Moifjellet vindkraftverk er allerede vurdert og avslått, fordi de negative konsekvensene er for store for natur, landskap og friluftsliv. Likevel forsøkes det nå på nytt.
Publisert: 15. januar 2026 Skrevet av:
Odd Helge Løyning, fagsjef naturforvaltning i Stavanger Turistforening
Vi mener
KJENTE OG KJÆRE TURMÅL TRUET: Bildet er fra en fellestur som ble arrangert i regi av Stavanger Turistforening og Jæren turlag til Brusaknuten og Karten i fjor. Disse turmålene er igjen truet av vindkraftutbygging.Foto: Odd Helge Løyning
18. februar 2026 tar lokalpolitikerne i Bjerkreim igjen stilling til om vindkraftprosjektet på Moifjellet kan fortsette eller ikke. Prosjektet vil føre til en nedbygging av det siste store sammenhengende området på Høg-Jæren som er igjen. I området finner vi blant annet turmålene Brusaknuten, Karten og Synesvarden som er et av de viktigste friluftsområdene i regionen. Dette landskapet låner vi av kommende generasjoner.
Et viktig spørsmål er om våre etterkommere skal få oppleve Høg-Jæren slik vi, og generasjonene før oss, har gjort?
Odd Helge Løyning
Fagsjef naturforvaltning Stavanger Turistforening
Moifjellet vindkraftverk i Bjerkreim kommune ble første gang foreslått i 2009. NVE ga opprinnelig konsesjon, men Olje- og energidepartementet omgjorde vedtaket fordi prosjektet ville gi alvorlige og vedvarende konsekvenser for naturmangfold, landskap og friluftsliv. Nå har Statkraft, som både er pådriver og utbygger, valgt å børste støv av planene. De mener at kraftverket kan bygges fordi «ny teknologi og ny kunnskap» vil gjøre konsekvensene akseptable. I dag, etter nye høringsrunder og utredninger, har vi ny innsikt i konsekvensene av prosjektet, og disse fremstår som minst like alvorlige som forrige gang planen var aktuell og ble lagt bort.
Et økende press på norsk natur
Ifølge Statkrafts prognoser vil kraftbehovet øke i takt med elektrifisering av samfunnet. Det økende behovet er begrunnet med en forbruksvekst innen norsk industri, tjenester, husholdninger og som råvare i et stadig mer internasjonalt kraftmarked. For å redusere klimaendringene ønsker man også å redusere bruken av fossil energi, og fornybarbransjen tar til orde for at mer utbygging av landbasert vindkraft er medisinen.
Etter noen års pause, i påvente av et nytt regelverk, er nå nye vindkraftprosjekter satt i gang over hele landet. Mange av prosjektene er planer som tidligere har fått avslag, men som nå prøves på nytt. Etter det nye regelverket gis lokalpolitikken en avgjørende rolle for om et vindkraftprosjekt kan starte eller ikke. Enkelte prosjekter møter tidlig lokal motstand og stoppes før de i det hele tatt når kommunestyresalene, andre får politisk støtte, slik som for eksempel Moifjellet og Mellomstrand vindkraftverk i Bjerkreim og Time kommune.
Natur er ikke en utømmelig ressurs som vi kan forbruke hver gang nye behov oppstår. Naturverdier er uerstattelig, og grunnlaget for både livskvalitet, biologisk mangfold og langsiktig bærekraft. Når vi mangler gode svar på framtidens energibehov, må vi lete etter bedre, mer sammensatte løsninger. Mulighetsrommet er stort. Å bygge ned urørt natur med vindkraft i stort omfang framstår som den enkleste og minst gjennomtenkte måten å møte utfordringen på.
Status for Rogalandsnaturen
Urørt og intakte natur- og kulturverdier er forutsetningen for friluftslivet. Når vi bytter ut naturopplevelser, stillhet, artsmangfold og kulturhistoriske spor med støy og store tekniske inngrep, så forsvinner friluftslivets grunnlag. For det enkle, tradisjonelle friluftslivet er et vindkraftverk så godt som verdiløst.
Rogaland bidrar stort til norsk energiproduksjon, og har betalt en svært høy pris i form av nedbygd natur. Omtrent 90 prosent av vannkraftpotensialet er allerede bygget ut, og vi nærmer oss 300 vindturbiner fordelt på 18 vindkraftverk i fylket. Det som kjennetegner nesten alle disse kraftprosjektene er at de fører til store og irreversible landskapsinngrep, og at natur- og friluftsverdier går tapt i et tempo og et omfang som knapt har sidestykke i historien. Sammen med andre inngrep har denne utviklingen ført til at det ikke er noen områder som kan kalles villmark i Rogaland.
Vindkraftkommunen og de skjeve insentivene
Systemet legger til rette for at vertskommuner får store inntekter til kommunekassen, og noen arbeidsplasser, om man velger å tillate vindkraft i kommunen. Det er derfor ikke overraskende at enkelte kommuner velger å styrke egen økonomi med inntekter fra vindkraft. Ifølge NVE fikk omtrent 50 norske vindkraftkommuner utbetalt 332 millioner kroner i 2024. 40 av disse millionene får Bjerkreim årlig, og ytterligere 50 millioner kommer om Moifjellet vindkraftverk kommer i drift.
Med andre ord vil valget om å tillate et nytt vindkraftverk i egen kommune være lett om det kun baseres på økonomi.
Men så enkelt er det ikke. Både Bjerkreim og Time er kjent for vakker natur og har fantastiske friluftsmuligheter. Nå står vi foran et prosjekt som vil føre til en industrialisering av nesten 20 kvadratkilometer med urørt natur. Urørt natur som ligger i det siste store sammenhengende området av landskapstypen Høg-Jæren, en landskapstype som ellers har blitt nedbygd med vindkraft de siste 15-20 årene. Om prosjektet gjennomføres vil dette landskapet forandres for all framtid, og de svært viktige kultur-, natur- og friluftsverdiene vil desimeres. Konsekvensene vil bli dramatiske.
Det store valget
Kommunepolitikerne står derfor foran et stort og viktig valg. Et ja til vindkraft vil være et valg som fører til tapte verdier for mange generasjoner framover. Et lokaldemokratisk nei til vindkraft vil sende et viktig signal til dagens og framtidige innbyggere, og til utbyggere som kan tenke seg å prøve saken på ny, om at Bjerkreim verdsetter og verner kommunens gjenværende naturarv.
Dersom Moifjellet vindkraftverk realiseres, vil over 7 prosent av Bjerkreims areal være avsatt til vindindustri. Til sammenligning er bare 6 promille av kommunen vernet natur. Dette står i skarp kontrast til kommunens uttalte mål om å verne, restaurere og ta vare på naturen. Bjerkreim er landets tredje største vindkraftkommune, når er det egentlig nok vindkraft i kommunen?
UTBYGD: Her ser du Skinansfjellet-, Gravdal- og Bjerkreim vindkraftverk sett fra Moifjellet i retning Eigerøy fyr. Nå står mer av den uberørte naturen på Moifjellet i fare. Foto: Odd Helge Løyning
Når får prosjekter med alvorlige negative konsekvenser et endelig nei?
Statkrafts hovedargument for å gjenoppta planene er at ny teknologi og ny kunnskap skal gjøre det mulig å finne en løsning der fordelene overstiger ulempene. Dette argumentet er akseptert som grunnlag for ny konsesjonsbehandling. Likevel fremgår det, verken i søknaden eller i høringsmaterialet, hva denne teknologien faktisk består i, eller hvordan den skal redusere inngrep og konsekvenser. Dermed fremstår «ny teknologi og kunnskap» som tomme ord på et papir.
Du skulle tro at prosjekter med dokumenterte, alvorlige konsekvenser for natur og friluftsliv fikk et varig nei. Slik er det ikke. Systemet gir utbyggere mulighet til å komme tilbake gang på gang for å prøve å realisere de samme prosjektene.
Stavanger Turistforening mener at argumentene mot utbygging ikke svekket siden sist det ble forsøkt gjennomført, men tvert imot styrket. Arealinngrepene i fylket har akkumulert til enorme dimensjoner, naturen som er igjen er blitt sjeldnere. Høg-Jæren er blitt kraftig industrialisert på kort tid, og det siste store sammenhengende naturområde som er igjen er desto mer verdifullt.
Argumenter for å bevare natur- landskap- og friluftsverdier lar seg ikke alltid måle i kroner og øre. Rovfugl, truede landskapstyper, kulturhistoriske verdier og stillhet veier lett når de settes opp mot økonomiske gevinster. Samtidig kan ikke en lite bærekraftig kommuneøkonomi legitimere sløsing med natur.
Den 18. februar 2026 skal lokalpolitikerne i Bjerkreim ta stilling til Moifjellet vindkraftverk. Det er et valg mellom inntekter på kort sikt og langsiktig forvaltning av natur- kultur- og friluftsverdier. Stavanger Turistforening mener at dette valget allerede er tatt én gang, og at svaret fortsatt må være nei.
Moifjellet må forbli fjell, ikke industri.
Bakgrunn
Planområdet for Moifjellet vindkraftverk ligger sør i Bjerkreim kommune. For å kunne realisere prosjektet trengs det en anleggsvei. Underveis i planleggingen har man funnet ut at den eneste praktiske plasseringen av denne er i nabokommunen Time. Statkraft tok derfor initiativ til et nytt prosjekt i Time, kalt Mellomstrand vindkraftverk, der denne anleggsveien er hovedmålet. Planen inkluderer også to til fire vindturbiner i tillegg til det som er tenkt i hovedprosjektet.
Moifjellet og Mellomstrand vindkraftverk fremstår som ett sammenhengende vindkraftverk og er gjensidig avhengige. Det vil si at om en av kommunene sier nei til sitt prosjekt, så kan ikke det andre prosjektet gjennomføres.
Prosess
For å få bygget et vindkraftverk trengs det to tillatelser, en fra NVE og en fra politikerne i kommunen det gjelder. Hver for seg gjennomfører disse parallelle prosesser som strekker seg over flere år. Underveis er det godkjenningspunkter der både kommunen og NVE tar stilling til om prosjektet kan fortsette eller ikke.
NVE vurderer om et nytt vindkraftverk er samfunnsmessig rasjonelt, det vil si om fordelene er større enn ulempene. Temaer som blir vurdert er typisk naturmangfold, samfunnsinteresser, landskap, friluftsliv, kulturminner, støy, visuelle virkninger, samisk natur- og kulturgrunnlag, samt tekniske aspekter og kraftsystemets behov. Tillatelsen NVE gir kalles konsesjon.
Kommunen gir sitt ja, eller sitt nei, til et nytt vindkraftprosjekt. Dette er avgjørende for om vindkraftprosjektet kan gjennomføres eller ikke. Om kommunen er positiv kan utbygger og NVE starte med planleggingen, om kommunen er negativ må prosjektet legges bort.
Et ja fra alle instanser gir utbygger konsesjon og rett til å bygge kraftverket innen et gitt antall år. Når kraftverket er bygget gis det typisk rett til å drive det i 25-30 år. Før konsesjonstiden utløper kan den som drifter anlegges søke om en forlengelse av driften eller om en ny konsesjon. Det siste er ofte det mest praktiske fordi veger og landskapsinngrep allerede er på plass og kraftverket ellers ofte trenger en teknisk oppgradering.
Et nei, enten det er fra NVE, kommunen eller fra et departement, er ikke et nei for all framtid. I praksis ser man at et avslått vindkraftprosjekt lever sitt eget liv i det som oppleves som en evig runddans. Om et prosjekt får avslag dukker det ofte opp igjen i hendene på en ny utbygger, og prøves på nytt. Utbyggers håp er at NVEs vurdering av fordeler og ulemper skal få et positivt utslag denne gangen, -at det nye kommunestyret skal gi sitt ja, -og at den lokale folkelige motstanden har lagt seg.
