

Turledere/Foto/Referat: Berit og Ragnar Egeland

Kleivadalsrunden 06.03.2019
Aprilturen til Høgt og Lågt Jæren Turlag var en stor runde rundt Kleivadalsvatnet ved Øvre Hetland. Omslaget i været indikerte at nå var det vår på alvor. Allerede før start måtte flere deltakere justere vinterbekledningen til en litt mer sommerlig versjon.

Det var kjekt å se mange nye fjes. 31 deltakere fulgte turleder Helge Storhaug opp den skogkledde lia til den gamle garden Lundekvammen. Helge har vært turleder i Stavanger Turistforening i mange år, og det var flott at han var villig til å bidra for Jæren Turlag også.

Etter en god rast i flotte omgivelser på Lundekvammen, fortsatte turfølget vestover til Myrland som er det vanligste stedet man starter når man går opp til Vårlivarden. Denne var ikke en del av turen så den ble bare beskuet nedenfra, mens vi klatret nordover opp lia mot turens høyeste punkt. Her var både bratt og litt vanskelig å gå.

Dette ble fort glemt da vi nådde naturens flotteste restaurant. På et flatt parti ca. 100 meter fra toppen stod en stor og ærbødig eik. Her fikk kropp og sjel en lang hvilepause. Med en hyggelig vårsol og en meget behagelig temperatur, slappet vi av og inntok det vi hadde med oss av mat og drikke.

Med ny energi ble siste del av bakken forsert. Deretter gikk turen vestover igjen via utsikten over Kolatjørna og langs bekkefaret fra Kolatjørna til Kleivadalsvatnet.

Siste etappe ble tilbakelagt langs grusveien på nordsiden av Kleivadalsvatnet.  Etter å ha utfordret balansen langs bekkefaret var det greit med en lett tilbaketur til parkeringsplassen.

Turledere:                           Helge Storhaug og Ragnar Egeland
Referat og foto:                  Berit og Ragnar Egeland.

SELE HELLESTØ 09.03.2019
Imponerende 31 turdeltakere møtte opp på Elveneset for å bli med Høgt og Lågt/Jæren Turlag på fellestur mellom Bore/Sele og Hellestø. Vi var 33stk totalt, og det var kjekt å se flere nye fjes. Turleder Mabel Anda hadde i forkant lovet en forfriskende strandtur, og det løftet ble holdt og vel så det. For friskt var det og friskere ble det. Dette ødela imidlertid ikke humøret og pågangsmotet til deltakerne, selv om det ble noe kaldt til slutt.

Etter litt generell informasjon og introduksjon av turleder to Anne Grete Madland Tjemsland, startet vi opp med å forsere hengebroa over Figgjoelva. Broa svaiet og gynget kraftig når så mange skulle ta seg over på en gang. Dette ble en ubehagelig opplevelse for noen.

Med Feistein fyr i øyekroken, travet vi nordover i sanddyner og på rullesteinstrender. Været forverret seg, men enkelte var enormt stolt av å ha våget seg ut i et slikt ufyselig vær.

Ved Tangarstø kjent som Sele havn ble det stopp ved de flotte og fargerike naustene. Mabel er lokalkjent og kunne fortelle at Sele havn er den mest maleriske havnen på Jæren. Vi fikk også høre om alle gravrøysene på Sele, og spesielt om den fem meter høye gravrøysen Tangarhaug fra bronsealderen. Det ble tid til en kjapp tur opp på Tangarhaug før turen fortsatte.

Dramatikk har det vært mye av på Jæren. Med lyden av dønningene som slo inn på stranda fikk vi høre om skipet Topeka som forliste etter krigen i 1945. Skipet var på vei fra Stavanger til Sverige for opphugging. Man kan bare tenke seg dramaet mannskapet må ha opplevd. Heldigvis ble alle fem om bord reddet via line inn til Land.

Mat og drikke ble inntatt i tre gapahuker på Hellestø. Disse er donert av Olav Stangeland.

På grunn av været droppet vi turen til annonserte "dødsstjerna" og gikk samme vei tilbake til bilene.

Tilleggsinfo: Topeka var en tysk fraktebåt som skulle frakte sement og materialer til Narvik. Den ble senket nord for Sandnessjøen 4 oktober 1943 av fly fra USS Ranger. Kaptein Kristoffer Thoresen og to marinegaster ble drept i angrepet.

Turledere: Mabel Anda og Anne Grete Madland Tjemsland.
Foto: Mabel Anda og Ragnar Egeland
Referat: Ragnar Egeland

Blåtur: Melsvatnet via Lyngaland til Hadland 09.02.2019
13 deltakere møtte opp for å bli med turleder Anne Reidun Garpestad på tur. Vi var 14 totalt.

Innledningsvis ble det informert om at Jæren turlag vil følge Stavanger Turistforening når det gjelder betaling. Etter Stavanger Turistforening sitt årsmøte 4 april, vil alle turer i Jæren turlag koste kr. 40,- for ikke medlemmer. Medlemmer betaler ingenting siden de allerede betaler gjennom kontingenten. (Nærturer er gratis for alle).

Som med alle blåturer lurte deltakerne på hvor turen skulle gå. Noen tippet en lokal rundtur i Bryne, men slik ble det ikke. Dagens tur gikk fra Melsvatnet via Lyngaland til Hadland og tilbake til Melsvatnet igjen. Turen er beskrevet i Stavanger Turistforening sin årbok Te’ Jærs https://www.stf.no/artikler/nyheter/4801-te-jrs-ny-turbok-om-jren/

Utrolig nok viste værgudene seg fra en meget sympatisk side, så det var en fryd å være ute på tur.

Anne Reidun er lokalkjent i området og kunne bidra med mye informasjon underveis. Fra hustufter og gravrøyser på Lyngaland til generell geografisk orientering.

Underveis kom vi overraskende på et par rådyr som virkelig ble overrasket og satte i firsprang over marka. Vi fanget også oppmerksomheten til noen jærske sauer, mens vi travet langs Hadlandsvegen.

Maten ble inntatt i stekende solskinn nedenfor Hammeren.

Med ny inntatt energi gikk turen videre over til Ålgårdsvegen, og tilbake til Melsvatnet. Der avsluttet vi runden rundt vannet under oppsyn av en høytsvevende ørn.

Turleder: Anne Reidun Garpestad og Liv Klepp
Foto/referat: Berit og Ragnar Egeland

Hyggekveld 23.11.2018
I kjent stil ble Hyggekvelden med Høgt og Lågt avviklet i Lensmannsløa på Varhaug. Gjertrud Edith Hobberstad kunne ønske velkommen til 38 personer til denne tradisjonelle førjulskosen. Gjestene ankom til taffelmusikk av Liv Klepp.

Nytt for året var at arrangementet ble arrangert av Jæren Turlag og var åpen for alle. Den største endringen var nok at Liv Klepp denne gangen satt i salen, og ikke ledet kvelden. Men Gjertrud var en meget god vertinne som loset kvelden trygt i havn i tradisjonell stil.

Først ute på det oppsatte programmet var Hild Sørby som holdt et foredrag om Jærmalerne, som hun også har skrevet en bok om. Hun var engasjert og viste bilder som var imponerende selv med prosjektorer med dårlige farger. Foredraget var så interessant at ingen husket å ta bilde. Det ble kluss med lyden så hun gjennomførte foredraget uten lydanlegg. Årsaken var at batteriet i mikrofonen var tomt etter 2 minutter.

Neste ut var "Dag og Stasjonsongane" med Jærske viser som var skrevet og fremført på en folkelig måte. Alle har vel opplevd unntakstilstanden i huset når "Mor har forening".

Så ble det mat. Smørbrød fra Skretting på Varhaug ble satt til livs, mens drøset gikk. Måltidet ble avsluttet med fantastisk gode fløteruller. Kvelden fortsatte med allsang, med Liv på pianoet. Hun slapp ikke helt unna.

Sjur Håland fortsatte med et kåseri som tok for seg Jæren i et perspektiv der det var rom for både humor og alvor. Samme hvor i verden han er, kan ingenting måle seg med den følelsen han får når han kommer heim til Jæren igjen.

Da var tiden kommet for kveldens hovedperson. Liv ble hedret for sin innsatts med Høgt og Lågt gjennom alle år. Hun fikk blomster og bok om Jærmalerne som var skrevet av Hild Sørby. I tillegg fikk hun flott glasspynt fra det gamle styret i Høgt og Lågt. En takk for det gode samarbeidet i alle år.

Det må nevnes at Liv fremdeles er aktiv i Jæren Turlag og bidrar på andre arrangementer som kom deg ut dagen med Barnas Turlag i tillegg til Høgt og Lågt.

Som vanlig ble turledere og arrangører hedret med en rød rose hver. Nytt for dette året var at det gjaldt alle turledere i Jæren Turlag, inkludert Barnas Turlag. Nå var det få representanter fra de andre gruppene, men vi får håpe dette endrer seg til neste år. Rose og heder fikk også Astrid Nærland og Anny Svela for god hjelp på kjøkkenet.

Deretter presenterte undertegnede turprogrammet for 2019. Det er et variert program, der halvparten av turene er enkle uten krevende høydemeter. Så det skal være mulig å gjennomføre mange av turene selv om man ikke har den kapasiteten man en gang hadde.

Berit Egeland arrangerte en Quiz med en ny vri. Dette så ut til å engasjere siden det var inkludert lurespørsmål som var vanskelig å oppdage ved første øyekast. Diskusjonen er nok ikke slutt enda.

Etter kveldens siste allsang ønsket Gjertrud alle vel hjem.

Hyggekveldkomiteen takker for en fin kveld og ønsker alle velkommen igjen til neste år.

Referat: Ragnar Egeland

Foto: Berit Egeland,Gjertrud Edith Hobberstad og Ragnar Egeland.

Ogna – Sirevåg 10.11.2018
På årets siste tur med Høgt og Lågt, fikk værgudene vist frem det de hadde av dårlig vær. På tross av dette kunne turlederne Terje Helleren og Randi Otterlei Malmin ønske 17 deltakere velkommen til turen med utgangspunkt på Ogna.

Opplagt satte turleder kursen mot Sirevåg på Nordsjøvegen som er det gamle jernbanesporet. Vi hadde ikke gått langt før vi ble ført inn på et sidespor for å se den nyoppdagede trollpikken på Ogna. Noen stor respons ble det ikke, og jeg tviler på at den vil få noe mer omtale i media.

Inne i Sirevåg traff vi på Lørdagsgruppen til Stavanger Turistforening, som gikk nesten den samme turen som Høgt og Lågt. Det var mange kjente og hyggelige fjes for de av oss som går tur med Turistforeningen. Flere fra den gruppen deltar også på Høgt og Lågt sine turer når det passer slik.

Fra Sirevåg gikk turen tilbake og videre mot Brusand. Noen deler gikk også langs sjøkanten der vi var vitne til et opprørt vått element. På vei til den tiltenkte matpausen, inn forbi Laugaberget passerte vi en "Steinsau". Terje supplerte med historier, om de områdene vi vandret i.

Etter pausen gikk vi en rundtur til Brusand, opp på Varden og tilbake til bilene på Ogna. Det regnet stort sett uten opphold. Dette er forhold som er et mareritt for den som har ansvar for å ta bilder. Mange ble våte og kalde underveis. Dette førte til at noen tok en kortere tur, men de fleste fullførte hele turen.

Turledere:       Terje Helleren og Randi Otterlei Malmin.
Foto:                Kari Helleren Klepp.
Referent:         Ragnar Egeland.

Kyrkjevegen Bjerkreim – Helleland 13.10.2018
Gaute Skretting kunne ønske 13 turgåere velkommen til tur på den gamle presteveien fra Bjerkreim til Helleland. Været var ikke så aller verst, og humøret var på topp.

Det første vi ble opplyst om var at det nå var pub i Bjerkreim. Laksebørsen var navnet og er nærmeste nabo med kirken. Dette hadde ført til noen rystelser i bygda, men det ser nå ut til å gå greit.

Vi gikk på grusveien på vestsiden av vannet Berse mot det planlagte stoppestedet Åsen. Naturen var flott, og høstfargene var fine. Vi passerte Kalvåsen, der vi ble informert om at det var mye hjort.

Vel framme ved Åsen var det tid for nistepakken i en ny flott restaurert løe som var satt opp etter den gamle grinda byggestilen. Vi fikk høre historien til løa, og om restaureringen.

Gaute fortalte mange historier gjennom hele turen. Å du som han kunne fortelle. Det kunne blitt en hel bok av det. Vi fikk høre om Ane med fergen, prestevegen som ble til postvegen, om slekter som delte på lensmannsembete og konfliktene dette medførte, "Pilt Ola" som skulle gå til Amerika, men måtte snu ved Beringstredet, Hvordan kirken ble en realitet og hvordan byggestilen oppstod. Stabbestein var også noe alle burde vite hva er.

Best var nok historien om den gamle båten på Ørsdalsvatnet som rundt 1900 tallet ble slept fra Egersund til Ørsdalsvatnet på den gamle hovedveien. Det var i utgangspunktet en stri affære, men motivasjonen steg raskt når det ble lovet gratis brennevin. Noen tok til seg litt for mye av "godene" og måtte være om bord under resten av slepet.

Sjokket var stort da båten sank under sjøsettingen på Ørsdalsvatnet. Dette til stor fortvilelse for Bjerkreimsbuen. men båten spratt opp igjen som en kork til stor jubel, noe som skal være veldig uvanlig for folk som kom ifra Bjerkreim.

Gode og mette etter at maten var inntatt, var vi igjen klar for tur. Nå ble det litt endring på turen. Vi fortsatte videre mot Helleland. Først ned til Tveita, så forbi Brynneslandsvatnet og opp til flaten med kløvsteinen. En svær stein som ser ut som et fjell.

Nedenfor så vi gården på Gåshus som ligger rett ovenfor Helleland. Her ble det gjort vendereis. Vi returnerte samme vei, men gikk på østsiden av Berse på tilbakeveien.

Turen var på ca. 15km og varte ca. 5 timer.

Turleder: Gaute Skretting og Egil Heigre

Foto: Kari Helleren Klepp + Berit og Ragnar Egeland

Referent: Ragnar Egeland

Dale Rundt 08.09.2018
På tross av dårlige værvarslinger og råd om å holde seg innendørs, stilte imponerende 19 turdeltakere pluss en hund opp for å bli med Høgt og Lågt/Jæren Turlag på tur. I tillegg viste værgudene seg fra en meget sympatisk side, slik at alle kriseplaner og reserve ruter ble forkastet.

Turledere for dagen var Anne Grete M.Tjemsland og Ragnar Egeland. Turen fulgte flere stier i området rundt Dale, og gikk gjennom et varierende terreng. Vi var både høgt og lågt for å si det slik.

Turen startet i Holmavika og gikk på mosegrodde stier mot Dale. Dette var et område som var ukjent for de fleste. Lenger fremme krysset vi veien og fortsatte på sjøsiden frem til Dale. Anne Grete var kjent i området og kunne derfor bidra med mye informasjon.

Vi fortsatte via kaien opp til gapahuken nord for området. Der tok vi oss tid til å innta litt energi og samle krefter før vi tok fatt på bakken opp fra Dalsvågen.

Det var bratt, noe som kjentes godt på pulsen. Brattere blei det opp steinura i Revsdalen.På toppen tok vi en velfortjent pause før vi gikk over skaret mellom Sørafjellet og Flatafjellet ned steinura til Dalevatnet.

Der inntok vi en velfortjent nistepakke i finværet, mens hunden Sara tok seg et bad.

Vi returnerte gjennom eikeskogen ovenfor Dale og gikk de siste hundre meterne langs Daleveien til Holmavika.

Turledere:  Anne Grete og Ragnar takker for turen. Det var en flott gjeng å være på tur med.

Referat: Berit og Ragnar Egeland

Tungenes - Randabergfjellet - Byfjorden 11.08.2018
Ei vandring på spissen av Jæren, Tungenes, gjev deg sterke naturinntrykk, og minner om historiske tider.

Turleiar for dagen Ragnar Egeland kunne ønska 32 opplagde turgåare og ein hund velkommen til  første tur etter sommaren. Alle kjende på at det var godt å koma i gang igjen.

Dagen var perfekt med strålande sol og vindstille.

Turen var ein  rundtur frå Tungenes Fyr, Holmaviga, Sandeviga, opp på Randaberg sitt høgaste punkt, Randabergfjellet og tilbake til fyret via Randabergbukta. Me gjekk for det meste  langs sjøen  på opprivne svaberg som var prega av naturkreftene gjennom mange tusen år.

Fordi at me  måtte halda blikket retta mot underlaget vart me oppmerksam på smådetaljer og mønstre i dette flisete og lagdelte råtafjellet. Mykje spanande å sjå.

Etter å ha passert Sandestranda og sette me kursen opp mot Randabergfjellet. På turen opp tok me i eit par etappar for å halda pulsen under kontroll. Vel oppe på toppen kunne me nyte ein flott utsikt så langt auga kunne sjå, samstundes som dagens nistepakke og kaffi kom fram. «Kan ein ha det betre?»

Medan me sat der vart me vitne til Polarskipet Maud som vart slept sørover. Målet for den er Vollen i Asker der den vart bygget i 1917.

Då me gjorde oss klar til å fortsetja kom der nokre regndråper. Det gjekk heldigvis fort over. På nedturen møtte me ein flokk forvitne dyr av typen får. Dei lurte nok veldig på kva slag gjeng me var. Vel nede ved Randabergbukta sette me nasen tilbake til Tungenes.

Tusen takk for ein flott gjennomført tur.

Turledere: Ragnar og Berit Egeland

Mågaknuten 13.06.2018
19 deltakarer møtte opp for å vera med på kveldstur til Mågaknuten i Gjesdal.

Veret var fint men litt kald vind hadde fått oss til å ta på oss ekstra med klede.

Kjentmann Svein Kåreson Søyland var kveldens turleiar for turgruppa Høgt og Lågt i Jæren Turlag.

Undervegs til Mågaknuten hadde han ei gullgruve med historier å fortelja frå sin eigen oppvekst og familie. Om korleis gardane vart plassert for at det skulle vera enklast mogleg for bøndene.

Det vart og fortalt korleis ting i naturen var med å gi namn til områda rundt. For eks.: steinen Galten ga namnet til Galtavatnet, Galtabakken osv.

Bannemyr var ei ujamn myr med mange tuer og stein som var vanskeleg å slå. Dette førte til mange stygge gloser som då ga namnet til myra.

Eplemat var visst ei delikatesse på Søyland som vart servert både til bryllaup og kvardag. Den var laga av ein type potet (eple) stappa med mjøl og anna i.

Vel oppe på toppen av Mågaknuten var ei fantastisk oppleving. Dei flotte viddene, mange vatn og fjella i horisonten sette seg for alltid i minnet.

Det viste seg at Låglia ikkje låg langt unna Mågaknuten. Om vinteren var det og veldig flott å gå på ski overalt her. Nistemat og kaffi smaka godt og det tradisjonelle familiebilete teke.

Turen tilbake gjekk utanom stien litt nord for der me kom frå. Litt vanskeleg å gå men flott utsikt og fint terreng vart betaling for strevet. Etter nesten 3 timar var me tilbake ved bilane.

Turleiar: Svein K. Søyland

Referent: Liv Klepp/Ragnar Egeland

Lædre - Mong 12 mai 2018
30 turgåare møtte opp på Lædre sør i Eigersund for å gå tur til Mong og vidare til Kviksviga. Været viste seg frå den beste sida med solskin og lite vind. Turleiar Gaute Klepp ønska velkommen og informerte litt om vegen me skulle gå. Dette er ein del av Dalane kyststi som er under planlegging.

Turen gjekk i variert terreng, frå utmark, våtmark, kystlandskap og kulturlandskap. Etter ein time kom me fram til Mong, ei idyllisk perla. På svaberget ned ved sjøen tok me første rast, der det gjorde godt med mat og drikke. Etterpå var det å knipsa det tradisjonelle familiebildet.

Så var det å ta føtene fatt i retning Kviksviga. På denne strekninga var terrenget mykje meir krevjande med klatrepartier, så nokre av deltakaren valte å ikkje gå heilt fram. Dei unna seg ein deilig siesta. Lufta føtene og turka sko og sokkar.

Dei som var med heilt fram til Kviksviga fekk oppleva ein ny fin idyll, der meir mat og drikke på svaberget rundt ei gamal hytte smaka godt. Tilbaketuren gjekk den same stien men likevel med nye synsinntrykk. Til og med "gauken" med sine ko-ko kunne me høyra fleire stadar.

Etter mykje frisk luft, sol og nye naturopplevingar var me tilbake i Lædre, der me starta. Turen var av det lengre slaget. Den varte i nesten fem timar og me gjekk heile 12.25km. Turleder sa at når me køyrde langt, sko me og gå langt.

Ein deltakar takka turleiar for turen og Ragnar Egeland informerte om neste tur, ein kveldstur, onsdag 13.juni.

Turleiar: Gaute Klepp og Kari Helleren Klepp.
Referent: Liv Klepp.
Foto: Kari Helleren Klepp.
​​​​​​​Supplerande foto: Berit Egeland.

Oltedal – Uburdhedlaren 14.04.2018
Dagen kom med varmt, fint vær og 35 turgåere hadde møtt opp for å vera med på turen til Uburhedlaren. Turistattraksjon i Oltedal.Før me la av garde informerte turleiar Ragnar Egeland litt om korleis namnet Oltedal hadde vorte til. Oltedal betyr Svanedal.

Me fekk så høyra historia om 3 brør som starta Oltedal Væveri som seinare fekk namnet A/S Svanedal Ullvarefabrikk. Etter kvart utvikla det seg ein konflikt på Svanedal som førte med seg at Gjesdal Spinneri blei etablert i regi av fagbevegelsen og arbeidarbevegelsen.

Ragnar fortalte også korleis Oltedal Kraftverk som etter mykje om og men blei etablert av Stavanger kommune i 1909 for å skaffa straum til byen. Turbinane i kraftverket blei sprengt av norske soldatar i 1940, men blei bygget opp igjen same år. Ein av turdeltakarene hadde kjennskap til ein av personane som deltok i reperasjonen av kraftstasjonen.

Så bar det i veg til dagens hovudmål «UBURHEDLAREN». Vegen opp var ganske vanskelig og kronglete. Her hadde det i april 1940 opphalde seg 80 personar i 3 dagar.

Litt informasjon om løene ved Trongasteinen samt området rundt Ragstjødna , før me gjekk opp og såg på bombekrateret frå krigen rett nedfor Daurmålshammaren.

Nistepakka kom fram i idyllisk område i Vassbotn, ein gamal buplass. Heimturen gjekk langs Oltedalvatnet og inn til Øvre Oltedal. Gjennom Oltedal langs ein nydelig tursti ved elva.

Vel framme på parkeringsplassen takka ein av turdeltakarane for ein flott og gild tur.

Dagens turleiarar: Anne Grete Madland Tjemsland og Ragnar Egeland

Supplerande foto: Berit Egeland
​​​​​​​Referent: Liv Klepp
  
Mosvatnet Håfjell 10.03.2018
Turleiar Liv Klepp kunne i dag ynskje 33 turgåar (mange nye fjes) og 1 hund velkomne ved Gamlasmiå, bedriftsmuseet for Kvernelands Fabrikk.

Jostein Eide frå Kvernaland møtte oss der for å fortelja om Gamlasmiå frå 1879 som var starten på det eventyret som etterkvart har utvikla seg på staden.

Det vart produsert knivar,ljåar osv. og allereie i 1882 kom den første plogen. I dag er dette blitt til Kverneland Group med ein leiande internasjonal fullskala av landbruksmaskinar.

Turen gjekk så til Stemmen Park der det er trimapparater ,skatebane, plass for sandvolleybane og leikeplass. På fine dagar kan ein bade i Stemmen. Kvernaland omsorgssenter som kom i 2015, ligg og her. Takk til Jostein for gild visning.

Vidare så gjekk me avstad på grusveg og traktorveg gjennom byggjefelt og landbruksjord langs Frøylandsgarden og opp forbi Frøylandsfeltet via Dobleneveien til Mosvatnet ved Eikelandsmyrane. På denne strekninga møtte me på fleire glatte strekningar, men dei klarte med med stort hell.

Etter gange langs Mosvatnet og gjennom skogen kom me til ei fin strand. Her var det veldig fint, men i dag var det ein isande kald vind så matpausen vart ganske kort.

Gode og mette gjekk turen opp gjennom skogen til me kom til ei åpen mark som hadde både sol og god temperatur. Deilig. Troppa vart samla og nå var det toppen av Håfjellet som var målet. Der var det berre å nyta den fantastiske utsikten før me tok føtene fatt og gjekk tilbake til Gamlasmiå og bilane etter ein tur med nye flotte inntrykk ,fint ver og temperatur på pluss-sida.

Turen tok 3 timar og 10 minutt.

Turleiarar: Liv Klepp. Berit og Ragnar Egeland.

Referent: Liv Klepp

Blåtur til Hanabergmarka 10.2.2018
19 stk. møtte opp til den første turen som var ein Blåtur.
Ansvarlege for turen var Liv Klepp og Torbjørn Torland

Nærbø og omegn var dagens tur. Me starta frå parkeringsplassen på Motland skule og gjekk gjennom Nærbøparken som er ein fuglepark i Nærbø sentrum. Frittgåande påfugler, ender, gjess og forskjellige hønsefugler. Det var eit yrande liv og hanefar stakk hovudet fram for å sjå kven som var ute i så stor flokk.

Videre gjekk turen gjennom boligområde og opp til Nærbø Kyrkje som var ny i 2005. Me gjekk så gjennom Dalabekk med opparbeida tursti og friområde på sørsida av byggjefeltet Rosk og vidare til Kvia og Jærmusèet. Ein flott sitteplass med bord og benker innunder tak. Flottaste festplassen for turgåare. På toppen av det heile stilte turleiar med bollar, krem og jordbærsyltety. Mange fjåge fjes å sjå då.

Vel fornøgde la me avgarde til nye severdigheter. Gjennom Bondevennskogen, Hanabergmarka med krigsminner, kulturminner og gravhauger. På toppen av Hanaberget var det besøk i kommandobunkersen som var heller mørk. Me fekk ikkje lesa infoen inne på grunn av manglande lys. Siste mål var Audamotlandsgarden som tilhøyrer Jærmusèet. Tunet slik det ligg i dag er frå slutten av 1700-talet. Ny smie er under oppføring lik den som var frå tidlegare. Etter vel 3 timar var me tilbake til bilane etter ein forfriskande og fin tur med litt historie og oppleving av det jærske vidsynte landskap.

Referent: Liv Klepp

Del artikkel:
Del på e-post

Se også

Bli frivillig
Bilder fra 7-nutsturen 2022, fra Dale til Gramstad over sju topper. Frivillig, dugnad, drikkestasjon på Gramstad.
Bli frivillig
Bli medlem
Stranddalen turisthytte sommeren 2022.
Bli medlem